Er det "dumt" av meg å inkludere stebarnet i min økonomi?

[AnonymBruker]

Jeg er ei voksen dame som desverre aldri fikk egne barn. Nå er jeg så heldig at jeg har truffet en bra mann som jeg har giftet meg med. Han har et barn fra før. 

Jeg ser ganske mange her inne sier at man ikke skal betale på andres barn, og som kvinne må man passe på sin egen økonomi. 

Jeg har sånn passe med penger, pluss eiendom og fond. Jeg har det jeg trenger. 

Men jeg sparer til barnets konfirmasjon (det gjør selvsagt barnets foreldre også) og førerkort. Jeg vil gjerne også gi noe til EK. Barnebidraget blir trukket fra felleskonto. 

Far har samvær slik det passer barnet (hen er 12 år og bestemmer selv). Barnemor har dårlig råd, så han (vi) betaler bare fullt. 

Bakgrunnen for valget mitt er følelsemessig: først og fremst liker jeg barnet godt. Hen er en halvpart av min mann. Jeg vil også bidra til ting jeg aldri fikk. Og jeg vil gjerne bli stebestemor. Barnet vil også bli min arving. Det vil si, hen får sin pliktarv mens jeg sitter i uskifta bo, og når jeg faller fra får hen alt. 

Men, barnemor kan jeg spare meg for. Og hun for meg. Men det er sikkert ganske vanlig vil jeg tro. 

Så spørsmålet til dere mødre: 

Er det problematisk at stemødre oppfører seg som mødre økonomisk sett? Er det provoserende? 

Når det kommer til konfirmasjon og førerkort, burde jeg bake inn summen i fars bidrag, slik at barnemor ikke skjønner det er meg? 

EK er ikke så nøye, for da er barnet myndig. 

Jeg har ingen peiling på det følelsesmessige her, kan dere hjelpe meg? Jeg vil helst ikke fremstå som en barnløs kvinne som "kjøper" meg et barn. 

Så hvilken mening har dere, mødre? Og dere stemødre også. 

Anonymkode: 23f4d...3d3

[solmåneogstjerner]

Synes det er kjempefint slik du tenker. Hadde ikke hatt noen problemer med om barna mine fikk en som deg til stemor. Så lenge du ikke driver og skryter av dette, spesielt om du snakker om at mor har dårlig råd og at derfor må du 'ta ansvar'. Det er usmakelig. Ellers, helt topp. 

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (Akkurat nå):

Synes det er kjempefint slik du tenker. Hadde ikke hatt noen problemer med om barna mine fikk en som deg til stemor. Så lenge du ikke driver og skryter av dette, spesielt om du snakker om at mor har dårlig råd og at derfor må du 'ta ansvar'. Det er usmakelig. Ellers, helt topp. 

Tusen takk. 

Nei, jeg sier ingenting. Ikke til barnet og ikke til familie og venner. Men det er bra du sier dette, så er jeg ekstra obs på det. Jeg er bittelitt "redd" barnemor, så jeg vil ikke tråkke henne på tærne. Eller diskreditere henne som mor. 

Min mann og jeg har pratet om det da. 

TS

Anonymkode: 23f4d...3d3

[Mytomann]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er ei voksen dame som desverre aldri fikk egne barn. Nå er jeg så heldig at jeg har truffet en bra mann som jeg har giftet meg med. Han har et barn fra før. 

Jeg ser ganske mange her inne sier at man ikke skal betale på andres barn, og som kvinne må man passe på sin egen økonomi. 

Jeg har sånn passe med penger, pluss eiendom og fond. Jeg har det jeg trenger. 

Men jeg sparer til barnets konfirmasjon (det gjør selvsagt barnets foreldre også) og førerkort. Jeg vil gjerne også gi noe til EK. Barnebidraget blir trukket fra felleskonto. 

Far har samvær slik det passer barnet (hen er 12 år og bestemmer selv). Barnemor har dårlig råd, så han (vi) betaler bare fullt. 

