«Venninne» droppet avtale IGJEN!

[AnonymBruker]

Skulle møte en venninne i dag men hun sa at hun «måtte» møte moren fordi det var lenge siden hun hadde vært hjemme hos henne. Vi er 20 år og har vært venner i over 10 år. Hun har droppet avtaler helt siden vi var 14-15 og sliter med å bestemme seg for ting. Dette har jo skjedd 100 ganger før og hun har alltid en unnskyldning så føler meg teit som blir sur. Men hun må jo ikke alltid besøke moren, bestemoren, trene eller gjøre noe akkurat den dagen/tidspunktet vi skal møtes. Hun sier alltid at «vi kan jo den dagen istedenfor da». F.eks nå sa hun at «vi kan i morgen da, går det også». Og jeg skal ikke noe annet og kommer bare til å sitte hjemme om jeg sier nei, men når hun oppfører seg sånn får jeg jo ikke lyst til å si ja. Jeg har sagt til henne 1000 ganger at det er dårlig gjort og det eneste hun svarer er «ja» «skjønner» og noen ganger har hun sagt «sorry» men det er det liksom. Hun skjønner virkelig ikke alvoret. 

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

Hva skal jeg gjøre? Mange kommer til å si at jeg skal kutte henne og det skjønner jeg jo. For slike folk er ikke gode venner. Jeg har ofte tatt avstand fra henne når hun gjør sånt men så blir vi venner og det er som om ingenting har skjedd. 

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

Avtal noe annet med noen annen eller gjør noe i morgen. Som å dra på shopping alene eller treffe en annen venninne. Eller moren din.

Anonymkode: ac439...627

[AnonymBruker]

Sett ned foten. Si at du ikke kan i morgen og at du ikke orker fram og tilbake med avtaler mer. 

Anonymkode: b3eb0...adb

[AnonymBruker]

Ville bare ignorert henne en stund. 

Anonymkode: 90da1...f3c

[AnonymBruker]

Jeg sa til henne at det går men at da må jeg vite at det faktisk blir noe av. Burde nok bare ignorert henne/sagt at nei det gidder jeg ikke. Men jeg vil heller være med henne imorgen enn å sitte hjemme alene.. Men jeg kommer til å prøve å avtale med noen andre så jeg har en «backup-plan». Eventuelt gjør jeg noe annet istedenfor selv om hun sier ja. Hun fortjener det jo egentlig. Men jeg klarer ikke gjøre sånt mot andre selv om hun har gjort det mot meg minst 100 ganger. Og det verste er at hun nok ikke hadde brydd seg noe særlig.. 
Husker det var en gang jeg sa til henne at hun ikke kunne sløse bort tiden min på den måten for det gjør at jeg sier nei til andre ting. Og da sa hun «du kan jo bare gjøre noe annet». Men nei jeg kan jo ikke det når jeg tror vi har en avtale! 

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er utrolig frustrerende, når du planlegger og forbereder deg på å være med vennen din og hun gang på gang avlyser. Når det er sagt, så er jeg den vennen som avlyser avtaler med mine venner veldig ofte. Den ene venninnen min gidde beskjed til meg om at hun følte at vennskapet var ensidig ettersom jeg aldri avtalte noen møter og dersom hun prøvde å avtale så avlyser jeg alltid. Jeg satte pris på at hun sendte meg en melding og forklarte hva hun følte fremfor at hun skulle gå rundt og irritere seg på meg uten at jeg visste noe om det. For min del ligger det psykisk, jeg er kjempeglad i vennene mine og jeg har genuint lyst til å være med dem og syns ikke det er noe gøy å avlyse avtaler - men ofte så klarer jeg ikke å presse kroppen ut av huset, til tross for at jeg har lyst. Dette er dog ingen unnskyldning, og det er absolutt ikke ok av meg å holde på slik da jeg vet at jeg selv blir veldig lei meg viss noen avlyser avtaler med meg. Etter jeg har blitt eldre har jeg bare vært ærlig med de rundt meg, og jeg sier rett ut at jeg er dårlig på å være sosial fysisk men at det ikke er noe personlig mot dem. 

