Gjest Vertinna Skrevet 27. oktober 2005 #1 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg har vært med mannen min i fem år og vi har det superbra. Men han jobber borte og noen ganger er han vekke også i helligdagene og feriene. Før jeg flytta inn hadde foreldrene hans bare vært på besøk kanskje 10 ganger i løpet av 14 år, og han hadde aldri feiret jula i sitt eget hus, bare slengt innom foreldrene til julemiddag. Jeg syntes det er trist, jeg har gode juletradisjoner selv. Og ønsker å feire i mitt eget hjem da jeg har barn. Så jeg inviterte foreldrene hans til oss første året. Og jeg tror de trivdes og hadde det bra. Men så skjer det noe ut over året, fint selvfølgelig, at vi får kontakt og alt. Problemet er bare at jeg oppdager at fra den jula så er det en selvfølge at de skal feire hos oss!! Bang! Så er det blitt slik det skal være. Og JEG er blitt bærer av hele familien HANS. Og jeg vet at dersom jeg noensinne skulle ytre ønske om å ha julaften for oss selv, mannen min, jeg og barna. Så blir de drittsure, føler seg ikke velkommen hos oss mer og skjønner overhodet ikke vårt ønske om litt privatliv av og til. Da blir det drittslengig og baksnakking. Hva har de gjort meg liksom. Og de vil aldri kome til oss mer selv om jeg hadde invitert. (For ordens skyld; de har øvrig familie å være hos. ) Mine egne foreldre skjønner uten problemer, og sier selv at de har behov for å være med hverandre alene julaften innimellom. Jeg ser at jeg er blitt vertinne på julaften de neste tredve åra.... og jeg vil grine... Selv om det er helt ok for mannen min å drite i at de blir sure, så vil jeg ikke sette ham i den situasjonen! Og det nytter ikke om han snakker med dem heller. Det krever jo at mottakeren er på samme nettet... Hvordan har du det med dine foreldre og svigerforeldre?
La Guapa Skrevet 27. oktober 2005 #2 Skrevet 27. oktober 2005 Hei. Vi ser nok ting veldig forskjellig.Vi ønsker å ha alle våre foreldre med nye partnere hos oss på julaften. Vi søskenene må dele dem mellom oss.I år er det vår tur å ha pappa. Håper at foreldrene hans vil komme som de pleier.Nå er det imidlertid slik at mannen til svigermor også har familie.Derfor bruker de å komme hjem til oss til kaffen. Alle barna stor-trives og vi åpner gavene sammen. Ingenting er som å få være liten og åpne nøtter i bestefars fang! Eller se i den nye boka sammen med farmor. Jeg elsker å ha hele familien i huset på juleaften. Julaften er den dagen i året vi ønsker å samles alle sammen.Vi har jo så mange andre dager vi er alene. Det er mye jobb med middagen, men vi hjelpes ad.Svigermor stiller gjerne med dessert om jeg spør henne. Jeg har bllit så dreven på å arrangere stor middag på julaften at jeg har god tid til å kose meg!Mye gjør jeg unna dagen før! Alle er forskjellige men siden du spør tror jeg at barna har STOR glede av at familien er der den store dagen. Klem fra La Guapa
Mrs. K Skrevet 27. oktober 2005 #3 Skrevet 27. oktober 2005 Nå bor vi langt borte fra familien så det blir dessverre bestandig julefeiring alene med barna enten her eller hos min eksmann. I mit barndomshjem var det annerledes. Da var det krig om å få lov å feire jul for hele familien og ingen satt alene hjemme. Vi har bestandig hatt gamle tanter og onkler og tanters svigermødre o.s.v. på juleaften. Det er den juletradisjon jeg er vokst opp med, så jeg synes at det er litt tomt juleaften å bare være oss selv. Jul for meg er hele huset full av folk, mat og prat døgnet rundt og hele soveetasjen full av madrasser og koffeter, yttergangen sprengfull av kåper og støvler, kø på toalettet, ja jeg kan holde på.
LilleBille Skrevet 27. oktober 2005 #4 Skrevet 27. oktober 2005 For meg er det utrolig hyggelig å samle hele familien (så mange som mulig) på julaften. Stort sett er jo problemet at foreldre går på "skift" rundt til barna sine - ett år hos hver - og det blir så sjelden at det er "vår" tur.