Bakgrunnen for valget mitt er følelsemessig: først og fremst liker jeg barnet godt. Hen er en halvpart av min mann. Jeg vil også bidra til ting jeg aldri fikk. Og jeg vil gjerne bli stebestemor. Barnet vil også bli min arving. Det vil si, hen får sin pliktarv mens jeg sitter i uskifta bo, og når jeg faller fra får hen alt. 

Men, barnemor kan jeg spare meg for. Og hun for meg. Men det er sikkert ganske vanlig vil jeg tro. 

Så spørsmålet til dere mødre: 

Er det problematisk at stemødre oppfører seg som mødre økonomisk sett? Er det provoserende? 

Når det kommer til konfirmasjon og førerkort, burde jeg bake inn summen i fars bidrag, slik at barnemor ikke skjønner det er meg? 

EK er ikke så nøye, for da er barnet myndig. 

Jeg har ingen peiling på det følelsesmessige her, kan dere hjelpe meg? Jeg vil helst ikke fremstå som en barnløs kvinne som "kjøper" meg et barn. 

Så hvilken mening har dere, mødre? Og dere stemødre også. 

Anonymkode: 23f4d...3d3

Du investerer i din egen fremtid. Barnet kommer til å føle seg elsket av deg. Du høres ut som et menneske med mye kjærlighet.

[AnonymBruker]

Du høres snill og god. Om min eks en dag får ny kjæreste som er som deg hadde jeg blitt glad. Godt å se at det finnes omtenksomme stemødre som deg 🙂

Anonymkode: 65553...4bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde også ønsket en stemor som deg. Syns du høres bra ut. 

Skulle ønske flere var som deg. ❤️

Anonymkode: c70f0...1b2

[Illuminatum]

Er selv i en lignende situasjon.

Jeg er barnløs men min kjære hadde en gutt på 5 når vi ble sammen for snart 20 år siden.

Han har en far men har vokst opp med meg som ekstra voksenperson. 

Far har ikke mye midler men vi tilpasset konfirmasjon slik at han også kunne delta. Vi laget mye av maten selv for å holde kostnadene nede slik at far kunne bidra. Vi skulle gjerne bare ha bestilt maten og sluppet jobben men .....

"Guttungen" arver nok ikke mye av far. Tenker det er mest gjeld.

Han kommer til å arve meg gjennom sin mor. Det er hun som blir testamentarvingen min. Går hun bort først arver jeg henne alt unntatt pliktdelsarv så arver sønnen meg.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det problematisk at stemødre oppfører seg som mødre økonomisk sett? Er det provoserende? 

Når det kommer til konfirmasjon og førerkort, burde jeg bake inn summen i fars bidrag, slik at barnemor ikke skjønner det er meg? 

EK er ikke så nøye, for da er barnet myndig. 

Jeg har ingen peiling på det følelsesmessige her, kan dere hjelpe meg? Jeg vil helst ikke fremstå som en barnløs kvinne som "kjøper" meg et barn. 

Så hvilken mening har dere, mødre? Og dere stemødre også. 

 

Det følelsemessige? Det er jo bare du som vet hva du føler. Og mor som vet hva hun føler, og barnet og far da. Det er klart at noen folk er merkelige og blir provosert men man er jo forskjellig og folk reagerer sånn som de vil.

Og du gir jo av din overflod, og du har "mye". Moren har lite og ikke så mye å gi, som deg. Det er jo mulig at hun synes det er "sårt" at du kan gi så mye. Men jeg synes ikke at du skal føle at du gjør noe feil for det. Du er jo ikke ufin mot mor, eller snakker ufint om henne foran barnet?

Og du vil at barnet tilogmed skal få arve deg. Jeg synes du er en god person som vil barnet så mye bra. Det er ikke alle som hadde gjort det samme. 

[skruf]

Sånn er stemor til jentungen her også, selv om hun og eksen min også har eget barn. Det samme med mannen min, gjør ingen forskjell på eldste og yngste/det barnet vi har sammen. Besteforeldre på begge sider gjør heller ikke forskjell. I tillegg har vi fire voksne et helt utrolig godt samarbeid og forhold  jenta er voksen nå og sier, og mener, at hun er heldig som har fire likeverdige foreldre. 

Konfirmasjonen var det stemor, meg og jenta som planla f.eks. Og vi alle fire spleiset på førekort. 

