Noen i samme situasjon eller som kan gi råd? Deppa mamma

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal poste dette, og hvilke kategori dette hører under. Men jeg prøver her. 
Jeg har en jobb jeg elsker men som er krevende, spesielt i den situasjonen jeg står i nå. 
mitt barn har slitt med skole vegring og vi har gjort- og gjør alt for å få riktig hjelp. På toppen av det hele ble vi meldt til BV pga skole vegringen. Vi hadde 3 samtaler med BV før de henla saken. Men det trekkes jo ut i tid da de har mye å gjøre. Så de 3 møtene ble gjort på 11 uker. Henlagt og konklusjonen var at vi er gode, ressursterke, omsorgsfulle og reflekterte foreldre. 
Når dette var ferdig fikk vi korona. Helt tappet for energi. 
Jeg er en fighter som står på hele tiden. 
men har nå vært sykmeldt i 3 uker da kroppen er tom. Jeg lurer på om jeg er deprimert av alt sammen. 
dette med BV var helt grusomt. Folka der var hyggelige og flinke, men å bli meldt var ubeskrivelig. 
Jeg orker ikke møte venner, jeg sover dårlig, orker ikke sminke meg og sitter bare her. 
Vi får hjelp av BUP ang barnet vårt, og det er ekstremt tungt og vanskelig når hen ikke vil på skolen. 
Jeg vil bare ha tilbake livet mitt, gå på jobb og fungere igjen. 
Nå blir jeg sliten bare av å lage middag eller vaske hus. 
konsentrasjonen er lik null, glemmer ting, er irritabel.. f eks tåler ikke stå i kø, og har mest lyst å bare ligge i senga. 
trenger råd! 
Har snakket med fastlegen, men får ikke psykolog da det er inntaksstopp. Har skjekket det private men det er 9 mnd ventetid. 
Jeg kan bruke legen til samtalepartner framover sa han. 
 

Anonymkode: ef8fc...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet ikke helt hvor jeg skal poste dette, og hvilke kategori dette hører under. Men jeg prøver her. 
Jeg har en jobb jeg elsker men som er krevende, spesielt i den situasjonen jeg står i nå. 
mitt barn har slitt med skole vegring og vi har gjort- og gjør alt for å få riktig hjelp. På toppen av det hele ble vi meldt til BV pga skole vegringen. Vi hadde 3 samtaler med BV før de henla saken. Men det trekkes jo ut i tid da de har mye å gjøre. Så de 3 møtene ble gjort på 11 uker. Henlagt og konklusjonen var at vi er gode, ressursterke, omsorgsfulle og reflekterte foreldre. 
Når dette var ferdig fikk vi korona. Helt tappet for energi. 
Jeg er en fighter som står på hele tiden. 
men har nå vært sykmeldt i 3 uker da kroppen er tom. Jeg lurer på om jeg er deprimert av alt sammen. 
dette med BV var helt grusomt. Folka der var hyggelige og flinke, men å bli meldt var ubeskrivelig. 
Jeg orker ikke møte venner, jeg sover dårlig, orker ikke sminke meg og sitter bare her. 
Vi får hjelp av BUP ang barnet vårt, og det er ekstremt tungt og vanskelig når hen ikke vil på skolen. 
Jeg vil bare ha tilbake livet mitt, gå på jobb og fungere igjen. 
Nå blir jeg sliten bare av å lage middag eller vaske hus. 
konsentrasjonen er lik null, glemmer ting, er irritabel.. f eks tåler ikke stå i kø, og har mest lyst å bare ligge i senga. 
trenger råd! 
Har snakket med fastlegen, men får ikke psykolog da det er inntaksstopp. Har skjekket det private men det er 9 mnd ventetid. 
Jeg kan bruke legen til samtalepartner framover sa han. 
 

Anonymkode: ef8fc...38f

Forstår godt at det er krevende. Det å bli meldt til bv, sliter så mye på psyken! Har vært igjennom det samme, men det gjaldt ikke meg men bf, men det slet så mye på uansett. 
 

sliter med det samme og er nedfor, jeg har dessverre ikke så mye råd, men bra du kan snakke med fastlegen. 
er du inne om dagene? Isåfall gå deg en tur, Finn på noe kjekt med barnet ditt, vær ute i kald frisk luft, kanskje det kan hjelpe litt. Eller så må du bare slappe av og ta det med ro til du føler du klarer noe. 
 

