Erfaring med DBT for voksne

[AnonymBruker]

Jeg har startet hos en ny behandler for å behandle mine psykiske problemer samt rusproblematikk. Jeg har gått i behandling i flere år, men det har vært litt av-og-på og jeg ble aldri helt klar for å starte utredning. Uansett, behandleren min ønsker at jeg skal starte DBT-behandling, hun tenker jeg vil ha godt av å være i et team. Jeg selvskader ikke, jeg sliter kun med suicidalitet når jeg er i en depressiv fase og vi har ikke startet en utredning enda, så jeg har ikke EUPF og kjenner meg dessuten lite igjen i det. 

Noen som kjenner seg igjen men som likevel har fått godt utbytte av den type behandling? Vil dere fortelle litt om det, hva det går i?

Anonymkode: 6ff59...167

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 6ff59...167

[AnonymBruker]

Det var snakk om at jeg skulle starte på det, men så ble det bare ikke fulgt opp. Ikke hørt mer snakk om det. Slutta helt i behandling nå. 

Har visstnok eupf, men har det som deg: har vært suicidal i dårlige perioder. Plutselig annerledes tankegang i noen dager eller uker. 

 

Skader vel ikke å prøve om du har tid til det og får tilbudet? 

Anonymkode: ee5bc...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det var snakk om at jeg skulle starte på det, men så ble det bare ikke fulgt opp. Ikke hørt mer snakk om det. Slutta helt i behandling nå. 

Har visstnok eupf, men har det som deg: har vært suicidal i dårlige perioder. Plutselig annerledes tankegang i noen dager eller uker. 

 

Skader vel ikke å prøve om du har tid til det og får tilbudet? 

Anonymkode: ee5bc...d51

Jeg går ikke på skole og har ikke jobb, så jeg har allverdens med tid. Men jeg kommer til å gå fra én time behandling i uken, til fire timer behandling. I tillegg til rus-støttekontakt annenhver uke. Så det kan fort bli for mye for helsen min å håndtere, men jeg kommer til å gi det en sjanse. Jeg ville bare høre andres erfaringer først. Jeg har aldri prøvd gruppebehandling før så jeg gruer meg mye. TS

Anonymkode: 6ff59...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg går ikke på skole og har ikke jobb, så jeg har allverdens med tid. Men jeg kommer til å gå fra én time behandling i uken, til fire timer behandling. I tillegg til rus-støttekontakt annenhver uke. Så det kan fort bli for mye for helsen min å håndtere, men jeg kommer til å gi det en sjanse. Jeg ville bare høre andres erfaringer først. Jeg har aldri prøvd gruppebehandling før så jeg gruer meg mye. TS

Anonymkode: 6ff59...167

Oi det er jo nesten som en deltidsjobb det. Jeg hadde ikke klart så ofte. 

Anonymkode: 5c209...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg går ikke på skole og har ikke jobb, så jeg har allverdens med tid. Men jeg kommer til å gå fra én time behandling i uken, til fire timer behandling. I tillegg til rus-støttekontakt annenhver uke. Så det kan fort bli for mye for helsen min å håndtere, men jeg kommer til å gi det en sjanse. Jeg ville bare høre andres erfaringer først. Jeg har aldri prøvd gruppebehandling før så jeg gruer meg mye. TS

Anonymkode: 6ff59...167

 

Skjønner at du ikke er på et bra sted nå, men hva er det verste som kan skje? Du kan bare slutte igjen om det ikke er noe for deg? Opp på hesten med deg. Jobben din nå er på en måte å komme gjennom dette/situasjonen din nå. Det er mye å be om det, men viljen og energien du legger ned i det står det respekt av. 

Jeg har vært overalt og i begge ender av skalaen på fungering. Vært innlagt og helt ute, men nå har jeg en vanlig jobb og jobber 100% igjen. 

Det er mulig. 

 

 

Anonymkode: ee5bc...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi det er jo nesten som en deltidsjobb det. Jeg hadde ikke klart så ofte. 