La Guapa Skrevet 27. oktober 2005 #5 Skrevet 27. oktober 2005 Nå bor vi langt borte fra familien så det blir dessverre bestandig julefeiring alene med barna enten her eller hos min eksmann. I mit barndomshjem var det annerledes. Da var det krig om å få lov å feire jul for hele familien og ingen satt alene hjemme. Vi har bestandig hatt gamle tanter og onkler og tanters svigermødre o.s.v. på juleaften. Det er den juletradisjon jeg er vokst opp med, så jeg synes at det er litt tomt juleaften å bare være oss selv. Jul for meg er hele huset full av folk, mat og prat døgnet rundt og hele soveetasjen full av madrasser og koffeter, yttergangen sprengfull av kåper og støvler, kø på toalettet, ja jeg kan holde på.← meg også, meg også!!! 1,2 og 3 juledag var det familieselskaper hele dagene.3 juledag hjemme hos oss.Vi var 20 til bords og gikk rundt juletreet og herja. Vi ungene lekte gjemsel og hadde det topp. Nå er vi hos mannens familie 4 juledag.Spiller Gnav, går rundt juletreet og holder de gamle tradisjonene i hevd.Helt topp med mye liv i jula. Ungene elsker det jo.
Gjest Vertinna Skrevet 27. oktober 2005 #6 Skrevet 27. oktober 2005 Takk for svar! Ja jeg ser jo at folk er forskjellige. Men at noen...skal vi si "myter" er liksom spikret. Dette med at barna har glede av hele familien samlet... Virkeligheten er ikke slik. Desverre. Dersom noe ikke stemmer blandt de voksne, så vil barna fange det opp. Uansett hvor høflig og ordentlig det hele foregår. Og jeg ønsker ikke at barna skal lære seg å spille skuespill, for det er det vi voksne først og fremst lærer barna våre i vår iver etter å lage perfekte familier. Men plass til besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og alle sammen. Foreldre som ikke fungerer som foreldre skal, de blir ikke plutselig annerledes når de får barnebarn. De er like dysfunksjonelle og fortsetter å være det ovenfor barnebarna. De er bare enda noen som skal brukes til å dekke egne behov. Dette synes å forsvinne i debatter der familiekrangler er tema. Nå handlet ikke dette om familiekranger sånn sett da... Disse er ikke i slekt med barna mine, altså jeg har barn fra tidligere! Sånn er det. Og de er ikke nevneverdig barnekjære folk. Heller kalde og stive. Dessuten drikker svigerfar. Selv om han er flink å skjule det, min eldste reagerer mer og mer på ølflaska som liksom er limt fast i den mannen. Ikke for det, det er mer hans problem enn vårt. Jeg bare skulle ønske at VI kunne sette noen grenser og bli respektert. Jeg føler på å ha gjester hvert år. Jeg lager jul for alle andre og så drukner jeg selv.
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 27. oktober 2005 #7 Skrevet 27. oktober 2005 Her handler det vel om å bli tatt for gitt, mer enn at det er "forkastelig" å ikke ønske flest mulig samlet på julaften. Jeg oppfatter iallfall trådsatrter dithen at hun reagerer på at jula nå er bestemt de neste 30 årene, uten mulighet for henne å påvirke det nevneverdig. Og det har jeg full forståelse for at kan skape litt engstelse. (og jeg forstår også behovet for ikke alltid å være 40 stk på julaften, selv er jeg vokst opp med kun liten familie, og det er min juletradisjon.....) Hvrordan du skal løse dette problemet vet jeg imidlertid ikke. Kanskje foreslå at svigerfam kommer til julelunsj 1. dagen, så får dere julaften i fred? Du må vel tenke sånn at om du "tar vekk" det at svigers skal komme til dere på julaften, så må du "gi" noe annet, nettopp for i det minste å prøve og unngå fornærmede miner. Eller si at dere MÅ til dine foreldre i år.... Det er vanskelig, man ønsker jo selvsagt ikke å fornerme noen, samtidig som man kan ha behov for å markere sine grenser også. Lykke til
