Sint mann

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har samme problem med min kvinnelige samboer. Hun evner ikke å kontrollere hverken tanker, følelser eller temperament. Dette er hormonelt, og bare slik kvinner er. 
 

Når det gjelder mannen din er han sikkert lei av den kjedelige A4 tilværelsen deres og han lar det gå utover deg og barna. 

Anonymkode: 8710d...6ae

Hvordan kan du skrive sånt tull? Du vet ingenting om at det er hormoner, dama di er sikkert bare lei av tilværelsen med deg. 

 

[lillevill]

Kokeliko skrev (4 timer siden):

Mannen min og jeg har to barn i barnehagealder og har vært sammen i 10 år. Han har alltid hatt et høyt temperament der han blir fort sint, brøler til barna så de blir redde og tar hardt i dem så de får vondt. Når slike episoder skjer, spør jeg om det er noe jeg kan hjelpe med, f.eks. overta barna. Når hendelsen er over, så spør jeg "hva skjer" eller "det der var litt voldsomt, går det greit med deg". Da blir han enda mer sint og sier at jeg "er etter ham" og at han "ikke orker leksjoner fra meg". Da møter han ikke blikket mitt men stormer rundt og trekker seg bort. 

Vi har tidligere snakket om at han trenger tid, gjerne flere timer eller en hel dag, før han er klar for å snakke om episoden. Jeg har imidlertid behov for å snakke om slike ting så fort som mulig og hater å gå en hel dag der jeg føler at vi har noe usagt eller uoppklart. Jeg vokste opp i en familie med mye silent treatment og anspent stemning der det ikke ble skværet opp når noe hadde skjedd. Dette har preget meg veldig og er nok årsaken til at jeg har vansker med å ha oppgjorte saker. 

Hva kan jeg gjøre?

Det er jo ikke bra eller normalt. Ønsker han å ha det sånn? 

[Gjest Warrior]

Kokeliko skrev (1 time siden):

Takk for at du deler din innsikt. Min utfordring er at han sliter veldig med å føle seg avvist/uønsket/kastet ut når jeg ber ham om å trekke seg unna for å puste litt og det forverrer hele situasjonen. Men jeg synes ikke jeg har noe valg når barna uansett kommer først. 

Det er sant barna må komme først. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har samme problem med min kvinnelige samboer. Hun evner ikke å kontrollere hverken tanker, følelser eller temperament. Dette er hormonelt, og bare slik kvinner er. 
 

Når det gjelder mannen din er han sikkert lei av den kjedelige A4 tilværelsen deres og han lar det gå utover deg og barna. 

Anonymkode: 8710d...6ae

Det er overhodet ikke sånn kvinner er. At din kvinne er sånn, betyr ikke at andre er det. 

Rart hvordan kvinner har fått stempel som de emosjonelle, når det generelt er menn som har problemer med å komtrollere følelsene sine. Sinne er en følelse. 

Kvinner som ikke kan kontrollere følelsene sine, gråter. 
Menn som ikke kan kontrollere følelsene sine, skremmer, skader og dreper folk rundt seg. 

Anonymkode: f0aa9...e2f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sinne er en følelse. 

godt sagt. burde vært selvforklarende. 🤪

[AnonymBruker]

Kokeliko skrev (4 timer siden):

Takk for at du deler din innsikt. Min utfordring er at han sliter veldig med å føle seg avvist/uønsket/kastet ut når jeg ber ham om å trekke seg unna for å puste litt og det forverrer hele situasjonen. Men jeg synes ikke jeg har noe valg når barna uansett kommer først. 

Du setter virkelig ikke barna først når dette er et fast mønster fra mannen din. Du er faktisk delaktig i psykisk og fysisk vold mot barna siden du lar dette fortsette ❗️❗️❗️❗️❗️ Barnemishandling kalles dette 😠

Anonymkode: a1986...31d

[Rosatoast]

Se denne.

"Sinna mann" https://tv.nrk.no/serie/tema-vold/sesong/1/episode/1

(Gå fra mannen din, barna dine blir og har trolig allerede blitt, traumatiserte og skadet psykisk og emosjonelt for resten av livet. Skam deg, som tillater ungene å bo slik)

Endret 25. februar 2022 av Rosatoast

[Kokeliko]

Rosatoast skrev (8 minutter siden):

Se denne.

