Partner vil gå på ekstrem diett, jeg synes det er vanskelig. Er jeg egoistisk?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en samboer som en stund har hatt et veldig negativt syn på sin egen kropp. Han kommenterer ofte at han er feit og ekkel, og kan gå på vekta rett etter måltider eller å ha spist noe usunt bare for å "straffe" seg selv. Dette har han selv sagt da jeg lurte på hvorfor han måtte veie seg rett etter å ha spist.

Jeg har en historie med spiseforstyrrelser (både underspising/sterk ortoreksi og etterhvert overspising) som dominerte livet mitt over en periode på 5-6 år. Dette er noen år siden nå, jeg gikk daglig til psykolog i 5 år og jeg har de siste årene levd med et relativt harmonisk syn på kropp og mat, men dette vil på en måte alltid være med meg. Jeg har vært åpen med samboeren min om det jeg har slitt med, og at jeg fort kan få litt flashback og negative følelser rundt meg selv og dette med mat når han har veldig stort fokus på det overfor meg. 

Nå for litt siden bestemte han seg for å starte på en ekstrem diett for å gå fortest mulig ned i vekt. Jeg spurte han om det var mulig å finne en middelvei der vi spiser sunnere og kutter sukker, men at vi fremdeles kan bevare det fellesskapet vi har hatt rundt måltider og at vi i alle fall fortsetter å spise middager sammen. Han var ikke interessert i dette og mente at jeg var ekstremt egoistisk og urimelig som skal bestemme hvordan han skal gjøre det. Jeg uttrykte da overfor han at hvis jeg merker at hans nye spisevaner påvirker meg og trigger de tingene jeg slet med i min verste spiseforstyrrelses-periode vil det kanskje bety at jeg må ta litt avstand og for eksempel være mer hos min familie enn i vår felles leilighet en periode for ikke å være eksponert for det fokuset hele tiden. Dette ble han veldig sint for, og mente at jeg er en kjempe egoist som ikke prøver å sette meg inn i hans situasjon. Jeg føler egentlig at jeg tåler ganske mye før jeg selv blir påvirket, men kjenner likevel at det å ha det ekstreme fokuset og voldsomme dietter helt innpå kroppen hver eneste dag er vanskelig for meg. 

Hvis dere nå skal være helt ærlig med meg: Er jeg veldig egoistisk i denne sammenhengen når jeg ytrer et ønske om å finne en middelvei mellom ekstrem diett og nåværende kosthold der vi kan spise middager sammen og unngå diett-fokuset? Kan nevne at vi ikke har et usunt kosthold fra før av. Vi spiser helt normal, sunn mat med rom for utskeielser innimellom, og vi er aktive mennesker begge to. Men samboeren min har et litt svart-hvitt forhold til mat slik jeg ser det, feks kan han spise en porsjon eller to til etter han er mett fordi han synes maten er god, og jeg tror det er grunnen til at han nå føler seg litt for tung (han er ikke overvektig).

Anonymkode: d79b6...9d1

[AnonymBruker]

Hans kropp, hans valg.

Anonymkode: 891dc...a04

[AnonymBruker]

Jeg synes det er han som er egoistisk, som ikke vil prøve å finne en løsning som er bra for dere begge.

Anonymkode: a8a05...714

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om han har noe sunt forhold til kropp og mat. Kanskje han burde fått hjelp?

Anonymkode: acd6c...a01

[AnonymBruker]

Høres ut som du bør kvitte deg med noen kilo... nemlig kjæresten din. Kan neppe være bra for sykdommen din. 

Anonymkode: 85cf7...565

[Jensine]

Syns begge er ego hvis dere vil forby hverandre å følge diett eller få ha avstand til noen som følger diett. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvilken diett det er snakk om? Jeg har nemlig lenge gått på keto for å gå ned i vekt, noe mange tror er en helt superekstrem diett, men det trenger det slett ikke være. Hvis det er det sammen mannen din tenker å gå på, så er det fint rom for fellesmåltider der. Jeg syns du er egoistisk, for han må få lov å gjøre det som han trenger for å gå ned i vekt, uten at du skal ødelegge. At du ikke klarer å styre deg ifht mat er strengt tatt ikke hans problem. 

Anonymkode: 3b5cf...83b

[AnonymBruker]

Jensine skrev (På 25.2.2022 den 13.09):

Syns begge er ego hvis dere vil forby hverandre å følge diett eller få ha avstand til noen som følger diett. 

