Å leve med " en man- baby"..

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig   sykdom som gradvis vil gjøre meg inmobil.( fikk diagnosen  for 5 år siden) mye fatuige og smerter innimellom. 

Vi  og mannen er gift har et par barn og et stort hus . Han er en flink far og ordner alltid med " det praktiske " . Han har deltatt  på kurs ang mine plager og " vet" egentlig hva kan forventes av vår fremtid nå fremover.Har foreslått terapeut til han når han  glemmer seg ut - men han nekter, vil at vi skal " ordne opp " selv. 

Problemet  er at han kun er en bra støttespiller på solskinnsdager.

Han har levd et beskyttet liv og fått alt " opp i hendene" , en liten hump  i veien og han blir sint på alle rundt seg , mister hodet, kjefter. Sier sjelden unnskyld men stønner høyt og det er det er så synd på han fordi  han er så " dum".

Det er alltid jeg som ordner med bursdager  , feiringer og alt sosialt praktisk  både på min side og hans side av familien.  Har nå sagt senest for 6 mnd siden at nå måtte han slutte å lene  seg på meg og begynne å ordne med iallfall  det som angår hans side.   

Dette fungerer kun om han har en god dag . Ellers får ikke tantebarn noe gaver fordi " du er så flink til sånt" . Så jeg fortsetter å gjøre ting han har lovet å overta.

Det har vært ørten episoder der et eller annet har skjedd , der han kjefter, griner smeller ( feks da jeg kræsja  bilen, falt ned en trapp)

Jeg kan ikke fordra den barnslige måten han reagerer på motsand på.Det er aldri vondt ment  ( han har alltid vært sånn) men det får meg til å tvile på om vi har noe fremtid sammen . Orker ikke et skjevt ord fra han lenger for historiene er så mange etterhvert. 

Men  vi kan jo aldri skille lag  / bli særboere   fordi han har kun meg krykke/ klagemur  som han kun klarer å være en støttespiller  for hvis han får en oppstramming først eller når han er i godt  humør.

Kan bare tenke meg den evige bitterheten og de barnslige diskusjonene som hadde kommet. 

Men går på tå hev , sliten av å glatte over og aldri tillate meg å være 100% glad  er slitsomt 🙄( i tillegg til diagnosen som henger over.)

 

Anonymkode: 5be13...24f

[AnonymBruker]

Bare så jeg får sagt det, jeg var sammen med en såkalt mannebaby, så fallt jeg på isen og slo ryggen skikkelig. Noen kvelder var så smertefullt at jeg ikke holdt ut nesten. Han løste det med å hjelpe meg oppi senga, så satt han med headset og så film halve natta. Ene gangen tisset jeg ut halve senga fordi jeg ikke greide å få kontakt med ham så han kunne hjelpe meg på do. Når han omsider kom for å legge seg så slutte å jeg hvorfor han ikke hadde hørt meg, han ble sur og sa "tror du jeg er en sykepleier tilgjengelig hele døgnet eller?" Så la han seg på gjesterommet. Jeg måtte vri meg bort på den tørre siden av senga, til han hjalp meg morgenen etter. Jeg var helt sjokkert over hvor kald han ble.

Det var mye sinne hos ham og mange sånne episoder. Når du blir helt hjelpesløs, så kommer ikke sånne narsissistiske, kalde menn til å være fer for deg en døyt. Det første jeg gjorde når jeg kunne gå ordentlig igjen var å gå med rennafart ut av det forholdet. Når dine behov blir større, minker hans evne til å bry seg KRAFTIG.

Jeg beklager veldig, men du må ha en plan B for hva som skal skje med deg når han backer ut, for det vil skje, og du bør ha den planen klar før du trenger den.. 

Anonymkode: 2fa36...7a5

[AnonymBruker]

Her var det mye forskjellig info.