Jeg ville rådet deg til å snakke med venninnen din på en saklig og fin måte, forklar hvordan du føler deg når hun avlyser, og prøv å forstå hvorfor hun oppfører seg slik som hun gjør. Så kanskje dere sammen kan komme til en løsning? F.eks. at hun ikke sier ja til noe dersom hun ikke er helt sikker på at hun kan holde avtalen. Håper uansett at det fikser seg for deg, enten at dere kan finne ut en løsning eller kanskje du finner ut at dette et vennskap som det ikke er vits å bruke så mye energi på - dersom det er viktig for deg å finne på ting fysisk og hun kanskje ikke har det samme behovet? Noen vennskap funker bare ikke, og det er helt ok ❤️ 

Anonymkode: b6222...32d

[AnonymBruker]

Kan du ikke sette deg ned og prate med henne? Forklare hvordan du reagerer når hun gjør slik. 

Anonymkode: cd2c7...c8a

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skulle møte en venninne i dag men hun sa at hun «måtte» møte moren fordi det var lenge siden hun hadde vært hjemme hos henne. Vi er 20 år og har vært venner i over 10 år. Hun har droppet avtaler helt siden vi var 14-15 og sliter med å bestemme seg for ting. Dette har jo skjedd 100 ganger før og hun har alltid en unnskyldning så føler meg teit som blir sur. Men hun må jo ikke alltid besøke moren, bestemoren, trene eller gjøre noe akkurat den dagen/tidspunktet vi skal møtes. Hun sier alltid at «vi kan jo den dagen istedenfor da». F.eks nå sa hun at «vi kan i morgen da, går det også». Og jeg skal ikke noe annet og kommer bare til å sitte hjemme om jeg sier nei, men når hun oppfører seg sånn får jeg jo ikke lyst til å si ja. Jeg har sagt til henne 1000 ganger at det er dårlig gjort og det eneste hun svarer er «ja» «skjønner» og noen ganger har hun sagt «sorry» men det er det liksom. Hun skjønner virkelig ikke alvoret. 

Anonymkode: a7464...e6d

 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hva skal jeg gjøre? Mange kommer til å si at jeg skal kutte henne og det skjønner jeg jo. For slike folk er ikke gode venner. Jeg har ofte tatt avstand fra henne når hun gjør sånt men så blir vi venner og det er som om ingenting har skjedd. 

Anonymkode: a7464...e6d

Første tanken min når jeg leser dette er at dere blir venner igjen, som om ingenting har skjedd, fordi hun har lært seg at du bare godtar det. At dere blir «venner igjen» som om ingenting har skjedd er ikke et tegn på at hun er en god venninne, det er kun et tegn på at hun har lært seg å overkjøre deg og ikke respekterer din tid. Jeg mener det er et stort rødt flagg.

Nå sier jeg ikke at man ikke kan avlyse. Selvsagt kan det komme ting i veien, sånt skjer. Men når det skjer hele tiden, og det blir et mønster, hvor hun stadig avlyser, så er det ikke greit mer. En avtale er en avtale. Men jeg har et spørsmål, når hun avlyser, tilbyr hun seg å ta det igjen senere når hun har tid?

Jeg spør, for kan snakke om egen erfaring, og hva jeg mener en god venn er. Bestekompisen min er hva jeg vil kalle en god venn, fordi jeg kan stole på han. Hadde han stadig avlyst og avbrutt avtaler, ville jeg nok ikke stolt på han slik jeg gjør. Har vel også kjent han i snart 10 år, og de to siste årene er det kun 2 ganger han har avlyst. Ene gangen pga korona, og andre gangen fordi noe kom i veien, og da spurte han om vi skulle ta det igjen neste helg. Ser du forskjellen her? I snitt en gang på et helt år, og ene gangen var pga korona. Noen tenker sikkert dette er bagateller, men forskjellen på bestekompisen min og venninna di på dette området er slående. Fordi, slik jeg ser det er avtale alltid en avtale, og at avtaler ikke er noe man tar lett på å bryte, selv om man er beste venner. Fordi en avtale sier mye om tillit. Og hvis man ikke kan ha tillit til en person, så er det ikke bestevenn materiale etter min mening.

Skal ikke si at du bør kutte henne ut, men jeg ville helt ærlig minimert kontakt mest mulig og holdt litt avstand. For da vil du se hvor du har henne, fordi det vil gi to ulike utfall. 1) Om hun er en ekte venn vil hun merke at du distanserer seg, ta opp kontakten og prøve å finne ut om noe er galt. 2) Hun var aldri en god venn, og vil ikke merke at du har distansert deg. Men da vet du iværtfall hvor du har henne.