Ja. Jeg ønsker ikke å forby ham å gå ned i vekt og spise sunnere hvis han ønsker det, men jeg synes det er vanskelig og trist å se noen som står meg nær nærmest sulte seg selv (spise under halvparten av det han trenger) for å bli kvitt vekt raskest mulig. Men kanskje du har rett i at jeg ikke har noe med det å gjøre selv om det faller meg litt unaturlig.

AnonymBruker skrev (På 25.2.2022 den 13.13):

Jeg lurer på hvilken diett det er snakk om? Jeg har nemlig lenge gått på keto for å gå ned i vekt, noe mange tror er en helt superekstrem diett, men det trenger det slett ikke være. Hvis det er det sammen mannen din tenker å gå på, så er det fint rom for fellesmåltider der. Jeg syns du er egoistisk, for han må få lov å gjøre det som han trenger for å gå ned i vekt, uten at du skal ødelegge. At du ikke klarer å styre deg ifht mat er strengt tatt ikke hans problem. 

Anonymkode: 3b5cf...83b

Takk for svar. Han har 3 matvarer han spiser 2 ganger om dagen og har tenkt å gjøre det på ubestemt tid. Jeg tenker så klart på næringen han får i seg, som er under halvparten av det han forbrenner på en dag.

- TS

Anonymkode: d79b6...9d1

[AnonymBruker]

Mannen min har gått i ketose flere ganger og har da spist null karbohydrater gjennom perioder på ca tre måneder.

Han har lagd sin egen mat og jeg har lagd min. Vi har spist til forskjellige tider og spist helt forskjellig mat. 

Og det må jeg bare akseptere. Akkurat som han aksepterer mine "issues". Som er langt flere enn de han har 😅

Anonymkode: ed287...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei. Jeg har en samboer som en stund har hatt et veldig negativt syn på sin egen kropp. Han kommenterer ofte at han er feit og ekkel, og kan gå på vekta rett etter måltider eller å ha spist noe usunt bare for å "straffe" seg selv. Dette har han selv sagt da jeg lurte på hvorfor han måtte veie seg rett etter å ha spist.

Jeg har en historie med spiseforstyrrelser (både underspising/sterk ortoreksi og etterhvert overspising) som dominerte livet mitt over en periode på 5-6 år. Dette er noen år siden nå, jeg gikk daglig til psykolog i 5 år og jeg har de siste årene levd med et relativt harmonisk syn på kropp og mat, men dette vil på en måte alltid være med meg. Jeg har vært åpen med samboeren min om det jeg har slitt med, og at jeg fort kan få litt flashback og negative følelser rundt meg selv og dette med mat når han har veldig stort fokus på det overfor meg. 

Nå for litt siden bestemte han seg for å starte på en ekstrem diett for å gå fortest mulig ned i vekt. Jeg spurte han om det var mulig å finne en middelvei der vi spiser sunnere og kutter sukker, men at vi fremdeles kan bevare det fellesskapet vi har hatt rundt måltider og at vi i alle fall fortsetter å spise middager sammen. Han var ikke interessert i dette og mente at jeg var ekstremt egoistisk og urimelig som skal bestemme hvordan han skal gjøre det. Jeg uttrykte da overfor han at hvis jeg merker at hans nye spisevaner påvirker meg og trigger de tingene jeg slet med i min verste spiseforstyrrelses-periode vil det kanskje bety at jeg må ta litt avstand og for eksempel være mer hos min familie enn i vår felles leilighet en periode for ikke å være eksponert for det fokuset hele tiden. Dette ble han veldig sint for, og mente at jeg er en kjempe egoist som ikke prøver å sette meg inn i hans situasjon. Jeg føler egentlig at jeg tåler ganske mye før jeg selv blir påvirket, men kjenner likevel at det å ha det ekstreme fokuset og voldsomme dietter helt innpå kroppen hver eneste dag er vanskelig for meg. 

Hvis dere nå skal være helt ærlig med meg: Er jeg veldig egoistisk i denne sammenhengen når jeg ytrer et ønske om å finne en middelvei mellom ekstrem diett og nåværende kosthold der vi kan spise middager sammen og unngå diett-fokuset? Kan nevne at vi ikke har et usunt kosthold fra før av. Vi spiser helt normal, sunn mat med rom for utskeielser innimellom, og vi er aktive mennesker begge to. Men samboeren min har et litt svart-hvitt forhold til mat slik jeg ser det, feks kan han spise en porsjon eller to til etter han er mett fordi han synes maten er god, og jeg tror det er grunnen til at han nå føler seg litt for tung (han er ikke overvektig).