- Du er syk

- Han ordner alt praktisk og er en flink far

- Du organiserer det sosiale

- Han reagerer barnslig i perioder

- Han har kun deg som støttespiller hvis dere skilles? Trenger han noen støttespiller?

Hva konkret lurer du på/ vil du ha råd om?

 

 

Anonymkode: cd78d...5e8

[AnonymBruker]

Oi, det er som å lese om meg selv. Har ikke noe godt liv, men har innsett at jeg bare må holde ut. Har ikke så mye råd å komme med, måtte bare kommentere for det var skremmende likt mitt eget liv 😔

Anonymkode: b2c08...7b6

[AprilLudgate]

Tja.

Han må svelge ekstremt mange kameler ved å ta over alt ansvar.

Så er spørsmålet om du er villig til å svelge disse kamelene. Som jeg har forståelse for at er usjarmerende. 
 

Alternativet er vel at du flytter og ikke får til å ha samvær med ungene? Eller er de store nok til å klare seg selv med alt? 

[AnonymBruker]

Jeg er på vei ut av et forhold med en sånn man, tom ungdommen min kaller han for en unge!

Anonymkode: 9d601...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oi, det er som å lese om meg selv. Har ikke noe godt liv, men har innsett at jeg bare må holde ut. Har ikke så mye råd å komme med, måtte bare kommentere for det var skremmende likt mitt eget liv 😔

Anonymkode: b2c08...7b6

Han er ikke noe " slem  mann" bare ekstrem selvopptatt  og naiv.ikke slem nok til en god grunn å gå.

Han har mer penger enn meg , og  så grei og snill de 70% a v dagene i året da det ikke er noen hinder og mørke skyer.

Problemet  er den angsten, fortvilelsen og skuffelsen at han ikke er å stole på når livet butter imot. 30% av året.

Så dette er kalkulert  å  meg 

Men orntlig glad og avslappet har jeg ikke vært på lenge.

Anonymkode: 5be13...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er ikke noe " slem  mann" bare ekstrem selvopptatt  og naiv.ikke slem nok til en god grunn å gå.

Han har mer penger enn meg , og  så grei og snill de 70% a v dagene i året da det ikke er noen hinder og mørke skyer.

Problemet  er den angsten, fortvilelsen og skuffelsen at han ikke er å stole på når livet butter imot. 30% av året.

Så dette er kalkulert  å  meg 

Men orntlig glad og avslappet har jeg ikke vært på lenge.

Anonymkode: 5be13...24f

Samme her. Jeg har blitt uføretrygdet pga sykdommen, så økonomien min er ikke den beste. Han er ingen dårlig mann, han er bare fryktelig tafatt. Er en fantastisk far, men ingen god ektemann.

Ser ikke på det å gå fra han som noe alternativ, så jeg holder ut.

Anonymkode: b2c08...7b6

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Tja.

Han må svelge ekstremt mange kameler ved å ta over alt ansvar.

Så er spørsmålet om du er villig til å svelge disse kamelene. Som jeg har forståelse for at er usjarmerende. 
 

Alternativet er vel at du flytter og ikke får til å ha samvær med ungene? Eller er de store nok til å klare seg selv med alt? 

De går på barneskole ennå.

Jeg har ingenting imot å leie bolig og havne på " bunnen " igjen.

Vi har flott hus og behagelig økonomi. Men hadde iallfall fått friheten igjen. 

Men sånn blir det nok ikke om jeg går/ blir særboer.  Og når jeg vet hvor barnslig han blir av den  minste diskusjon, så blir det et sant helvete. 

Og helsa mi blir skralere  og skralere. 

Anonymkode: 5be13...24f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De går på barneskole ennå.

Jeg har ingenting imot å leie bolig og havne på " bunnen " igjen.

Vi har flott hus og behagelig økonomi. Men hadde iallfall fått friheten igjen. 

Men sånn blir det nok ikke om jeg går/ blir særboer.  Og når jeg vet hvor barnslig han blir av den  minste diskusjon, så blir det et sant helvete. 