etter jeg var ute noen timer idag ( lenge siden sist ) så hadde jeg sykt med energi når jeg kom hjem og klarte plutselig å gjøre mer enn normalt. Men regner med jeg får svi for dette imorgen og resten av uken 😅 

Anonymkode: faaae...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vet ikke helt hvor jeg skal poste dette, og hvilke kategori dette hører under. Men jeg prøver her. 
Jeg har en jobb jeg elsker men som er krevende, spesielt i den situasjonen jeg står i nå. 
mitt barn har slitt med skole vegring og vi har gjort- og gjør alt for å få riktig hjelp. På toppen av det hele ble vi meldt til BV pga skole vegringen. Vi hadde 3 samtaler med BV før de henla saken. Men det trekkes jo ut i tid da de har mye å gjøre. Så de 3 møtene ble gjort på 11 uker. Henlagt og konklusjonen var at vi er gode, ressursterke, omsorgsfulle og reflekterte foreldre. 
Når dette var ferdig fikk vi korona. Helt tappet for energi. 
Jeg er en fighter som står på hele tiden. 
men har nå vært sykmeldt i 3 uker da kroppen er tom. Jeg lurer på om jeg er deprimert av alt sammen. 
dette med BV var helt grusomt. Folka der var hyggelige og flinke, men å bli meldt var ubeskrivelig. 
Jeg orker ikke møte venner, jeg sover dårlig, orker ikke sminke meg og sitter bare her. 
Vi får hjelp av BUP ang barnet vårt, og det er ekstremt tungt og vanskelig når hen ikke vil på skolen. 
Jeg vil bare ha tilbake livet mitt, gå på jobb og fungere igjen. 
Nå blir jeg sliten bare av å lage middag eller vaske hus. 
konsentrasjonen er lik null, glemmer ting, er irritabel.. f eks tåler ikke stå i kø, og har mest lyst å bare ligge i senga. 
trenger råd! 
Har snakket med fastlegen, men får ikke psykolog da det er inntaksstopp. Har skjekket det private men det er 9 mnd ventetid. 
Jeg kan bruke legen til samtalepartner framover sa han. 
 

Anonymkode: ef8fc...38f

Herlighet.. Du trenger jo hjelp. Spør en annen lege om henvisning til psykolog?  Men det kan godt være det er mange med mer alvorlig traumer no som blor prioritert først. Det er ofte lang kø.  Men klarer du å snakke med legen din? Så gjør det!

Korona kan gjøre deg ekstra sliten og lei lenge etterpå og. Du må gi det tid.

Og det med bv skjønner jeg godt. Selv om de er flink så er det en stor påkjenning og bli meldt.

Det forstår kun de som selv har vært der!

Så bra barnet får hjelp av bup. 

Har du forressten sjekket nettpsykologer? Eller sjekket om du har forsikring som kan gi deg tilgang til psykologtjenester?

 

 

Anonymkode: d06fe...099

[AnonymBruker]

Inntaksstopp?! Hvorfor det?? Har du egentlig en fastlege som forstår deg og situasjonen du er i eller kan det være greit å snakke med noen andre for å få hjelp? 

Det høres aboslutt ut som du har fått mye å håndtere og at begeret begynner å renne over. Å bli meldt inn til barnevernet oppleves sikkert forferdelig krevende, men forhåpentligvis er det uansett et steg i riktig retning for å få barnet ditt på rett spor. For din egen del høres det ut som at du kan ha godt av å få forlenget sykemeldingen slik at du kan samle krefter både for deg og familien din. 

Anonymkode: b57a4...de0

[AnonymBruker]

Hvis du er fagorganisert så har du kanskje rett til x antall timer m psykolog? 

Eller sjekk om kommunen har lavterskel- tilbud innen psykisk helse. 

Sender deg en klem. Dette må være tøft for deg. Du har blitt spist opp fra alle bauger og kanter. Men livet kommer til å komme på plass, litt etter litt. Ta en dag om gangen. 

Har dere råd til privat- skole for barnet som sliter? Kan det være en løsning? Hvor gammelt er barnet?

Det høres ut som at du bærer på mye sorg og frustrasjon, som er fullt forståelig. Irritasjon og apati er klassisk kjennetegn på depresjon. Let omså etter psykolog i nabo- kommunen. 