Anonymkode: d79b6...9d1

Jeg tenker han har et problem med mat og selvbilde, som åpenbart vil prege forholdet deres…

Jeg ville egentlig lurt på om dette er noe du vil bruke fremtiden din på å hele tiden måtte håndtere.
Du har selv jobbet deg gjennom dette. Du vet hvor styrt man kan bli av mat og kropp, og utifra det du skriver vil jeg tro at HANS problematiske forhold til mat og kropp vil ta plass i forholdet.

Jeg har jobbet med gjennom mange år med spiseforstyrrelse, og hadde dessverre ikke orket å leve med en partner som ikke har kommet seg gjennom/vil få hjelp med å håndtere et slikt problem.
Jeg vet hvor mye det ødelegger hverdagen og forholdet, og vil ikke lenger «kaste bort» tiden min på å håndtere det en ny runde… 😕 

Anonymkode: 7a4a1...14b

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig dere begge er litt egosentriske. Jeg forstår at det trigger deg, men det er faktisk hans kropp og han må nesten få lov til å spise det han vil og gå på den dietten han vil. Om du vil leve med det derimot, er en annen sak. 

Anonymkode: ca57c...b4c

[AnonymBruker]

Du skal drite en lang faen i hva han velger å spise. Slutt og bland deg!

Anonymkode: 1ec41...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skal drite en lang faen i hva han velger å spise. Slutt og bland deg!

Anonymkode: 1ec41...57c

Hmm. Ville du tenkt det samme om det var barn inne i bildet? Tenker du det er helt greit at barn blir eksponert for at en forelder ikke kan spise samme middag som dem og kun forholder seg til 2-3 matvarer som innafor å spise? Jeg fordømmer ikke svaret ditt, jeg er bare nysgjerrig på hvordan folk ser på dette. For meg er det helt unaturlig å drite en lang faen i at den personen som står meg nærmest vil sulte seg selv for å gå ned i vekt raskest mulig, men vi er alle forskjellige. Å ha et mål om å gå ned i vekt synes jeg er helt legitimt og noe alle må få lov til, men det handler litt om måten det gjøres på.

- TS

Anonymkode: d79b6...9d1

[Inwe]

Er du sikker på at kjæresten din ikke har spiseforstyrrelser? Han har et ekstremt usunt forhold til mat og kropp. Å gå rundt kalle seg selv tjukk og ekkel og straffe seg selv ved å veie seg etter måltider høres utrolig fælt ut. Jeg tror ikke det at du skal forby han å gå på diett er veien å gå her (å forby han noe som helst er jo litt rart når han et voksent menneske). Ikke å snakke om egne triggere og spiseforstyrrelser heller. Om du vil hjelpe han og har kapasitet til det, må du prøve å finne ut hva som gjør at han ikke liker seg selv og egen kropp. Foreslå at han skaffer seg hjelp, kanskje både av psykolog og en ernæringsekspert. Dette her må jo være noe mer enn kun å ville gå ned i vekt. 

[AnonymBruker]

Inwe skrev (1 minutt siden):

Er du sikker på at kjæresten din ikke har spiseforstyrrelser? Han har et ekstremt usunt forhold til mat og kropp. Å gå rundt kalle seg selv tjukk og ekkel og straffe seg selv ved å veie seg etter måltider høres utrolig fælt ut. Jeg tror ikke det at du skal forby han å gå på diett er veien å gå her (å forby han noe som helst er jo litt rart når han et voksent menneske). Ikke å snakke om egne triggere og spiseforstyrrelser heller. Om du vil hjelpe han og har kapasitet til det, må du prøve å finne ut hva som gjør at han ikke liker seg selv og egen kropp. Foreslå at han skaffer seg hjelp, kanskje både av psykolog og en ernæringsekspert. Dette her må jo være noe mer enn kun å ville gå ned i vekt. 

Det har jeg gjort mange ganger. Jeg sier jeg er bekymret og blir utrolig trist av at han tenker sånn om seg selv og går på vekten etter måltider, og at det kanskje kunne være til hjelp å snakket med noen som kan noe om disse tingene. Men det vil han ikke høre snakk om. Jeg har heller ikke ytret dette som at jeg vil forby han noe, jeg ytret et ønske om en mellomting mellom det ekstreme og det vi gjør idag. Men kanskje det for han blir det samme som å forby.