Og helsa mi blir skralere  og skralere. 

Anonymkode: 5be13...24f

Hm…..

Hva med å finne opp en slags fiktiv grunn til å leie en liten leilighet som du kan ha på «dine verste dager»? Som i overført betydning betyr hans verste dager?

Jeg hadde iallefall gitt VELDIG mye for å ha tid sammen med ungene mine. 
 

Så hadde jeg flyttet når de var større.

Så synes jeg igjen at man må ha forståelse for at det er jævlig tøft å stå på andre siden også - være den som alltid må fungere. 
 

Man kan jo dikte opp et nytt/eksisterende symptom og si at «jeg må ha på øreklokker og legge meg alene, lukk døra» når han er i barnslig humør. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (4 minutter siden):

Hm…..

Hva med å finne opp en slags fiktiv grunn til å leie en liten leilighet som du kan ha på «dine verste dager»? Som i overført betydning betyr hans verste dager?

Jeg hadde iallefall gitt VELDIG mye for å ha tid sammen med ungene mine. 
 

Så hadde jeg flyttet når de var større.

Så synes jeg igjen at man må ha forståelse for at det er jævlig tøft å stå på andre siden også - være den som alltid må fungere. 
 

Man kan jo dikte opp et nytt/eksisterende symptom og si at «jeg må ha på øreklokker og legge meg alene, lukk døra» når han er i barnslig humør. 

Å betale halvt huslån pluss leie har jeg ikke råd til. Er på vei til å bli ufør.

Har allerede krykker på dårilge dager , så sykdommen er der uansett. Det er en sorg for han å være plutselig familiens fixer  når han jeg har hatt ansvaret helt til nå.

Hadde jeg økonomien til det , hadde jeg ordna en leilighet ja.

Nei det stemmer.  Jeg må bli.  Iallfall til barna  er litt større.

Anonymkode: 5be13...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å betale halvt huslån pluss leie har jeg ikke råd til. Er på vei til å bli ufør.

Har allerede krykker på dårilge dager , så sykdommen er der uansett. Det er en sorg for han å være plutselig familiens fixer  når han jeg har hatt ansvaret helt til nå.

Hadde jeg økonomien til det , hadde jeg ordna en leilighet ja.

Nei det stemmer.  Jeg må bli.  Iallfall til barna  er litt større.

Anonymkode: 5be13...24f

..Og jeg kan ikke gå ned på hans nivå og melde meg ut av verden .

Vi har barn som får med seg alt  , så store som  de er nå.

Noen må være den voksne når han smeller med dørene og roper. 

Anonymkode: 5be13...24f

[AnonymBruker]

Gaver til tantebarn? Tenk om mannen synes alt det «sosiale» du styrer med egentlig ikke er noe man må bruke tid på? Hvorfor er det du som skal bestemme hva som MÅ gjøres?

 

Anonymkode: 26b52...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gaver til tantebarn? Tenk om mannen synes alt det «sosiale» du styrer med egentlig ikke er noe man må bruke tid på? Hvorfor er det du som skal bestemme hva som MÅ gjøres?

 

Anonymkode: 26b52...33e

Det fikk du ut av det jeg skrev?

Mannen har 1 bror og jeg er da eneste tante på den siden. Jeg skal drite i å gi tantebarna mine bursdagsgave og julegaver?

Det er ikke barna sine skyld at onkel bryr seg nada om hva de ønsker seg. 

Anonymkode: 5be13...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det fikk du ut av det jeg skrev?

Mannen har 1 bror og jeg er da eneste tante på den siden. Jeg skal drite i å gi tantebarna mine bursdagsgave og julegaver?

Det er ikke barna sine skyld at onkel bryr seg nada om hva de ønsker seg. 