Det er hva jeg tenker om saken. Men bare å sende meg pm om du trenger noen å lufte tankene for eller snakke med 😊

 

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor hun egentlig avlyser? Har hun angst og skammer seg? Eller prioriterer hun alt annet over deg, selv når dere har avtaler fra før? Det siste hørtes veldig sprøtt ut, og er noe jeg ikke hadde villet brukt energien min på mer

Anonymkode: 45e07...b4c

[vea]

Jeg er denne vennen. Pga low Key sosial angst jeg rett og slett ikke snakker om. Det å treffe folk er noe jeg stresser unødvendig mye over, jeg vet det ikke er "logisk" og det er verdt det når jeg kommer meg ut av døren. Men sannheten er at jeg trives best uten stresset, presset og det som hører til. Jeg er veldig glad i de vennene jeg har, men jeg har lett for å finne en unnskyldning fordi jeg føler at jeg ikke har mer energi å gi ut rett og slett. Sosial omgang er påfyll av energi for noen og tapping av energi for andre. Kan det være noe lignende?

[Blueberrymuffin]

vea skrev (2 minutter siden):

Jeg er denne vennen. Pga low Key sosial angst jeg rett og slett ikke snakker om. Det å treffe folk er noe jeg stresser unødvendig mye over, jeg vet det ikke er "logisk" og det er verdt det når jeg kommer meg ut av døren. Men sannheten er at jeg trives best uten stresset, presset og det som hører til. Jeg er veldig glad i de vennene jeg har, men jeg har lett for å finne en unnskyldning fordi jeg føler at jeg ikke har mer energi å gi ut rett og slett. Sosial omgang er påfyll av energi for noen og tapping av energi for andre. Kan det være noe lignende?

Men tenker du aldri over hvordan dette kan gi andre angst og usikkerhet? Siden sosial angst eller ei, så er det jo veldig dårlig gjort ovenfor de du avlyser for, som kan bli usikre og føle på det når du bare avlyser igjen og igjen. 

Sorry, men her burde man være ærlig om hvorfor man avlyser, dersom man er gode venner.

Jeg hadde akseptert mye mer en ærlig venn, som er åpen om sosial angst, enn at de bare avlyser sånn at jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med.

 

[AnonymBruker]

Jeg har ei sånn venninne. Jeg sa i fra at hun måtte forbedre seg.

Så nå sitter jeg stille i båten og venter for å se endring. Hvis ikke kommer jeg til å la henne seile sin egen sjø. Er utrolig respektløst å avlyse gang etter gang når venner setter av dagen sin til deg. 

Anonymkode: cc516...574

[vea]

Blueberrymuffin skrev (10 minutter siden):

Men tenker du aldri over hvordan dette kan gi andre angst og usikkerhet? Siden sosial angst eller ei, så er det jo veldig dårlig gjort ovenfor de du avlyser for, som kan bli usikre og føle på det når du bare avlyser igjen og igjen. 

Sorry, men her burde man være ærlig om hvorfor man avlyser, dersom man er gode venner.

Jeg hadde akseptert mye mer en ærlig venn, som er åpen om sosial angst, enn at de bare avlyser sånn at jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med.

 

Det tok meg veldig lang tid før jeg skjønte hvorfor dette var noe jeg gjorde. Jeg hadde ikke selvinnsikt og var mye sosial i fritidsaktiviteter som gjorde at jeg var helt tappa til sosialt samhold utenom. I mine øyne var jeg kjempesosial som var aktiv i idretter og aktiviteter. Jeg var forsåvidt ikke en "avlyser" men hadde alltids en unnskyldning eller noe som gjorde at det ikke passet å legge avtaler fordi jeg ikke hadde overskudd. 