❤️

Anonymkode: ecce0...5b7

[AnonymBruker]

Stor klem til deg!❤️

Anonymkode: 3e7a5...861

[AnonymBruker]

Hør med legen om du kan få samtaler med psykiatrisk sykepleier.  Om du treffer rett person er de etter min mening bedre enn mange psykologer

Anonymkode: b6625...ab6

[rebella81]

Ta og skriv ned på papiret den konkrete og vanskelige situasjonen dere var i. Skriv med egne ord hva som var vanskelig og krevende. Så skriver du en egen kolonne med hvilke tanker dette gav deg. Bruk god tid, og skriv ned alt du kommer på. Etter det skriver du ned en egen kolonne med følelsene du fikk av dette. Skriv alt. 

Så går du deg en lang tur mens du tenker over dette. Når du kommer hjem skriver du en egen kolonne med alternstive tanker og følelser. Altså en annen måte å se den vanskelige situasjonen på. Har du feks skrevet skam tidligere, kan du nå skrive at dette var en situasjon utenfor deres kontroll, og ingen har gjort noe galt, derfor er ikke skam en hensiktsmessig følelse her. Du må få kontakt med tankene og følelsene dine rundt dette.

Et konkret råd, sørg for og spis kveldsmat hver kveld. Ca 2 t før du legger deg. Det øker melatoninnivået og gjør deg trøttere. Unngå koffein og skjerm. Også gå minst en halvtime i raskt tempo hver dag, dette øker serotoninnivået.

Ville også sørget for å gjøre noe aktivt hver dag, i tillegg brukt nettverk og relasjoner så godt jeg kan. Vær sammen med folk. Skriv en liste over hva som gjør deg godt. Ringe en bagndomsvenninne? Lese en bok,? Se gamle episoder av Sex og singelliv? Bake boller? Ta et varmt bad? 

Vern om deg selv nå. Du høres oppegående og ressurssterk ut. Husk å ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre når flyet er i ferd med å styrte. 

[AnonymBruker]

Det ordner seg. Be Gud om hjelp. Gud responderer på vår tro, jo sterkere du tror jo større blir hjelpen. Jeg føler et veldig kall for å fortelle deg at du må be til Gud om hjelp og virkelig tro på at han hjelper. Du vil da se veldig raskt at ting endrer seg. Stol på meg. Gi det en sjanse. Styrken din vil komme tilbake og noe stort vil skje. 

Jeg tuller ikke. Prøv. 

Anonymkode: 65259...f61

[Tøvftta]

Bare det å være gjennom innmelding hos barnevernet for noe man ikke kan noe for er utrolig hardt.

Men denne skolevegringen, er det noe som ligger bak?

Hadde det hjulpet å få barnet på en annen skole om det går?

Ville ha brukt legen som samtalepartner videre og heller purret på videre henvisning til psykolog hver gang. De har jo ofte nok å gjøre de og, så han må vel ta hintet etterhvert.

Sender deg en styrke klem 💙

[Tatja]

Står i mye av det samme. Jeg har fått tabletter mot depresjon. Kan det være en ide, som en hjelp over kneika?

Så er det å holde fokus på at dette ikke er hverdag, men at dere står i en storm akkurat nå, som dere bare må komme gjennom. Det BLIR bedre, ha fokus på det. 

Kan ikke BV hjelpe noe, i forhold til barnets utfordringer? Her har vi ikke tenkt å slippe taket i dem, nå som det er kommet inn en bekymringsmelding. Det er grusomt å stå i, men vi tenker å benytte muligheten til å skaffe kyndig hjelp for barnet vårt. Så kommer det iallefall noe godt ut av det.

[AnonymBruker]

det er veldig krevende å være mor til skolevegrer.

det første du gjør er å be bup gi uttalelse for at du kan søke om pleiepenger. 

Mange kommuner har avdeling for psykisk helse og Rus. sjekk din kommune. der kan du få noen å snakke med gratis. 

Så håper jeg at skolen vil gå med på å prøve å finne arena hvor de kan etablere kontakt med barnet ditt. det beste er om de kan komme en tur hjemom og si hei. flere skoler nekter dette. Det viktigste for tilbakeføring er at barnet har en person på skolen barnet kan kjenne seg trygg på. kanskje kan det være aktuelt med noe alternativt som ledd i tilbakeføring

. Prøv å tenk gjennom ulike opprettholde de faktorer som både utløste vegring, men også opprettholder den. som regel er det mer krevende for barnet med tilbakeføring desto lengre de er borte fordi da faller de mer og mer bort fra alt på skolen samt går inn i rutiner hjemme. Det er viktig å prøve å finne noe som kan motivere barnet til å ko me tilbake (vanskelig å klare det dersom barnet ikke ønsker). 

Masse lykke til, håper på det beste! 