Anonymkode: 5be13...24f

Nei men ting blir heller ikke bedre av at det ikke blir konsekvenser av hva han ikke gjør, fordi du fikser det. Du må gi slipp, og la det bli konsekvenser, uansett hva han lar være å gjøre av det han skal fikse, og uansett konsekvenser. 

Hilsen kvinne som var sammen med en manne- baby, men som gjorde overnevnte, uansett konsekvenser, og nå har fått en voksen partner. 

Anonymkode: f660c...a35

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

..Og jeg kan ikke gå ned på hans nivå og melde meg ut av verden .

Vi har barn som får med seg alt  , så store som  de er nå.

Noen må være den voksne når han smeller med dørene og roper. 

Anonymkode: 5be13...24f

Men med smelle med dørene og rope - er dette hyppig og av skremmende/voldelig karakter?

Eller er det mer sutring? 
 

Lett for endel å si at man må forlate, men jeg skulle hatt det helt ekstremt jævlig for å gi opp tid med barn. Alternativet når man er alvorlig syk er jo dessverre ikke delt ansvar. 

[Hmmmmmm]

Det er veldig synd du er i den situasjonen. Skjønner at det ikke er lett å gå av praktiske årsaker. 
 

Dessverre er vi flere med erfaring fra mannebaby. Har hatt en selv, En mann som fungerer på mange måter, men som oppfører seg som en ekling. Han sier det bare er humor, men jeg vet bedre. Hvis jeg kjøpte en brus eller yoghurt til felles datter, og han oppdaget de i kjøleskapet, så sto han å sutret over at jeg ikke hadde kjøpt til han🤮 Det slo aldri feil, hver gang. I 20 år har han gjort det. 
Dette er en av få ting.

Jenter han er på dating markede nå, løp og kjøp🤣

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (1 time siden):

Jenter han er på dating markede nå, løp og kjøp🤣

Eventuelt bare LØP!

Anonymkode: d4a18...367

[AnonymBruker]

Har ingen gode råd her dessverre, bare medfølelse. Jeg er ikke syk, men kjenner igjen beskrivelsene av mannen. Han er snill og god for det meste, men jeg opplever han som en porselensdukke, utrolig sårbar for motgang. Jeg føler jeg aldri kunne kalt han «klippen min», slik andre omtaler sine partnere, for han tåler ikke å stå i stormen. Han fyrer seg opp for den minste ting, og opplever visst selv at det er få her i livet som møter mer motgang en han. I mine øyne har han aldri møtt reell motgang…

Jeg også føler på en konstant, gnagende uro. Som en angst som sitter i kroppen, som du sier - jeg får aldri være ordentlig glad. Men jeg blir for ungene sin del. Det er ikke så jævlig at det er verdt å miste 50 % av tiden med dem. Og de har det bra, og elsker faren sin himmelhøyt. Han er forøvrig bedre for dem enn for meg..

Anonymkode: 9d105...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2022 den 10.03):

Har ingen gode råd her dessverre, bare medfølelse. Jeg er ikke syk, men kjenner igjen beskrivelsene av mannen. Han er snill og god for det meste, men jeg opplever han som en porselensdukke, utrolig sårbar for motgang. Jeg føler jeg aldri kunne kalt han «klippen min», slik andre omtaler sine partnere, for han tåler ikke å stå i stormen. Han fyrer seg opp for den minste ting, og opplever visst selv at det er få her i livet som møter mer motgang en han. I mine øyne har han aldri møtt reell motgang…

Jeg også føler på en konstant, gnagende uro. Som en angst som sitter i kroppen, som du sier - jeg får aldri være ordentlig glad. Men jeg blir for ungene sin del. Det er ikke så jævlig at det er verdt å miste 50 % av tiden med dem. Og de har det bra, og elsker faren sin himmelhøyt. Han er forøvrig bedre for dem enn for meg..

Anonymkode: 9d105...bc1

Er  nok bare å resignere  her også.💔

Må alltid veie for og imot.

 

Anonymkode: 5be13...24f