Angrer på at jeg fikk barn

[AnonymBruker]

Bare mas og grining. Barnet vil ikke være sammen med meg, vil bare være med den andre forelderen. Har ødelagt kroppen min for livet på å sette til verden en unge som ikke liker meg engang. Gruer meg til å komme hjem hver dag, har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb, ser allerede frem til mandag morgen igjen. 

Trodde at jeg var en omsorgsfull person, for pleide å være det mot folk jeg bryr meg om. Hadde ikke trodd at det skulle bli så dritt å ha barn. 

Hva gjør man når man har vært dum og satt seg selv i en slik situasjon? Har liksom ingen vei ut herfra.

Anonymkode: bfc2c...76b

[AnonymBruker]

Er en vei ut, ring barnevernet.

Anonymkode: bf91a...ef1

[AnonymBruker]

Lar barnet være med den andre forelderen og finner på noe annet? 

Anonymkode: bff15...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er en vei ut, ring barnevernet.

Anonymkode: bf91a...ef1

Hva kan de gjøre? Kan ikke gi ifra meg barnet, det har jo én forelder som ikke suger lut.

Anonymkode: bfc2c...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva kan de gjøre? Kan ikke gi ifra meg barnet, det har jo én forelder som ikke suger lut.

Anonymkode: bfc2c...76b

Da gir du barnet til den andre foreldren.

Anonymkode: ef03d...c38

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Har du en fødselsdepresjon? 

Anonymkode: fe2c6...647

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart ungen ikke vil være med deg når du synes det bare er mas å være med ungen.

Anonymkode: c2f05...07d

[AnonymBruker]

Det går i perioder! Hold ut! Og pass på at du og barnet har tid sammen, bare dere.

Anonymkode: 007b7...036

[Jadzia]

Her sitter jeg med spørsmål. Hvor gammel er barnet? Hvor lenge har du følt det sånn? De to tingene kan si veldig mye om hvorfor du føler det sånn. Med unger så går det i perioder med hvilken av foreldrene de foretrekker. Oppover i årene og. Men jeg merker mye mindre til de nå, og når de har en pappaperiode er det nesten litt deilig, for da har de gjerne vært på meg konstant en periode rett før. 

[Snedig]

Herregud folk maser om å gi barnet til barnevernet, hva er det med dere.

Ts hold ut! Dette går i perioder. Noen perioder og aldre er verre en andre og kanskje vil du sette mer pris på samvær med litt eldre barn. Her er det jo helt supert at dere er to foreldre. Husk å gi deg selv nok egentid, jeg får svært kort lunte om jeg må gå å trakke oppi familien døgnet rundt. Lag deg små huller i hverdagen som feks jobb, kveldstur, egentid i badekaret osv. Og plutselig er perioden med mye mas og grining passert, og da lover jeg deg at du vil føle det helt annerledes. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå for evig!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da gir du barnet til den andre foreldren.

Anonymkode: ef03d...c38

Da hadde han blitt sur, for da måtte han ha byttet jobb. Og ofre forholdet for at barnet og jeg skal få det bedre hver for oss.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet? Har du en fødselsdepresjon? 

Anonymkode: fe2c6...647

1 år. Kanskje, men spiller det noen rolle? Jeg er ikke deprimert på jobb, kan man være selektivt deprimert? 

Anonymkode: bfc2c...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Bare mas og grining. Barnet vil ikke være sammen med meg, vil bare være med den andre forelderen. Har ødelagt kroppen min for livet på å sette til verden en unge som ikke liker meg engang. Gruer meg til å komme hjem hver dag, har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb, ser allerede frem til mandag morgen igjen. 

Trodde at jeg var en omsorgsfull person, for pleide å være det mot folk jeg bryr meg om. Hadde ikke trodd at det skulle bli så dritt å ha barn. 

Hva gjør man når man har vært dum og satt seg selv i en slik situasjon? Har liksom ingen vei ut herfra.

Anonymkode: bfc2c...76b

Barnevernet. 

Anonymkode: 3b8a9...fe2

[Lillpia]

Snedig skrev (18 minutter siden):

Herregud folk maser om å gi barnet til barnevernet, hva er det med dere.

Ts hold ut! Dette går i perioder. Noen perioder og aldre er verre en andre og kanskje vil du sette mer pris på samvær med litt eldre barn. Her er det jo helt supert at dere er to foreldre. Husk å gi deg selv nok egentid, jeg får svært kort lunte om jeg må gå å trakke oppi familien døgnet rundt. Lag deg små huller i hverdagen som feks jobb, kveldstur, egentid i badekaret osv. Og plutselig er perioden med mye mas og grining passert, og da lover jeg deg at du vil føle det helt annerledes. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå for evig!

Det er jo ikke snakk om å gi barnet til barnevernet!

Ts blir oppfordret til å kontakte bv for å få hjelp! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Da hadde han blitt sur, for da måtte han ha byttet jobb. Og ofre forholdet for at barnet og jeg skal få det bedre hver for oss.

1 år. Kanskje, men spiller det noen rolle? Jeg er ikke deprimert på jobb, kan man være selektivt deprimert? 

Anonymkode: bfc2c...76b

1 år syns jeg var en tung periode.  Det blir bedre og det blir mer og mer gøy å vere med barnet   hold ut!  

Anonymkode: d4f59...521

[tussi680]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Bare mas og grining. Barnet vil ikke være sammen med meg, vil bare være med den andre forelderen. Har ødelagt kroppen min for livet på å sette til verden en unge som ikke liker meg engang. Gruer meg til å komme hjem hver dag, har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb, ser allerede frem til mandag morgen igjen. 

Trodde at jeg var en omsorgsfull person, for pleide å være det mot folk jeg bryr meg om. Hadde ikke trodd at det skulle bli så dritt å ha barn. 

Hva gjør man når man har vært dum og satt seg selv i en slik situasjon? Har liksom ingen vei ut herfra.

Anonymkode: bfc2c...76b

Tenk deg ungen din som voksen en dag, det skjer. jo Håper du ikke forteller hva du tenker nå. 

[AnonymBruker]

Depresjon! Ta kontakt med fastlegen din så fort som mulig. 

Anonymkode: 429eb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

1 år syns jeg var en tung periode.  Det blir bedre og det blir mer og mer gøy å vere med barnet   hold ut!  

Anonymkode: d4f59...521

Jeg også. Slutta sånn halvveis med ammingen og krabbet og ødela ting, men snakket ikke. Uff slitsom periode.

Anonymkode: 11231...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare mas og grining. Barnet vil ikke være sammen med meg, vil bare være med den andre forelderen. Har ødelagt kroppen min for livet på å sette til verden en unge som ikke liker meg engang. Gruer meg til å komme hjem hver dag, har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb, ser allerede frem til mandag morgen igjen. 

Trodde at jeg var en omsorgsfull person, for pleide å være det mot folk jeg bryr meg om. Hadde ikke trodd at det skulle bli så dritt å ha barn. 

Hva gjør man når man har vært dum og satt seg selv i en slik situasjon? Har liksom ingen vei ut herfra.

Anonymkode: bfc2c...76b

det var synd og høre, men kan du ikke prøve og lære deg å like barnet ditt? det er jo tross alt ditt barn. prøv og gjøre ting sammen med h*n, kanskje dere knytter et bedre bond via det? er veldig vondt for et barn og ikke føle seg elsket

Anonymkode: 2d31e...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammelt er barnet? Har du en fødselsdepresjon? 

Anonymkode: fe2c6...647

 

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Depresjon! Ta kontakt med fastlegen din så fort som mulig. 

Anonymkode: 429eb...6a4

Bare en heads up om at for de som faktisk genuint angrer så kan slike utsagn være som å vri kniven rundt i et stort åpent sår. Ikke bare strir man med alle følelsene man faktisk har, men så kommer noen og mener det både finnes en Quick fix og samtidig sykeliggjør følelsene.

Anonymkode: 7ee27...e9e

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da hadde han blitt sur, for da måtte han ha byttet jobb. Og ofre forholdet for at barnet og jeg skal få det bedre hver for oss.

1 år. Kanskje, men spiller det noen rolle? Jeg er ikke deprimert på jobb, kan man være selektivt deprimert? 

Anonymkode: bfc2c...76b

Klart man kan være selektiv deprimert. Noe i livet mestrer man, mens annet går til helvette. Få hjelp av fastlege, psykolog eller hva en som duger for deg, for hverken du eller barnet kan ha det sånn.