Dette gjør at jeg har knapt nok en håndfull venner i voksen alder. De vet hva greia er. De vet å TA plass i livet mitt noe jeg verdsetter veldig høyt. Jeg er også heldig å ha en mann som også tilrettelegger på hjemmefronten for at jeg skal klare å komme meg opp og ut for å treffe folk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg forstår at det er utrolig frustrerende, når du planlegger og forbereder deg på å være med vennen din og hun gang på gang avlyser. Når det er sagt, så er jeg den vennen som avlyser avtaler med mine venner veldig ofte. Den ene venninnen min gidde beskjed til meg om at hun følte at vennskapet var ensidig ettersom jeg aldri avtalte noen møter og dersom hun prøvde å avtale så avlyser jeg alltid. Jeg satte pris på at hun sendte meg en melding og forklarte hva hun følte fremfor at hun skulle gå rundt og irritere seg på meg uten at jeg visste noe om det. For min del ligger det psykisk, jeg er kjempeglad i vennene mine og jeg har genuint lyst til å være med dem og syns ikke det er noe gøy å avlyse avtaler - men ofte så klarer jeg ikke å presse kroppen ut av huset, til tross for at jeg har lyst. Dette er dog ingen unnskyldning, og det er absolutt ikke ok av meg å holde på slik da jeg vet at jeg selv blir veldig lei meg viss noen avlyser avtaler med meg. Etter jeg har blitt eldre har jeg bare vært ærlig med de rundt meg, og jeg sier rett ut at jeg er dårlig på å være sosial fysisk men at det ikke er noe personlig mot dem. 

Jeg ville rådet deg til å snakke med venninnen din på en saklig og fin måte, forklar hvordan du føler deg når hun avlyser, og prøv å forstå hvorfor hun oppfører seg slik som hun gjør. Så kanskje dere sammen kan komme til en løsning? F.eks. at hun ikke sier ja til noe dersom hun ikke er helt sikker på at hun kan holde avtalen. Håper uansett at det fikser seg for deg, enten at dere kan finne ut en løsning eller kanskje du finner ut at dette et vennskap som det ikke er vits å bruke så mye energi på - dersom det er viktig for deg å finne på ting fysisk og hun kanskje ikke har det samme behovet? Noen vennskap funker bare ikke, og det er helt ok ❤️ 

Anonymkode: b6222...32d

Skjønner veldig godt at det ikke er lett å alltid finne på ting hvis man sliter psykisk, men det handler nok dessverre ikke om det for henne. For det hadde jeg selvfølgelig hatt forståelse for. Har flere venner som har slitt/sliter med angst men de klarer jo fortsatt å holde avtaler. Selvfølgelig kan det skje at man avlyser men da er det jo en gang i blant, ikke annenhver gang man avtaler noe. Altså hun sliter med litt ting men ikke på den måten at hun ikke klarer å komme seg ut av huset liksom. Husker hun sa til meg en gang vi hang sammen at hun egentlig hadde avtalt å være med en annen men hun ville heller være med meg så hun bare droppet det. Så det handler nok mye om at hun ikke har respekt for andres tid men også at hun ikke klarer å si nei hvis hun allerede har en avtale. Hun skyldte jo i dag på at moren ville se henne, noe jeg selvfølgelig skjønner. Men det er jo fortsatt ikke sånn at hun må dra hjem til moren akkurat i dag. Hun skylder alltid på at hun må besøke familie f.eks, men det er aldri noe hun faktisk har avtalt. Hun sier hun får dårlig samvittighet fordi det er lenge siden hun har sett den og den. Eller så kan det også skje at hun bare lar være å svare når vi egentlig skal møtes og så sier hun ingenting før jeg spør hva som skjedde. Og da kommer hun med en eller annen dum unnskyldning.

er helt enig i at det er lurt å snakke med henne, men jeg har prøvd mange ganger. Har sagt at det er respektløst, at det ødelegger for meg fordi jeg ikke kan gjøre andre ting osv. Men alt jeg får tilbake er enten at hun ikke gidder å svare eller at hun sier «ja» eller at hun prøver å forsvare det..

tror mye av problemet er at hun er dårlig på å kommunisere og få ting gjort. Har skjedd at hun ikke har kommet til en avtale fordi hun skulle støvsuge og så klarte hun ikke å få gjort det før avtalen og da gidder hun bare ikke å komme. Og så er hun nok «redd» for å skulle snakke med meg/folk når hun tror de er sur på henne. Men jeg blir jo bare mer sur og lei meg når hun heller lar være å svare/svarer kort.