"Sinna mann" https://tv.nrk.no/serie/tema-vold/sesong/1/episode/1

(Gå fra mannen din, barna dine blir og har trolig allerede blitt, traumatiserte og skadet psykisk og emosjonelt for resten av livet. Skam deg, som tillater ungene å bo slik)

Vet du, gjennom en tråd som dette så er det kun en liten del av virkeligheten av mitt liv som kommer frem. Det er veldig mye som ikke kommer frem. Du snakker til et menneske. Et menneske som gjør sitt aller beste. Jeg reagerer med en gang når jeg ser at dette har blitt et mønster for å stanse det. Ikke i et eneste hjem har foreldre noensinne ikke ropt på barna eller tatt for hardt i dem. Det er tabubelagt fordi det ikke skal skje, men det skjer, selv om det ikke bør skje. Jeg er ikke feilfri og heller ikke du. Men jeg handler og ber om råd til hvordan jeg skal håndtere situasjonen. Jeg verner barna mine over alt og ber meg frabedt at du ber meg om å skamme meg. 

[Queen94]

Helt ærlig så tror jeg nok han er utslitt/utbrent. Så barnehagebarn og sikkert jobb i tillegg er mye. Kanskje han bare trenger noen dager fri?

[Kokeliko]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du setter virkelig ikke barna først når dette er et fast mønster fra mannen din. Du er faktisk delaktig i psykisk og fysisk vold mot barna siden du lar dette fortsette ❗️❗️❗️❗️❗️ Barnemishandling kalles dette 😠

Anonymkode: a1986...31d

Viser til tråden under. Jeg har selv vokst opp med en voldelig forelder og er derfor svært var for dette. Nettopp derfor handler jeg - og det er en helt annen side til dette problemet som du nok også forstår. Det er så veldig mye som ikke kommer frem i en slik tråd, men å tillegge meg å bedrive barnemishandling, det er ikke riktig. Tro meg, det ville du også vært enig i dersom du kjente hele virkeligheten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har samme problem med min kvinnelige samboer. Hun evner ikke å kontrollere hverken tanker, følelser eller temperament. Dette er hormonelt, og bare slik kvinner er. 
 

Når det gjelder mannen din er han sikkert lei av den kjedelige A4 tilværelsen deres og han lar det gå utover deg og barna. 

Anonymkode: 8710d...6ae

Det er ikke greit at man skremmer barna ved å være hardhendt med dem og skrike til dem

Anonymkode: c068d...7a1

[AnonymBruker]

Kokeliko skrev (4 timer siden):

Viser til tråden under. Jeg har selv vokst opp med en voldelig forelder og er derfor svært var for dette. Nettopp derfor handler jeg - og det er en helt annen side til dette problemet som du nok også forstår. Det er så veldig mye som ikke kommer frem i en slik tråd, men å tillegge meg å bedrive barnemishandling, det er ikke riktig. Tro meg, det ville du også vært enig i dersom du kjente hele virkeligheten. 

Nå er ikke jeg den du siterte, men jeg svarer allikevel.

Såklart det er andre sider ved både deg og mannen og familielivet deres, men det er ganske alvorlig at dette skjer. Du vet det jo dersom du har vokst opp med en voldelig forelder.

Men, kanskje derfor er det vanskelig for deg å gjøre noe mer enn å "bare" snakke med mannen din. Du får jo ikke snakket ut om dette før du har gått på nåler en hel dag du heller. En hel dag går med til at mannen din er sint og så kan dere snakke om det. 

Og så skjer det igjen. 

Og så går det en dag med unger som blir mer og mer redd for faren sin. En kone (altså du) som går på eggeskall og må vente med å snakke ut før mannen er klar. Og så snakker dere, han unnskylder seg og så går det bra igjen. Hvor lenge? En dag, en uke, en måned?

Og så smeller det igjen. Han blir sint. Han brøler til ungene sine (som du er enig i er det viktigste her) og så skremmes de enda en gang. 

Dere utsetter barna deres for dette her. Og ingen av dere, og i hvert fall ikke mannen din, tar affære. Dere bare glatter over .. igjen og igjen... og barna deres må ta støyten. 

Det hjelper ikke å snakke med denne mannen. Det som hjelper er å skjerme barna så de slipper en pappa som brøler og tar hardt i dem. 

Mannen din må få hjelp til å mestre sinnet sitt. Han må snakke med kommunen eller legen eller alternativ til vold eller hva annet man kan tenke seg man kan få hjelp. Jeg vet ikke hvor eller hvem, men jeg tenker på de stakkars barna som for det første blir brølt til av faren og så ser moren sin som går på eggeskall rundt pappan deres fordi han ikke skal bli sint igjen.

 

Og du må gjerne si at jeg overdriver og at ting er blåst ut av alle proposjoner her nå, men det er sånn jeg leser innleggene dine. 

Anonymkode: 20022...4e9