- TS

Anonymkode: d79b6...9d1

[Inwe]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har jeg gjort mange ganger. Jeg sier jeg er bekymret og blir utrolig trist av at han tenker sånn om seg selv og går på vekten etter måltider, og at det kanskje kunne være til hjelp å snakket med noen som kan noe om disse tingene. Men det vil han ikke høre snakk om. Jeg har heller ikke ytret dette som at jeg vil forby han noe, jeg ytret et ønske om en mellomting mellom det ekstreme og det vi gjør idag. Men kanskje det for han blir det samme som å forby.

- TS

Anonymkode: d79b6...9d1

Litt dårlig formulert av meg, men jeg mente ikke du var den som hadde snakket om å forby. Bare la det ved fordi det kom som et tips her. 

Jeg synes det virker som han sliter veldig, uten at jeg vet mer om situasjonen enn hva du sier. Og da kan kanskje den mellomtingen bli like krast som å si at han ikke får lov i hans hode. Særlig når du da også nevner at det er fordi du ikke vil trigges. Fokuset bør kanskje gå over på at du er bekymret for han. Jeg tror ikke det bil hjelpe å forsøke å få han vekk fra dietten, det vil nok bare gjøre at du dytter han unna. La han spise de tre matvarene sine, mens du spiser vanlig mat (OM du klarer det, ødelegger det din fremgang må du selvsagt bo et annet sted til han har skjønt han har et problem). Samtidig utrykk at du virkelig bekymrer deg, både fordi han ikke får i seg nok næringsstoffer og fordi han misliker sin egen kropp så sterkt. Fortell han hvor sexy du synes han er, vis han at han virkelig er fin, både ved ord og handling. Og når han er mer mottakelig for det, kan du kanskje fortelle han hva det gjør med kroppen hans at han ikke får i seg det den trenger. Det vil nemlig ikke føre til en finere kropp, det vil føre til en slappere kropp, og en slappere fyr generelt. Han vil etterhvert ikke orke å være like aktiv osv. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bør akseptere at ikke begge i et par spiser det samme. Det kan jo også handle om feks allergi og helse, i tillegg til valg. Så det at han spiser noe annet enn deg tenker jeg må være greit, det går fint an å ha hygge rundt måltidene selv om man ikke spiser det samme! 

Men det høres jo ut som han er på full fart inn i en spiseforstyrrelse. Eller allerede er inne i en. Det er jo ekstra vanskelig når du har en historikk med det. Da tenker jeg videre at dere kanskje ikke er så sunne for hverandre nå. Dere klarer på en måte ikke å se den andre for egne utfordringer ift mat. Har du ork og kapasitet til å stå i dette forholdet, mens han selv fornekter at det er noe problem? 

 

Anonymkode: 5b076...baa

[AnonymBruker]

Inwe skrev (6 minutter siden):

Litt dårlig formulert av meg, men jeg mente ikke du var den som hadde snakket om å forby. Bare la det ved fordi det kom som et tips her. 

Jeg synes det virker som han sliter veldig, uten at jeg vet mer om situasjonen enn hva du sier. Og da kan kanskje den mellomtingen bli like krast som å si at han ikke får lov i hans hode. Særlig når du da også nevner at det er fordi du ikke vil trigges. Fokuset bør kanskje gå over på at du er bekymret for han. Jeg tror ikke det bil hjelpe å forsøke å få han vekk fra dietten, det vil nok bare gjøre at du dytter han unna. La han spise de tre matvarene sine, mens du spiser vanlig mat (OM du klarer det, ødelegger det din fremgang må du selvsagt bo et annet sted til han har skjønt han har et problem). Samtidig utrykk at du virkelig bekymrer deg, både fordi han ikke får i seg nok næringsstoffer og fordi han misliker sin egen kropp så sterkt. Fortell han hvor sexy du synes han er, vis han at han virkelig er fin, både ved ord og handling. Og når han er mer mottakelig for det, kan du kanskje fortelle han hva det gjør med kroppen hans at han ikke får i seg det den trenger. Det vil nemlig ikke føre til en finere kropp, det vil føre til en slappere kropp, og en slappere fyr generelt. Han vil etterhvert ikke orke å være like aktiv osv. 

Tusen takk for kjempefint svar. ♥️
- TS

Anonymkode: d79b6...9d1

[AnonymBruker]

Jeg spiser lavkarbo og keto i perioder, det forhindrer oss ikke i å ha felles måltider, så med litt tilrettelegging ser jeg ikke hvorfor det ikke skulle vært mulig hos dere, med mindre partneren din insisterer på å spise alene. 

 

 

Anonymkode: ee174...c4b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er han som er egoistisk som ikke evner å ta 1% hensyn til deg og din historikk en gang og i tillegg blir sur på deg for å ta opp hva du føler. 

Anonymkode: b74db...d88