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner veldig godt at det ikke er lett å alltid finne på ting hvis man sliter psykisk, men det handler nok dessverre ikke om det for henne. For det hadde jeg selvfølgelig hatt forståelse for. Har flere venner som har slitt/sliter med angst men de klarer jo fortsatt å holde avtaler. Selvfølgelig kan det skje at man avlyser men da er det jo en gang i blant, ikke annenhver gang man avtaler noe. Altså hun sliter med litt ting men ikke på den måten at hun ikke klarer å komme seg ut av huset liksom. Husker hun sa til meg en gang vi hang sammen at hun egentlig hadde avtalt å være med en annen men hun ville heller være med meg så hun bare droppet det. Så det handler nok mye om at hun ikke har respekt for andres tid men også at hun ikke klarer å si nei hvis hun allerede har en avtale. Hun skyldte jo i dag på at moren ville se henne, noe jeg selvfølgelig skjønner. Men det er jo fortsatt ikke sånn at hun må dra hjem til moren akkurat i dag. Hun skylder alltid på at hun må besøke familie f.eks, men det er aldri noe hun faktisk har avtalt. Hun sier hun får dårlig samvittighet fordi det er lenge siden hun har sett den og den. Eller så kan det også skje at hun bare lar være å svare når vi egentlig skal møtes og så sier hun ingenting før jeg spør hva som skjedde. Og da kommer hun med en eller annen dum unnskyldning.

er helt enig i at det er lurt å snakke med henne, men jeg har prøvd mange ganger. Har sagt at det er respektløst, at det ødelegger for meg fordi jeg ikke kan gjøre andre ting osv. Men alt jeg får tilbake er enten at hun ikke gidder å svare eller at hun sier «ja» eller at hun prøver å forsvare det..

tror mye av problemet er at hun er dårlig på å kommunisere og få ting gjort. Har skjedd at hun ikke har kommet til en avtale fordi hun skulle støvsuge og så klarte hun ikke å få gjort det før avtalen og da gidder hun bare ikke å komme. Og så er hun nok «redd» for å skulle snakke med meg/folk når hun tror de er sur på henne. Men jeg blir jo bare mer sur og lei meg når hun heller lar være å svare/svarer kort.

Anonymkode: a7464...e6d

Uff men da blir det en helt annen sak! Dette er ikke ok på noen som helst måte, eneste du kan gjøre her er å forklare henne at det får deg til å føle deg skikkelig dårlig når hun oppfører seg slik - men det virker jo som om du allerede har prøvd å kommunisere dette. Vanskelig situasjon du er i her, og ettersom du har prøvd å snakke med henne uten at hun tar deg seriøst så ville jeg nok tatt litt avstand fra henne. Virker ikke som om hun gir deg noe positivt i et vennskap uansett 😣

Anonymkode: b6222...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skal jeg gjøre? Mange kommer til å si at jeg skal kutte henne og det skjønner jeg jo. For slike folk er ikke gode venner. Jeg har ofte tatt avstand fra henne når hun gjør sånt men så blir vi venner og det er som om ingenting har skjedd. 

Anonymkode: a7464...e6d

Da lar du dette være en lærepenge. 

Anonymkode: d13c1...bba

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (40 minutter siden):

 

Første tanken min når jeg leser dette er at dere blir venner igjen, som om ingenting har skjedd, fordi hun har lært seg at du bare godtar det. At dere blir «venner igjen» som om ingenting har skjedd er ikke et tegn på at hun er en god venninne, det er kun et tegn på at hun har lært seg å overkjøre deg og ikke respekterer din tid. Jeg mener det er et stort rødt flagg.

Nå sier jeg ikke at man ikke kan avlyse. Selvsagt kan det komme ting i veien, sånt skjer. Men når det skjer hele tiden, og det blir et mønster, hvor hun stadig avlyser, så er det ikke greit mer. En avtale er en avtale. Men jeg har et spørsmål, når hun avlyser, tilbyr hun seg å ta det igjen senere når hun har tid?

Jeg spør, for kan snakke om egen erfaring, og hva jeg mener en god venn er. Bestekompisen min er hva jeg vil kalle en god venn, fordi jeg kan stole på han. Hadde han stadig avlyst og avbrutt avtaler, ville jeg nok ikke stolt på han slik jeg gjør. Har vel også kjent han i snart 10 år, og de to siste årene er det kun 2 ganger han har avlyst. Ene gangen pga korona, og andre gangen fordi noe kom i veien, og da spurte han om vi skulle ta det igjen neste helg. Ser du forskjellen her? I snitt en gang på et helt år, og ene gangen var pga korona. Noen tenker sikkert dette er bagateller, men forskjellen på bestekompisen min og venninna di på dette området er slående. Fordi, slik jeg ser det er avtale alltid en avtale, og at avtaler ikke er noe man tar lett på å bryte, selv om man er beste venner. Fordi en avtale sier mye om tillit. Og hvis man ikke kan ha tillit til en person, så er det ikke bestevenn materiale etter min mening.

