Forholdet til mamma blir bare dritt

[fruenfrafjellet]

Eller for å si det slik, heller realt elendig. Hun har en tedens til å ikke tenke på at det kommer en morgendag.

Skal prøve å gjøre det så kort og enkelt som mulig. Min mor har jo bare trygden sin og klarer seg nesten på den. Så da hun nå fikk utbetalingen sin så handlet hun og betalte regninger. Hun har også et alkoholproblem og jeg mistenker at noe er der også.

Så i dag ringer hun meg, vi trengte ikke å komme i helgen, jeg kunne bare avbestille billetten min, og når jeg sjekker magefølesen min så stemmer det at hun har null krone på konto. Hun opptrer svært gretten mot meg og mener at jeg ikke bryr meg  i det hele. Så kommer hele vaskebøtta med dritt og jeg føler at det er bare helt feil. Og det verste er at dersom jeg ikke kommer så bli det også feil. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg slapp hele dritten

[AnonymBruker]

Leit å høre at du har det sånn. Og leit å høre at moren din har det vanskelig. Det er ikke alltid lett å være barn til noen som har det vanskelig og lar det gå utover oss. Dessverre så har du to valg. Fortsette å la henne holde på slik hun gjør mens du prøver så godt du kan, og sitter med konstant dårlig samvittighet. Eller du kan legge ansvaret for hennes liv over på henne selv. Du skal ikke måtte oppdra eller ta vare på din mor. Når hun ber deg om å avbestille tur må du ta henne på ordet og avbestille tur. Og si til henne at du har gjort det siden hun ba deg om det. Så må hun ta ansvaret for sitt eget ønske. Ikke betal noe for henne. 

Men hun har det vanskelig. Trenger hun hjelp med helse eller noe skal man selvfølgelig stille opp. Men du kan ikke ta ansvar for hennes økonomi, alkoholmisbruk, forsøk på å gi deg dårlig samvittighet og alt det der. Vil hun ikke prioritere sitt eget liv kan hun heller ikke kreve at andre gør det, eller sympatiserer med henne.

Men det gjør vondt. Det er vanskelig. Og dette er ikke din feil eller ditt ansvar.

Anonymkode: 7ca61...4a5

[anonymbruker2312]

Jeg sliter selv med en mor som er ofte sur og gretten og lar det gå ut over meg, omtrent hele tiden. Når jeg begynner å bli lei den barnslige oppførselen, masingen og dømmingen hennes og jeg reagerer på det, så er det plutselig min feil.. Det gjør igjen at jeg får dårlig samvittighet for noe jeg ikke skal ha dårlig samvittighet over. 

Når hun mener at du ikke bryr deg så bør du si til henne at det var henne som ba deg om å avbestille turen. Hun har det tydeligvis ikke bra med seg selv og lar det gå utover deg. Jeg har funnet ut at det beste man kan gjøre i slike situasjoner er å ha tålmodighet, nettopp fordi det er din mor. Jeg ville ha rådet henne til å hjelpe seg selv, gjennom lege eller psykolog. Det er jo ikke sunt for henne å ha det slik.