Anonymkode: ff146...8fd

[AnonymBruker]

Ts her. 
vi ble meldt til bv for omsorgssvikt. Noe av det mest belastende jeg har opplevd i hele mitt liv. Barnevernet henla som sagt og konkluderte med at vi både er ressursterke og gode foreldre. Bv kan ikke gjøre noe med barns trivsel på skolen. Vi har BUP, skolen, helsestasjonen og ppt vi samarbeider med. 
Det er de som har kompetanse og som kan hjelpe barnet vårt. 
Vi er i en prosess og det vil gå opp og ned framover. 
Situasjonen for ungdommen er en ting, men belastningen med å bli meldt til BV tok tryggheten min og slo beina under meg. Det er dette som har vært den største påkjenningen føler jeg. 
Selv om det nå er over er jeg i en slags mental utmattelse av hele situasjonen. 
Jeg har stått stødig og vært sterk i flere måneder, men nå er det som om lufta vare siver ut. Koronan jeg ligger med gjør det nok ikke bedre. 
Jeg føler bare null glede i livet. Føler vi prøver alt og står på døgnet rundt og bare går mot strømmen. 
ungdommen må selv kjempe og ville.. uten litt egeninnsats føles det håpløst. 
Jeg vil bruke fastlegen framover. Jeg trenger ikke terapi og noe store greier, men få noen å snakke med som jeg stoler på og som har peiling. 
Samtidig er jeg redd for å åpne meg om hvordan jeg har det, da jeg er redd bv blir koplet inn igjen. Livredd for at folk skal tro det er jeg som er problemet for at ungdommen sliter siden jeg har det tøft nå. 

 

Anonymkode: ef8fc...38f

[Taletrengt]

Ring familievernkontoret, de har terapeuter du kan snakke med, både med og uten partner. Det er et lavterskeltilbud, men veldig greit mens du feks venter på time med psykolog. 
 

Skjønner du er sliten 💙

 

[AprilLudgate]

Jeg velger å snu på det - det kan være at du har post covid utmattelse. Endel får det.

Men helt åpenbart kan du også ha fått lufta slått ut av ballongen med at den BVmeldingen toppet lasset.

Om du har råd, betal for privat psykolog. Legen prøver ikke være kjip med deg, det ER så dårlige tilstander i psykisk helsevern. Mange som har det verre rent helsemessig og som er suicidale står i samme kø, og får samme beskjed dessverre. 
 

Hvem i alle dager meldte dere? Utrolig unødvendig ting å gjøre. 

[MollyJones]

Jeg leste om en annen her inne som hadde opplevd å bli meldt til barnevernet og på samme vis som hos dere ble saken henlagt, med samme resultat - en følelse av trygghet som var blitt borte. 

Vedkommende det her var snakk om ba om et nytt møte med lederen for barnevernet i kommunen hvor hun la fram bekymringene sine, og delte opplevelsen hun hadde hatt - og etter den samtalen fikk hun det bedre. Du er f.eks. nå redd for å fortelle legen din hvordan du har det - fordi du er redd for å bli meldt igjen. Dette er kanskje tanker og bekymringer som kan bli mindre om du snakker med bv og legen din om de konkrete bekymringene dine. 

Ellers har jeg full forståelse av at du har det utrolig tøft nå. ❤️

 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (3 timer siden):

Jeg velger å snu på det - det kan være at du har post covid utmattelse. Endel får det.

Men helt åpenbart kan du også ha fått lufta slått ut av ballongen med at den BVmeldingen toppet lasset.

Om du har råd, betal for privat psykolog. Legen prøver ikke være kjip med deg, det ER så dårlige tilstander i psykisk helsevern. Mange som har det verre rent helsemessig og som er suicidale står i samme kø, og får samme beskjed dessverre. 
 

Hvem i alle dager meldte dere? Utrolig unødvendig ting å gjøre. 

Har ringt rundt til private psykologer, men det er ventetider der også. Der jeg hørte var over 9 mnd. 
i dag har jeg faktisk sminket meg, gått tur og vasket soverommene til ungdommene. Det er ikke verst!! Jeg er på 5 dagen med korona så jeg er slapp og tom. Å få den meldingen inn på Digipost var helt grusomt, følte hjertet gikk ned i magen. Selv om vi vet vi er gode foreldre er det jo noe med å må komme på møte på bv.
Det er både invaderende og fryktfullt. 
Jeg har på en måte hatt superkrefter når dette sto på. Snakket godt for meg og holdt hodet kaldt. 
Det var legen min som sendte inn bekymring til bv. Samme legen bagatelliserte skolevegringen og ville ikke henvise oss til BUP for videre hjelp. 
Etter mye mas fra min og skolens side gav han seg og skulle henvise. Men det gikk 2 mnd før han klarte å få ut fingeren. 
Det at han melder oss til BV er helt hårreisende. For en sak han selv unnlot å hjelpe. 
Vi byttet selvfølgelig lege etter dette. 
Har nå ny fastlege, men tilliten til leger er jo ikke eksisterende for meg nå. 

Ts

Anonymkode: ef8fc...38f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ringt rundt til private psykologer, men det er ventetider der også. Der jeg hørte var over 9 mnd. 
i dag har jeg faktisk sminket meg, gått tur og vasket soverommene til ungdommene. Det er ikke verst!! Jeg er på 5 dagen med korona så jeg er slapp og tom. Å få den meldingen inn på Digipost var helt grusomt, følte hjertet gikk ned i magen. Selv om vi vet vi er gode foreldre er det jo noe med å må komme på møte på bv.
Det er både invaderende og fryktfullt. 
Jeg har på en måte hatt superkrefter når dette sto på. Snakket godt for meg og holdt hodet kaldt. 
Det var legen min som sendte inn bekymring til bv. Samme legen bagatelliserte skolevegringen og ville ikke henvise oss til BUP for videre hjelp. 
Etter mye mas fra min og skolens side gav han seg og skulle henvise. Men det gikk 2 mnd før han klarte å få ut fingeren. 
Det at han melder oss til BV er helt hårreisende. For en sak han selv unnlot å hjelpe. 
Vi byttet selvfølgelig lege etter dette. 
Har nå ny fastlege, men tilliten til leger er jo ikke eksisterende for meg nå. 

Ts

Anonymkode: ef8fc...38f

Herregud for en RÆVVA lege. 
 

Jeg tror du må øve deg på å stole på at leger flest ikke har så elendige holdninger. 
 

Det som faktisk fungerer for mange er nettbasert terapi - da slipper du være avhengig av ledige psykologer i ditt nærområde. 
 

Og det finnes også et nettbasert opplegg som har vunnet priser- hva heter nå det igjen…..assistert selvhjelp:

https://assistertselvhjelp.no
 

Har ikke prøvd det selv, men tror det er spesielt nyttig på mer lavterskel som du har behov for. 
 

Ellers høres du jo ut som den perfekte kandidat for type yin yoga/mindfullness og så videre. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (54 minutter siden):

Herregud for en RÆVVA lege. 
 

Jeg tror du må øve deg på å stole på at leger flest ikke har så elendige holdninger. 
 

Det som faktisk fungerer for mange er nettbasert terapi - da slipper du være avhengig av ledige psykologer i ditt nærområde. 
 

Og det finnes også et nettbasert opplegg som har vunnet priser- hva heter nå det igjen…..assistert selvhjelp:

https://assistertselvhjelp.no
 

Har ikke prøvd det selv, men tror det er spesielt nyttig på mer lavterskel som du har behov for. 
 

Ellers høres du jo ut som den perfekte kandidat for type yin yoga/mindfullness og så videre. 

Ja han er virkelig en ræva lege. En maktsyk lege som sikkert ville slå tilbake på meg, da jeg har pushet på han for henvisning til BUP. 
Fått andre instanser til å pushe på han. 
En må hvertfall ikke få en lege til å føle seg beklemt, da bruker de «muskler» hverfall han her. 
Helt utrolig! BV reagerte også på dette, da det ikke sto noe i bekymringsmeldingen at vi foreldre har purret og maset om henvisning, og at han brukte 2 mnd. 
Det sto bare at han var bekymret for ungdommen og har henvist til BUP.

En leser mye rart her inne, men etter jeg opprettet denne tråden og har fått støttende og gode ord har varmet. Har faktisk litt energi i dag også. 
 

 

Anonymkode: ef8fc...38f

[AnonymBruker]

Hvorfor blir foreldre meldt til barnevernet når det er skole miljøet som er problemet?

Hvordan skal foreldre bedre skole miljøet ? De kan jo ikke være sammen med barnet der hver dag.

Virker som skole vegring har sammenheng med trivsel på skolen, mistrives barnet sterkt er det vel naturlig at det ønsker å være i tryggheten hjemme ? 

Hvorfor er det ikke mer fokus på bedre trivsel i skolen ? 

Anonymkode: 65157...d0c