Har jeg rett til å være skuffet?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig traumatisk og lang fødsel som endte i katastrofesnitt. Jeg har varige mén etter dette. Det er det værste jeg har vært med på😭

 

Etter at jeg kom hjem fra sykehuset er det ingen venner eller familie som har spurt meg hvordan det går med MEG. Alle spør bare om babyen og er kun opptatt av den. Suger hun bra? Sover hun? Skriker hun mye? Jeg har prøvd å ta det opp at dette var en forferdelig opplevelse, men blir fort avfeid med «så bra det gikk bra til slutt» en sunn baby er jo det viktigste». Jeg må si jeg rett og slett fører meg umenneskeliggjort, som en slags rugemaskin som ikke har noen verdi lenger. 
 

Jeg har det helt forferdelig. Jeg har ikke orket å fortelle noen om skaden jeg har fått. Jeg trodde folk skulle bry seg mer om meg, og spørre, men ingen ser ut til å bry seg. 

Anonymkode: ff8b6...f56

[AnonymBruker]

Jobber innen bransjen og forstår deg veldig godt. Et katastrofesnitt er en dramatisk opplevelse som kan sitte i lenge. Antar omgivelsene ikke helt skjønner hva du har gjennomgått. Fikk du en gjennomgang av hendelsen før du forlot sykehuset? Hvis ikke, ta kontakt og be om det. Gikk du til jordmor i svangerskapet? Henne kan du også snakke med. Har du god støtte i partneren din? At det gikk bra tilslutt betyr ikke alltid at alt er bra med mor. Sender deg en stor varm klem. 

Anonymkode: 9aea7...a19

[AnonymBruker]

Fryktelig dumt at ingen spør hvordan det går med deg. Her har omtrent alle spurt, og jeg fikk bare hastekeisersnitt. Er det enkle mennesker du omgås med? Som kanskje ikke forstår at keisersnitt faktisk er en stor operasjon, og ikke en ordinær fødsel?

Anonymkode: 9e32e...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jobber innen bransjen og forstår deg veldig godt. Et katastrofesnitt er en dramatisk opplevelse som kan sitte i lenge. Antar omgivelsene ikke helt skjønner hva du har gjennomgått. Fikk du en gjennomgang av hendelsen før du forlot sykehuset? Hvis ikke, ta kontakt og be om det. Gikk du til jordmor i svangerskapet? Henne kan du også snakke med. Har du god støtte i partneren din? At det gikk bra tilslutt betyr ikke alltid at alt er bra med mor. Sender deg en stor varm klem. 

Anonymkode: 9aea7...a19

Ja, fikk en «gjennomgang» det er jo 0 verd for meg å sitte å høre på sykehusets opplevelse av hva som skjedde. Den opplevelsen er ikke lik min for å si det sånn. 
 

Det gikk ikke «bra til slutt,» jeg sitter som sagt igjen med varige mén/skade. Jeg har en støttende partner, men jeg trodde jo jeg hadde andre i livet som brydde seg om meg😢

 

ts

Anonymkode: ff8b6...f56

[AnonymBruker]

Jepp, klassisk respons. "Pytt pytt, ingen døde, så da gikk det bra🤗"

At mor blir ødelagt fysisk og psykisk og må slite med det resten av livet, det er ikke viktig. 

Anonymkode: 49e53...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fryktelig dumt at ingen spør hvordan det går med deg. Her har omtrent alle spurt, og jeg fikk bare hastekeisersnitt. Er det enkle mennesker du omgås med? Som kanskje ikke forstår at keisersnitt faktisk er en stor operasjon, og ikke en ordinær fødsel?

Anonymkode: 9e32e...38a

Helt vanlige mennesker. Fler av dem har både født selv og hatt ks selv, men ingen av de har hatt katastrofesnitt eller fått varige skader. nå har jeg ikke fortalt om skaden enda, for jeg trodde noen skulle spørre/være interessert/la meg fortelle. 

ts

Anonymkode: ff8b6...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg hadde en veldig traumatisk og lang fødsel som endte i katastrofesnitt. Jeg har varige mén etter dette. Det er det værste jeg har vært med på😭

 

Etter at jeg kom hjem fra sykehuset er det ingen venner eller familie som har spurt meg hvordan det går med MEG. Alle spør bare om babyen og er kun opptatt av den. Suger hun bra? Sover hun? Skriker hun mye? Jeg har prøvd å ta det opp at dette var en forferdelig opplevelse, men blir fort avfeid med «så bra det gikk bra til slutt» en sunn baby er jo det viktigste». Jeg må si jeg rett og slett fører meg umenneskeliggjort, som en slags rugemaskin som ikke har noen verdi lenger. 
 

