Meningen med livet og energi

[AnonymBruker]

Er så takknemlig for at hverdagen fungerer og for alle de normale hverdagene vi faktisk går. Ting går liksom lett, og man har noen små gleder. Bekymringer er alltid der, særlig om økonomi og om man er en god nok forelder, om ungene har det bra osv. Men ting går rundt. 

Har tenkt at energinivået og kjemi er roten til alle (store) problemer i livet. Har man mot, håp, energi og litt livsgnist, så går ting seg til. Nå som jeg ikke er deprimert, og ikke har vært det på noen uker eller måneder, noe usikkert, så blir jo alt mye greiere å takle.

I to år skulle jeg ønske at jeg falt død om, kom i en ulykke - et eller annet som rev meg bort. Kjente ingen ekte sorg over å skilles fra livet eller dem som betyr noe for meg. Nå kjenner jeg at jeg er glad i menneskene rundt meg og angrer på tankene mine, men det var nå virkelig et helt annet tankesett! Som forskjellige verdener. 

Nå går ting lett. Jeg bryr meg om dem rundt meg. Jeg ønsker ikke å dø. Setter pris på hverdagen, som sagt, fordi det går rundt. Men tenker man etter: 

Vi settes til livet på grunnlag av biologisk programmering av våre foreldre - "ønsket" /trangen til å forplante seg videre. Og jeg gjorde det samme selv. Selve livet i seg selv er jo mye preget av tap, sorg, bekymring, press på tid og energi. Synes fortsatt ikke de små morsomme øyeblikkene gjør det verdt det. Vi lever jo regelrett ut av dumskap og mangel på forstand. Klart mange av oss har "mye og mange å leve for", men det er jo fordi vi selv eller andre har skapt denne forbindelsen gjennom reproduksjon... Hadde vi ikke hatt, hadde vi ikke savnet noen vi ikke visste om. 

Fuck it. Jeg kan like det når tiden og dagene går, men hva er vitsen med å sette seg mål? Man blir vel bare avbrutt av kreft eller ulykke på veien dit uansett. Noen dumme uforstandige arbeidsmaur er det vi er. Tenkte lese i kveld, men hva er vitsen? Kunne sett en film, men det er nå virkelig også bare bortkastet. 

Noen flere som tenker på det slik, såpass nøkternt, uten å være suicidal osv. Man bare er veldig klar over at ingenting en gjør spiller noen rolle? 

Anonymkode: 1979a...bea

[Conal]

Jeg har lekt og manipulert og absorbert energi som en motherfucker, i mine gamle gode dager. Chakras, kundalini osv, jeg lekte med det 🤭

Jeg har opplevd ting som er umulige, totalt umulig. 

Men alt det er fortsatt bare opplevelser og ikke Gud-bevissthet, som er kilden til alle opplevelser. 

Total Gud-realisering er det høyeste formålet av skapelsen.

Hvis du ikke vet og har blitt perfekt bevisst over at Gud eksisterer...

Da er du fortsatt apekatt. 

Godspeed 😀