En litt morsom greie er da barnet til eksen var 9mnd og de sto uten barnehageplass i noen måneder så hadde jeg mammaperm med minstejenta mi og var da (gratis) dagmamma til barnet til eksen og stemor frem til barnehagestart. I tillegg har vi vært barnevakt for hverandre, og vi bruker å passe hverandres hunder og katter. 

Har skrevet om det tidligere på forumet, så skal ikke ta alt engang til, men jeg tror at hvis man klarer å gjøre som du gjør; å se på barnet som endel av partneren din og ikke som et uvelkomment vedheng fra fortiden så er du et godt menneske og dere vil få et godt familieforhold. Likedan er det viktig at den biologiske forelderen lar partneren/steforelderen få slippe til og være en viktig voksenperson/ekstramamma/pappa til barnet i hverdagen. At steforeldre får slippe til og ha en oppdragende rolle i livet til barnet, at man har samme retningslinjer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er bittelitt "redd" barnemor, så jeg vil ikke tråkke henne på tærne. Eller diskreditere henne som mor. 

Jeg kan se for meg hva du føler her, du er redd hun er sint rundt det at barnet får så mye goder pga dine ressurser og at hun da føler seg underlegen og vil lage konflikter. Da synes jeg ikke du skal snakke så mye om det ovenfor barnet og prøve å hysje det ned litt frem til barnet er stort nok.  For om barnet går til mor og sier xx ga meg så mye! så kan jo hun føle på det. Vanskelig.. 

Anonymkode: 2fceb...711

[AnonymBruker]

skruf skrev (1 minutt siden):

Sånn er stemor til jentungen her også, selv om hun og eksen min også har eget barn. Det samme med mannen min, gjør ingen forskjell på eldste og yngste/det barnet vi har sammen. Besteforeldre på begge sider gjør heller ikke forskjell. I tillegg har vi fire voksne et helt utrolig godt samarbeid og forhold  jenta er voksen nå og sier, og mener, at hun er heldig som har fire likeverdige foreldre. 

Konfirmasjonen var det stemor, meg og jenta som planla f.eks. Og vi alle fire spleiset på førekort. 

En litt morsom greie er da barnet til eksen var 9mnd og de sto uten barnehageplass i noen måneder så hadde jeg mammaperm med minstejenta mi og var da (gratis) dagmamma til barnet til eksen og stemor frem til barnehagestart. I tillegg har vi vært barnevakt for hverandre, og vi bruker å passe hverandres hunder og katter. 

Har skrevet om det tidligere på forumet, så skal ikke ta alt engang til, men jeg tror at hvis man klarer å gjøre som du gjør; å se på barnet som endel av partneren din og ikke som et uvelkomment vedheng fra fortiden så er du et godt menneske og dere vil få et godt familieforhold. Likedan er det viktig at den biologiske forelderen lar partneren/steforelderen få slippe til og være en viktig voksenperson/ekstramamma/pappa til barnet i hverdagen. At steforeldre får slippe til og ha en oppdragende rolle i livet til barnet, at man har samme retningslinjer. 

Det kaller jeg harmoni  

Anonymkode: 2fceb...711

[AnonymBruker]

Når man sier at folk ikke skal betale på stebarn, er det i hovedsak når man har litt stram økonomi, og det dermed går ut over egen handlefrihet eller det man kan gjøre for egne barn. Når begge har barn skal begge i utgangspunktet kunne selv forsørge sine egne før man tar på seg ekstra utgifter.

Dette du gjør er helt supert på alle måter. Det jeg nevner over er jo ikke relevant i det hele tatt i din situasjon. :) 

Anonymkode: ce492...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ei voksen dame som desverre aldri fikk egne barn. Nå er jeg så heldig at jeg har truffet en bra mann som jeg har giftet meg med. Han har et barn fra før. 

Jeg ser ganske mange her inne sier at man ikke skal betale på andres barn, og som kvinne må man passe på sin egen økonomi. 

Jeg har sånn passe med penger, pluss eiendom og fond. Jeg har det jeg trenger. 