Skal ikke si at du bør kutte henne ut, men jeg ville helt ærlig minimert kontakt mest mulig og holdt litt avstand. For da vil du se hvor du har henne, fordi det vil gi to ulike utfall. 1) Om hun er en ekte venn vil hun merke at du distanserer seg, ta opp kontakten og prøve å finne ut om noe er galt. 2) Hun var aldri en god venn, og vil ikke merke at du har distansert deg. Men da vet du iværtfall hvor du har henne.

Det er hva jeg tenker om saken. Men bare å sende meg pm om du trenger noen å lufte tankene for eller snakke med 😊

 

Er helt enig i mye av det du sier. Hun har lært seg at hun ikke trenger å respektere min tid, er helt riktig det. 
Helt greit å avlyse avtaler innimellom men ikke annenhver gang. Er ingen andre som gjør sånn som henne mot meg så jeg vet jo at det ikke er «normale» avlysninger. 

Hun svarer ofte «jeg kan i morgen» for eksempel. Hun beklager seg sjeldent og tar veldig lett på det. Hun mener at vi alltid kan ta ting senere så da er det ikke så viktig med den avtalen vi egentlig hadde. Andre ganger sier hun ingenting før jeg spør om hvorfor hun ikke svarte/møtte opp etc og da kommer hun bare med en dum unnskyldning uten å faktisk ta initiativ til noe mer. 

Er mange ganger jeg har prøvd å ta avstand.. Har skjedd mange ganger at jeg sier jeg ifra at det ikke er greit og etter det har vi ikke noe særlig kontakt på noen uker og jeg spør ikke om å finne på ting. Eller så sier jeg ja til å gjøre noe den dagen hun foreslår, fordi jeg gjerne vil gjøre noe fremfor å sitte hjemme..  Og da blir ting som «normalt» igjen. Det som er så merkelig er at det ofte er hun som i utgangspunktet tok initiativ til å møtes, noe hun gjorde i dag f.eks. Men likevel klarer hun ikke å holde avtalen. Og det som også er rart er at vi har det veldig gøy sammen og jeg vet at hun også syns det. Er det som er så forvirrende og frustrerende.. Og det gjør at jeg ikke tar det så personlig heller og tenker at det bare er sånn hun er. For hun er sånn mot andre også (de få hun har igjen etter å ha holdt på sånn). 
Har sagt til henne tidligere at jeg har tatt avstand og da har hun ikke svart noe særlig, bare at «ja, det har jeg merket». 
 

 

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

vea skrev (26 minutter siden):

Det tok meg veldig lang tid før jeg skjønte hvorfor dette var noe jeg gjorde. Jeg hadde ikke selvinnsikt og var mye sosial i fritidsaktiviteter som gjorde at jeg var helt tappa til sosialt samhold utenom. I mine øyne var jeg kjempesosial som var aktiv i idretter og aktiviteter. Jeg var forsåvidt ikke en "avlyser" men hadde alltids en unnskyldning eller noe som gjorde at det ikke passet å legge avtaler fordi jeg ikke hadde overskudd. 

Dette gjør at jeg har knapt nok en håndfull venner i voksen alder. De vet hva greia er. De vet å TA plass i livet mitt noe jeg verdsetter veldig høyt. Jeg er også heldig å ha en mann som også tilrettelegger på hjemmefronten for at jeg skal klare å komme meg opp og ut for å treffe folk.

Er forskjell på å komme på en unnskyldning til å si nei til ting, og å avlyse en avtale man allerede har. Har også en venninne som ofte har sagt nei til ting men hun forventer at alle andre skal spørre henne. Og det har jo gjort at jeg tenker at da får hun spørre neste gang men det har dessverre ikke skjedd..

Anonymkode: a7464...e6d

[AnonymBruker]

Ett tips om du ønsker å fortsette å ha henne som venninne er å aldri avtale bare du og henne. Sørg alltid for at det er minst en person til med på avtalen så slipper du å stå alene igjen når hun avlyser.

Anonymkode: 084b6...55b