Jeg har det helt forferdelig. Jeg har ikke orket å fortelle noen om skaden jeg har fått. Jeg trodde folk skulle bry seg mer om meg, og spørre, men ingen ser ut til å bry seg. 

Anonymkode: ff8b6...f56

Ikke bra 💔 Klart du er like viktig som babyen og det er trist å høre at du ikke blir bedre sett. 

Du har all medfølelse fra meg ❤️ Sitter i samme båt, varig skadet, men ulikt fra deg så har jeg fått mye støtte. 

 

Anonymkode: 46b04...d20

[AnonymBruker]

Ingen bryr seg om mor etter fødsel, ikke helsevesenet en gang  Man blir totalt nedgradert. Det er kun babyen som betyr noe etterpå 😛 

- hilsen en annen med en jævlig fødsel som gav store skader og daglige plager 2 år etter. 

Anonymkode: 132d1...6d8

[Nuith]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt vanlige mennesker. Fler av dem har både født selv og hatt ks selv, men ingen av de har hatt katastrofesnitt eller fått varige skader. nå har jeg ikke fortalt om skaden enda, for jeg trodde noen skulle spørre/være interessert/la meg fortelle. 

ts

Anonymkode: ff8b6...f56

Jeg tror mange føler det veldig invaderende å spørre om slikt, så da er det ikke rart at de holder seg til sosialt akseptable samtaletemaer som "sover babyen godt?" istedenfor. 
Hvis du har behov for å snakke om fødselen, så ta opp temaet selv, føl deg litt frem for om mottageren er interessert i å høre. Andre kvinner som selv nylig har født elsker gjerne å diskutere egen og andres fødsel, forøvrig, så kanskje venninner er en bedre area enn egen mor/svigermor/etc?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ingen bryr seg om mor etter fødsel, ikke helsevesenet en gang  Man blir totalt nedgradert. Det er kun babyen som betyr noe etterpå 😛 

- hilsen en annen med en jævlig fødsel som gav store skader og daglige plager 2 år etter. 

Anonymkode: 132d1...6d8

Stemmer det. 6-ukerskontrollen er en vits, handler mest om å snakke om prevensjon. Og etter det er det ingen som bryr seg.

Anonymkode: 49e53...d1e

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom noen nær døden opplevelser, men folk bryr seg jo ikke -"du overlevde jo" er svaret hos meg også. Folk er generelt uempatiske, det er bare å deale med det desverre...

Anonymkode: f6f5d...e16

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det, selv om jeg «bare» tok hasteks. Jeg tror det er vanskelig for folk som ikke har vært i situasjonen å sette seg inn i det, folk blir usikre, og da er det tryggere å bare spørre om enkle ting med ikke-sårbare svar som søvn og bleier. Dessverre. 
Jeg fikk god hjelp av psykolog på helsestasjonen. Dessverre etter flere år. Men likevel. 

Anonymkode: f8e85...db9

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: d5314...426

[AnonymBruker]

Nuith skrev (13 minutter siden):

Jeg tror mange føler det veldig invaderende å spørre om slikt, så da er det ikke rart at de holder seg til sosialt akseptable samtaletemaer som "sover babyen godt?" istedenfor. 
Hvis du har behov for å snakke om fødselen, så ta opp temaet selv, føl deg litt frem for om mottageren er interessert i å høre. Andre kvinner som selv nylig har født elsker gjerne å diskutere egen og andres fødsel, forøvrig, så kanskje venninner er en bedre area enn egen mor/svigermor/etc?

Jeg har gjort det, og blir avbrutt med; « huff da,  så bra det gikk bra til slutt»😳😤 føler bare at ingen bryr seg.

 

ts

Anonymkode: ff8b6...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde en veldig traumatisk og lang fødsel som endte i katastrofesnitt. Jeg har varige mén etter dette. Det er det værste jeg har vært med på😭

 

Etter at jeg kom hjem fra sykehuset er det ingen venner eller familie som har spurt meg hvordan det går med MEG. Alle spør bare om babyen og er kun opptatt av den. Suger hun bra? Sover hun? Skriker hun mye? Jeg har prøvd å ta det opp at dette var en forferdelig opplevelse, men blir fort avfeid med «så bra det gikk bra til slutt» en sunn baby er jo det viktigste». Jeg må si jeg rett og slett fører meg umenneskeliggjort, som en slags rugemaskin som ikke har noen verdi lenger. 
 

Jeg har det helt forferdelig. Jeg har ikke orket å fortelle noen om skaden jeg har fått. Jeg trodde folk skulle bry seg mer om meg, og spørre, men ingen ser ut til å bry seg. 

Anonymkode: ff8b6...f56

Hva slags varig men er det du har? 

Anonymkode: e1e63...032

[AnonymBruker]

Etter én time aktiv fødsel endte det i katastrofesnitt her og. Grusom og skummel opplevelse, og kjenner meg litt igjen i det du skriver. Lille blir 1 år i slutten av mars, og det er først nå nylig at jeg har kommet meg litt over hva som skjedde.

Joda, «alt» er bra nå. Men det å bli løpt ut med i full fart og lagt i narkose uten å vite om sønnen min levde når jeg våknet igjen, og tiden etterpå på nyfødtintensiven, det har sittet godt i meg utrolig lenge..

Anonymkode: adaf2...eda

[AnonymBruker]

Trist å høre at du har hatt en så vond opplevelse og så føler at ingen bryr seg ❤️ Jeg synes det er lov å være litt skuffet over folk ja.. Jeg har en venninne med liknende opplevelse som du beskriver (katastrofesnitt++) og jeg har iallfall ikke avfeid henne og bare spurt om baby. Samtidig har jeg ikke stilt så mye spørsmål fordi jeg ikke vil trigge noe eller spørre om noe hun ikke er komfortabel med å svare på, så det kan nok være at andre også tenker sånn ovenfor deg. Det er jo noe privat som man er redd for å spørre om. Men jeg har forsøkt å høre og vise medfølelse når hun har fortalt og håper hun ikke føler at jeg ikke har brydd meg. 

Hun tok kontakt med sykehuset i ettertid forresten og fikk komme inn på flere samtaler og fikk også en unnskylding fra sykehuset på noe av det som skjedde (noe var ingens feil men noe var til dels feilbehandling fra sykehusets side slik jeg forsto saken). Tror hun syntes det hjalp.

Man kan få PTSD etter en slik opplevelse og jeg synes du skal ta det på alvor så du i det minste får noen profesjonelle å snakke med ❤️ 

Anonymkode: 22539...ce1

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det samme. Alt gikk riktig for seg og jordmora satt inne på rommet hos meg og slappet av med å lese avisen. Da kom overlegen innom for å hente noe og tar ett kjapt blikk bort på ett målingsapparat som målte hjertefrekvens på baby. Da ble det fart på rommet ja. Vannet ble tatt og det var tykk grønn grøt. 10 minutter etterpå var babyen ute og helt frisk.

Var skremmende de få minuttene jeg fikk med meg med løping i gangen. Jeg trur de sa det var akutt svangerskapsforgiftning og at både baby og jeg kunne dødd.

Jeg var bare glad alt gikk bra og har aldri vært skremt av det. Fikk enda ett barn som endte i keisersnitt.

Klarer du ikke å bare prise deg lykkelig over at baby og du overlevde og  har det bra? 

Anonymkode: e1e63...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har også opplevd det samme. Alt gikk riktig for seg og jordmora satt inne på rommet hos meg og slappet av med å lese avisen. Da kom overlegen innom for å hente noe og tar ett kjapt blikk bort på ett målingsapparat som målte hjertefrekvens på baby. Da ble det fart på rommet ja. Vannet ble tatt og det var tykk grønn grøt. 10 minutter etterpå var babyen ute og helt frisk.

Var skremmende de få minuttene jeg fikk med meg med løping i gangen. Jeg trur de sa det var akutt svangerskapsforgiftning og at både baby og jeg kunne dødd.

Jeg var bare glad alt gikk bra og har aldri vært skremt av det. Fikk enda ett barn som endte i keisersnitt.

Klarer du ikke å bare prise deg lykkelig over at baby og du overlevde og  har det bra? 

Anonymkode: e1e63...032

Jeg har det jo ikke bra! Jeg sitter her med varige fysiske skader! 
 

ts

Anonymkode: ff8b6...f56

[AnonymBruker]

Hei TS,

huff dette var fælt.

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg har en venninne som hadde en traumatisk opplevelse, og jeg har synest det har vært vanskelig å snakke med henne om det. For det er så mange ganger jeg hører at folk ikke vil snakke om dette, eller at det er «frekt» å spørre og grave.

Hvordan vil du folk skal nærme seg dette? Hva kan jeg som venninne gjøre for å vise at jeg er der, og høre om det er ønskelig å snakke om det? Jeg prøver å trå litt varsomt

Anonymkode: cdea7...a6b