Anonymkode: 5c209...e9e

Jeg har hatt deltidsjobb tidligere og jeg ville ikke sagt det var helt det samme, men fire timer i uken er mye mer enn én. En time blir med vanlig behandler, en time er individuell samtale i DBT og de to andre timene er DBT gruppetimer. Det føles litt uoverkommelig, men jeg kan ikke si at jeg ikke klarer det før jeg har prøvd. Nå har jeg gått i behandling i så mange år at jeg må bare presse meg selv til det ytterste. Man blir ikke frisk i komfortsonen. TS

Anonymkode: 6ff59...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Skjønner at du ikke er på et bra sted nå, men hva er det verste som kan skje? Du kan bare slutte igjen om det ikke er noe for deg? Opp på hesten med deg. Jobben din nå er på en måte å komme gjennom dette/situasjonen din nå. Det er mye å be om det, men viljen og energien du legger ned i det står det respekt av. 

Jeg har vært overalt og i begge ender av skalaen på fungering. Vært innlagt og helt ute, men nå har jeg en vanlig jobb og jobber 100% igjen. 

Det er mulig. 

 

 

Anonymkode: ee5bc...d51

Forresten så sa min behandler at man ikke trenger å dele så mye personlig med gruppen om man ikke ønsker. Man kan lytte og det vil også være snakk om generelle temaer som relasjoner, depresjon etc. og mesteingsstrategier. Men kom meg jo aldri dit, så dette er bare hva terapeuten reklamerte med. 

Anonymkode: ee5bc...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Skjønner at du ikke er på et bra sted nå, men hva er det verste som kan skje? Du kan bare slutte igjen om det ikke er noe for deg? Opp på hesten med deg. Jobben din nå er på en måte å komme gjennom dette/situasjonen din nå. Det er mye å be om det, men viljen og energien du legger ned i det står det respekt av. 

Jeg har vært overalt og i begge ender av skalaen på fungering. Vært innlagt og helt ute, men nå har jeg en vanlig jobb og jobber 100% igjen. 

Det er mulig. 

 

 

Anonymkode: ee5bc...d51

Jeg er ikke i tvil om at jeg skal prøve, som sagt. Jeg gruer meg selvsagt til å dele symptomene mine til en haug fremmede, det er noe jeg aldri har gjort før.. Men jeg ønsker å bli frisk, og hvis behandleren min mener at dette kan bidra til det så gir jeg det selvsagt et forsøk. 

Men det hadde vært greit å høre fra andre som har vært i DBT hvordan det er. Hva de gjør, hvordan de opplevde det... TS

Anonymkode: 6ff59...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er ikke i tvil om at jeg skal prøve, som sagt. Jeg gruer meg selvsagt til å dele symptomene mine til en haug fremmede, det er noe jeg aldri har gjort før.. Men jeg ønsker å bli frisk, og hvis behandleren min mener at dette kan bidra til det så gir jeg det selvsagt et forsøk. 

Men det hadde vært greit å høre fra andre som har vært i DBT hvordan det er. Hva de gjør, hvordan de opplevde det... TS

Anonymkode: 6ff59...167

Jeg har ikke vært i DBT-gruppe, men jeg har vært i gruppeterapi. 

De som nå er en hel haug fremmede, vil veldig fort bli trygge gode mennesker, som vil være til støtte og hjelp. Og før du er blitt trygg på dem, er det ingen som krever at du deler ting du synes er vanskelig. 

Lykke til, og håper du blir bedre!

Anonymkode: 55ab0...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har ikke vært i DBT-gruppe, men jeg har vært i gruppeterapi. 

De som nå er en hel haug fremmede, vil veldig fort bli trygge gode mennesker, som vil være til støtte og hjelp. Og før du er blitt trygg på dem, er det ingen som krever at du deler ting du synes er vanskelig. 

Lykke til, og håper du blir bedre!

Anonymkode: 55ab0...a8b

Tusen takk. Sitter dere bare i ring og snakker etter tur? TS

Anonymkode: 6ff59...167