Avbryte utdanningen?

[AnonymBruker]

Hei, dere

Jeg setter pris på ærlig svar, jeg vet ikke hvem jeg bør henvende meg til. Jeg har en psykisk lidelse, fikk det da jeg var 23 og nå er jeg 32 år. Jeg går på videreutdanning nå etter bachelor. Jeg var så heldig, etter hard innsats klarte jeg å fullføre en bachelor innen helse. Jeg får utdanning gjennom nav, og går nå på AAP. Nå er jeg på 2. semestret og spør meg selv hvor viktig det er for meg å ta en utdanning? Å jobbe med min bachelor er dessverre uaktuelt, og de jobbene jeg kunne tenkt meg er utlandet. Jeg har en kjæreste som bor i Sverige, og vi har snakket litt om barn. Vi har vært sammen en stund. Vi tenkte kanskje flytte inn sammen til høsten. Problemet er skolen, da har jeg et år igjen forhåpentligvis. Jeg har ekstremt lyst på barn og føler den biologiske klokken tikker..

Hva er lurest å gjøre?

1) At jeg kanskje bor her frem til jeg er ferdig med skolen.

2) At jeg flytter, men hva skal jeg leve på? Vet ikke hvor lenge jeg har AAP og hvor fort jeg finner jobb.

3) Ta ting som det kommer.. på godt og vondt.. 

Anonymkode: a20b0...d69

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du igjen? 

Kan du jobbe med den bacheloren du har? Altså får du jobb? (jeg spør ikke om du nødvendigvis vil ha den type jobb..). 

Du må ha noe å leve av. NAV krever også at du må gjøre noe for å motta AAP, så hva er dine alternativer der? 

Anonymkode: a7810...b9b

[AnonymBruker]

TS her. 

Har et år og halvt igjen. Jeg kan jobbe med den bacheloren jeg har, litt vanskelig å finne jobb da jeg har vært borte fra markedet. Men nå tror jeg kanskje skal fortsette med utdanningen og bo her et år til, kanskje han kan flytte hit?

Anonymkode: a20b0...d69

[AnonymBruker]

Fullfør. Tror du vil angre hvis du avbryter. Du får jo støtte uten lån så du burde ikke kaste bort den sjansen. 

Hvis det blir slutt kan du bli bitter. 

Anonymkode: 456cb...5f4

[AnonymBruker]

Du får ikke flere sånne sjanser av NAV. Hva tenker du å leve av hvis du avbryter? 

Anonymkode: 99c95...d50

[AnonymBruker]

Fullfør! Noe annet ville vært utrolig dumt gjort.
Jeg vet ikke hvordan støtten din fungerer, men får du «lov» til å få barn under studiet? I så fall kan du jo kombinere de to, om kjæresten din flytter til deg for en periode. Jeg ville vært mer opptatt av om sykdommen var stabil over mange år, og jeg hadde testbodd med kjæresten ganske lenge, før jeg valgte å sette barn til verden.

Anonymkode: 99510...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, dere

Jeg setter pris på ærlig svar, jeg vet ikke hvem jeg bør henvende meg til. Jeg har en psykisk lidelse, fikk det da jeg var 23 og nå er jeg 32 år. Jeg går på videreutdanning nå etter bachelor. Jeg var så heldig, etter hard innsats klarte jeg å fullføre en bachelor innen helse. Jeg får utdanning gjennom nav, og går nå på AAP. Nå er jeg på 2. semestret og spør meg selv hvor viktig det er for meg å ta en utdanning? Å jobbe med min bachelor er dessverre uaktuelt, og de jobbene jeg kunne tenkt meg er utlandet. Jeg har en kjæreste som bor i Sverige, og vi har snakket litt om barn. Vi har vært sammen en stund. Vi tenkte kanskje flytte inn sammen til høsten. Problemet er skolen, da har jeg et år igjen forhåpentligvis. Jeg har ekstremt lyst på barn og føler den biologiske klokken tikker..

Hva er lurest å gjøre?

1) At jeg kanskje bor her frem til jeg er ferdig med skolen.

2) At jeg flytter, men hva skal jeg leve på? Vet ikke hvor lenge jeg har AAP og hvor fort jeg finner jobb.

3) Ta ting som det kommer.. på godt og vondt.. 

Anonymkode: a20b0...d69

Jeg hadde ikke vært i tvil om å fullføre. Gjør det du kan nå for å komme deg ut av dette med NAV, det vinner du på i lengden. Utnytt AAP tiden med skole, selv om motivasjonen ikke er på topp.

Anonymkode: 96611...9d0