La Guapa Skrevet 27. oktober 2005 #8 Skrevet 27. oktober 2005 Takk for svar! Ja jeg ser jo at folk er forskjellige. Men at noen...skal vi si "myter" er liksom spikret. Dette med at barna har glede av hele familien samlet... Virkeligheten er ikke slik. Desverre. Dersom noe ikke stemmer blandt de voksne, så vil barna fange det opp. Uansett hvor høflig og ordentlig det hele foregår. Og jeg ønsker ikke at barna skal lære seg å spille skuespill, for det er det vi voksne først og fremst lærer barna våre i vår iver etter å lage perfekte familier. Men plass til besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og alle sammen. Foreldre som ikke fungerer som foreldre skal, de blir ikke plutselig annerledes når de får barnebarn. De er like dysfunksjonelle og fortsetter å være det ovenfor barnebarna. De er bare enda noen som skal brukes til å dekke egne behov. Dette synes å forsvinne i debatter der familiekrangler er tema. Nå handlet ikke dette om familiekranger sånn sett da... Disse er ikke i slekt med barna mine, altså jeg har barn fra tidligere! Sånn er det. Og de er ikke nevneverdig barnekjære folk. Heller kalde og stive. Dessuten drikker svigerfar. Selv om han er flink å skjule det, min eldste reagerer mer og mer på ølflaska som liksom er limt fast i den mannen. Ikke for det, det er mer hans problem enn vårt. Jeg bare skulle ønske at VI kunne sette noen grenser og bli respektert. Jeg føler på å ha gjester hvert år. Jeg lager jul for alle andre og så drukner jeg selv. ← Hei. Meg igjen.Mannen til mamma ble også dritings under midaggen den første julen han feiret sammen med oss.Det viste seg at han hadde et alkoholproblem. Vi hadde et alvorlig møte med dem på nyåret der vi forklarte at de fikk gjøre som de ville hjemme hos seg. Skulle de komme til oss flere ganger derimot fikk han la være å drikke. Han var meget misfornøyd med ordningen, selvfølgelig. Men han respekterer at han er på besøk i vårt hjem. Dere er to voksne mennesker som skal respeketeres for deres valg! Jeg skjønner nå at det ligger mer bak enn jeg først trodde. Om det er slik at barna ikke har noe spesiellt utbytte av å ha dem der må det gå an å komme til en annen ordning.Kanskje føler ungene at julaften blir litt ødelagt av å ha dem der. Jeg beklager at jeg maset sånn om juletradisjonene uten å tenke på at det kanskje ikke var "tradisjonelle besteforeldre" det var snakk om. Klem på deg. La Guapa
Tusenfryd Skrevet 27. oktober 2005 #9 Skrevet 27. oktober 2005 Dersom svigerforeldrene dine tar det som en selvfølge at de skal komme til dere, virker det som om de selv har lengtet etter din julefeiring. Jeg tror de koser seg med det og at du har gitt dem noe de selv ikke har klart å gi seg selv i alle disse årene. Det skal du ta som et kompliment. Men det betyr ikke at dere skal være vertskap for evig og alltid om dere ikke ønsker det selv. Og da må dere si fra. Hvis ikke gjør du slik du ikke vil lære barna dine, å spille skuespill. Vær ærlig med dem og si at dere gjerne vil feire jul med dem annethvert år fx. Uansett hvor dysfunksjonell familie de måtte være, er det bedre med rene linjer og kommunikasjon rundt dette - samtidig som tradisjoner er viktige. Også for dine barn, selv om de biologisk ikke er i slekt med dem.
Stjerne Skrevet 27. oktober 2005 #10 Skrevet 27. oktober 2005 Hei. Går det ikke an å si at dere er annenhvert år hos dine foreldre og annenhvert år hjemme? Da blir du i alle fall ikke vertinne hvert eneste år. Stjerne
Gjest Vertinna Skrevet 27. oktober 2005 #11 Skrevet 27. oktober 2005 Mine foreldre bor for langt vekk til at det lar seg ordne med annenhvert år. Og jeg vil gjerne være uten foreldre av noe slag på julaften.... I alle fall at det skulle gå an av og til. Jeg har vel antakelig bare innsett at det ikke lar seg gjøre. Med mindre mannen min skjærer igjennom. Synes det er ekkelt for jeg aner konsekvensene. Jeg blir drage uansett, for da får de garantert for seg at jeg tvang ham. Noen mennesker er bare så utrolig...huff.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2005 #12 Skrevet 28. oktober 2005 Kan dere ikke dra bort i jula... Syden tur, hyttetur...Da kan ikke hele familien være med.
Gjest Lizzi Skrevet 28. oktober 2005 #13 Skrevet 28. oktober 2005 Kan dere ikke dra bort i jula... Syden tur, hyttetur...Da kan ikke hele familien være med. ← DET vil jo bli helt feil!! Jeg skjønner problemstillingen, og har egentlig litt det samme problemet. Det er søren ikke lett
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå