Uenighet rundt dåp.

[AnonymBruker]

Dette har vært en evig diskusjon for oss, men vi har ikke måtte ta ordentlig stilling til det før nå. Så hvordan har dere andre klart å løse det og komme til enighet? Den ene ønsker dåp pga tradisjoner, den andre synes det er tull med dåp.

Anonymkode: 422a5...539

[AnonymBruker]

Hvis det kun er dåp p.g.a. tradisjoner og ikke for å oppdra ungen i den kristne tro så er det bare tull, uansett så er det bedre å la ungen bestemme dette selv når den er gammel nok til å gjøre seg opp en mening.

Anonymkode: 488c4...952

[AnonymBruker]

Jeg synes det er tull med dåp, men hvis mannen på død og liv ville døpt barna hadde det vært greit for meg. Jeg har ikke noe i mot dåp, men jeg ser ikke på det som noen nødvendighet og har ikke noe interesse av å bruke tid på det. Så han måtte stått for alt av planlegging osv, så kunne jeg bare deltatt. 

Anonymkode: deae7...29f

[AnonymBruker]

Hva om den som ønsker dåpen er den som planlegger og styrer?

Anonymkode: 9b860...9a2

[Frauken]

Har dere tenkt på navnefest istedenfor, eller er det ikke noe alternativ? 
vi skal ha navnefest gjennom humanetisk forbund. Da har man fin sermoni osv, også skal vi ha selskap med familien etterpå. 
kanskje det vil dekke den andres behov for tradisjon? 

Endret 26. februar 2022 av Frauken

[Tjueto]

Snakk fornuftig med hverandre. Dåp er en en religiøs handling, et såkalt sakrament, hvor foreldrene erklærer at de vil at barnet skal "døpes til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og oppdrastil et liv i den kristne forsakelse og tro".

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-troen/gudstjeneste---liturgi/daapsliturgi_2017_bokmaal.pdf

Hvis man ikke kan stå inne for dette, så bør man ikke gjennomføre dette ritualet på grunn av tradisjoner. 

[AnonymBruker]

Frauken skrev (1 minutt siden):

Har dere tenkt på navnefest istedenfor, eller er det ikke noe alternativ? 
vi skal ha navnefest gjennom humanetisk forbund. Da har man fin sermoni osv, også skal vi ha selskap med familien etterpå. 
kanskje det vil dekke den andres behov for tradisjon? 

Jeg ønsker at vi skal ha navnefest, da jeg hadde det selv og ikke er døpt. Min mann ønsker dåp, men har ikke satt sine føtter i en kirke mer enn to ganger i løpet av 20 år (konfirmasjon og begravelse).

Anonymkode: 422a5...539

[Brunello]

Man kan jo tenke seg hva man ville ment selv om partneren ønsket et annet religiøst rituale  for en religion en ikke tilhører selv for barnet.

Religiøse  ritualer bør en være enige om. Dersom en ikke er enig, har vedkommende veto.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri godtatt dåp "for tradisjonens skyld" når ingen av oss er religiøse. Det er idiotisk, da kan man ha navnefest. Hadde blitt veldig overrasket om min ikke-religiøse partner foreslo dåp (men dette har vi naturligvis snakket om før vi fikk barn). 

Anonymkode: dfd44...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva om den som ønsker dåpen er den som planlegger og styrer?

Anonymkode: 9b860...9a2

For meg hadde ikke det spilt noen rolle, det er en prinsippsak. Jeg ville ikke gått med på at meg eller min partner lover å oppdra barnet i en tro vi ikke engang følger. 

Anonymkode: dfd44...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville aldri godtatt dåp "for tradisjonens skyld" når ingen av oss er religiøse. Det er idiotisk, da kan man ha navnefest. Hadde blitt veldig overrasket om min ikke-religiøse partner foreslo dåp (men dette har vi naturligvis snakket om før vi fikk barn). 

Anonymkode: dfd44...2be

Det er akkurat det vi holder på med 😉

Anonymkode: 422a5...539

[AnonymBruker]

Å melde inn et barn, som ikke har samtykkekompetanse, i et trossamfunn er for meg i utgangspunktet et lite reflektert valg. Når man da gjør det utelukkende på grunn av tradisjon blir det hele dumt. Men så er jeg veldig kritisk til kirkas rolle i samfunnet og da 😅

Anonymkode: a6951...fa9

[AnonymBruker]

Jeg synes at argumentet «dåp er tullete» er dårlig. Det betyr åpenbart noe for parten som ønsker dåp, og da blir det dårlig argumentasjon å avfeie det med at det er «tull». Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at en person skal ha vetorett for religiøse handlinger. Da vil jo den ikke religiøse alltid bestemme. 
Hva som er rett må dere imidlertid komme frem til selv. Det må jo avhenge av hvor viktig det er for partene - både å gjennomføre dåp, og å ikke gjennomføre dåp. 

Anonymkode: 4468b...8d5

[AnonymBruker]

Tjueto skrev (1 time siden):

Snakk fornuftig med hverandre. Dåp er en en religiøs handling, et såkalt sakrament, hvor foreldrene erklærer at de vil at barnet skal "døpes til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og oppdrastil et liv i den kristne forsakelse og tro".

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-troen/gudstjeneste---liturgi/daapsliturgi_2017_bokmaal.pdf

Hvis man ikke kan stå inne for dette, så bør man ikke gjennomføre dette ritualet på grunn av tradisjoner. 

Vårt barn ble døpt, mest på grunn av tradisjon og besteforeldre, spesielt oldemor som var dypt religiøse. Det var en fin seremoni, og vi hadde middag hjemme (med et glass vin til maten unntatt til meg som ammet). 

Senere ble det brudd med meg og bf. Når det kom til konfirmasjon bestemmer jo ungdommen selv og ville ha det borgerlig. Det ble et ramaskrik fra fars side, som beskyldte meg for å ha hatt ett ord med i laget, men eks-svigermor fikk roet han ned. Han nektet å komme hvis det ikke var kirkelig, slo seg helt vrang. Jeg spurte han hvor mange ganger han hadde vært i kirka unntatt bryllup og begravelse. Da ble han stille. 

Heldigvis ble ingen uvenner, og det ble en veldig fin dag. Innrømmer at samarbeid med bf til tider var vanskelig, men sa til tenåringen når hen hørte oss krangle i telefonen, at det er ingenting å bry seg om, det går alltid over selv om det skjer at vi er uenige. Jeg sa ingenting som kunne tolkes som angrep, men møtte mange selv. Men hevet jo stemmen. 

Vet ikke ts. Kanskje latt det bli dåp, så kan barnet selv velge til konfirmasjonen? 

 

Anonymkode: 3b48e...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg synes at argumentet «dåp er tullete» er dårlig. Det betyr åpenbart noe for parten som ønsker dåp, og da blir det dårlig argumentasjon å avfeie det med at det er «tull». Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at en person skal ha vetorett for religiøse handlinger. Da vil jo den ikke religiøse alltid bestemme. 
Hva som er rett må dere imidlertid komme frem til selv. Det må jo avhenge av hvor viktig det er for partene - både å gjennomføre dåp, og å ikke gjennomføre dåp. 

Anonymkode: 4468b...8d5

Men i dette tilfellet er jo ikke partneren religiøs. Det er noe helt annet å respektere en partners religiøse tro, og å gå med på noe fordi det "er tradisjon". Hadde de vært religiøse så har man mer forståelse for at det faktisk føles viktig. 

Anonymkode: dfd44...2be

[AnonymBruker]

Jeg tenkte lenge at barna skulle døpes, for «det har vi jo alltid gjort». Mannen min er ateist og var helt uenig. Siden jeg ikke egentlig er religiøs, og siden det kun handlet om tradisjoner var det egentlig lett for meg å droppe det, når det betød mye for han å ikke gjøre det. 
Så enkelt kan det altså gjøres. 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: e2a2b...7f0

[AnonymBruker]

Hva med om dere lager deres egen seremoni? 

Anonymkode: bf60f...b92

[AnonymBruker]

Finn noe annet dere er uenige om og ta en avgjørelse hver. Jeg lot barnet få mannens etternavn mot at vi droppet dåp. Begge deler var noe han i utgangspunktet ønsket pga tradisjon. Hadde han ønsket dåp fordi han var religiøs så hadde jeg gått med på det, for da hadde det nok vært viktigere for ham enn for meg. Men da tror jeg vi hadde vært for forskjellige til å passe sammen uansett.

Anonymkode: 94957...7c9

[AnonymBruker]

Her ble det ingen dåp og ingenting gjennom Human-Etisk forbund. Vi samlet nær familie så barna fikk ta bilde med alle besteforeldre/oldeforeldre.  En av oss er medlem av statskirken, den andre ikke (utmeldt etter kirkelig konfirmasjon)

Vi giftet oss i kirken fordi rådhuset er stygt…

Nå er eldste gammel nok til å velge konfirmasjon (borgerlig eller kirken) eller ingen konfirmasjon. Valgte kirkelig og skal døpes nå i våres. Han har tatt valget selv.

Akkurat med dåp så er det noe som faktisk kan gjennomføres senere. Ja, for noen er det tradisjon, for andre er det tvang.  Mine foreldre følte seg tvunget til å døpe meg og min lillesøster av min farmor og siden hun fortsatt levde når det var tid for min konfirmasjon ble jeg bedt om å konfirmeres pga henne… 

Så det er lov å spørre om det er det kirkelige ritualet eller samlingen etter som utgjør det viktige i tradisjonen.

Min mann syntes det var praktisk å slippe alt med dåp.  Jeg valgte forresten heller ikke hans etternavn når vi giftet oss, syntes det var upraktisk og mye jobb.

 

Anonymkode: 98b05...54e