Men jeg sparer til barnets konfirmasjon (det gjør selvsagt barnets foreldre også) og førerkort. Jeg vil gjerne også gi noe til EK. Barnebidraget blir trukket fra felleskonto. 

Far har samvær slik det passer barnet (hen er 12 år og bestemmer selv). Barnemor har dårlig råd, så han (vi) betaler bare fullt. 

Bakgrunnen for valget mitt er følelsemessig: først og fremst liker jeg barnet godt. Hen er en halvpart av min mann. Jeg vil også bidra til ting jeg aldri fikk. Og jeg vil gjerne bli stebestemor. Barnet vil også bli min arving. Det vil si, hen får sin pliktarv mens jeg sitter i uskifta bo, og når jeg faller fra får hen alt. 

Men, barnemor kan jeg spare meg for. Og hun for meg. Men det er sikkert ganske vanlig vil jeg tro. 

Så spørsmålet til dere mødre: 

Er det problematisk at stemødre oppfører seg som mødre økonomisk sett? Er det provoserende? 

Når det kommer til konfirmasjon og førerkort, burde jeg bake inn summen i fars bidrag, slik at barnemor ikke skjønner det er meg? 

EK er ikke så nøye, for da er barnet myndig. 

Jeg har ingen peiling på det følelsesmessige her, kan dere hjelpe meg? Jeg vil helst ikke fremstå som en barnløs kvinne som "kjøper" meg et barn. 

Så hvilken mening har dere, mødre? Og dere stemødre også. 

Anonymkode: 23f4d...3d3

Syntes dette høres veldig fint ut, og som et fritt menneske her i Norge kan du gi penger og arv til den du selv føler for, uavhengig hva slekta til vedkommende sier.

Hvis barnemor protesterer på dette er det nok pga skam, fordi hun selv kanskje ikke kan gi det samme. Hadde jeg vært mor til barnet hadde jeg dog vært takknemlig, for at barnet har en så flott stemor som bryr seg. 

Du har heller ikke meldeplikt til barnemor, hvis barnefar syntes dette er positivt så kjør på. Men angående førerkort burde du først sjekke om dette er noe barnemor eller andre i familie gjerne vil betale. 

Anonymkode: f3cf4...061

[AnonymBruker]

Åpenhet og ærlighet. Hun er neppe så dum at hun ikke skjønner at du baker inn summen i farens bidrag. 

Anonymkode: f3c7a...9f6

[AnonymBruker]

Takk for fine og gode svar♥️

Da fortsetter jeg som før, uten å skryte selvsagt😊

TS

Anonymkode: 23f4d...3d3

[AnonymBruker]

Rent økonomisk er det nok "dumt", men er jo andre ting i livet som er viktigere. Om du ser på stebarnet som en viktig del av livet ditt er det jo bare fantastisk at du vil bruke penger på han/henne. Og så lenge du har penger til det er det jo bare kjempefint  

Anonymkode: 78adc...9c5

[AnonymBruker]

Som mor er jeg bare takknemlig for alt barnet mitt får fra andre, både emosjonelt og materielt. At barnet mitt har flere som er glad i ham er bare positivt, og ikke noen "trussel" mot meg. Jeg ønsker ham jo bare alt det beste, uansett om det kommer fra meg selv eller andre.

Men jeg blir også automatisk positivt innstilt til de som er positive til barnet mitt. Har i alle fall ennå ikke møtt på noen det ikke har fungert sånn med. Så siden du sier mor ikke liker deg, så kan man vel gå ut fra at hun enten ikke tenker helt på samme måte, eller at det ligger mer bak enn du forteller. Man kan derfor ikke gå ut fra at hun regerer likt som meg og de andre som har svart her.

Men jeg tenker barnet er viktigst uansett. Så lenge det ikke blir konflikter som går ut over barnet så bare gi det du vil gi. Men det kan nok være lurt å gå litt stille i dørene overfor mor, for barnets skyld.

Anonymkode: 66ce9...37d

[GammelKaktus]

Synes det høres flott ut jeg, hadde mitt barn hatt en stemor så hadde jeg ikke hatt problemer med dette.  

Når det kommer til dette med å "bake" ditt bidrag sammen med fars så må du nesten spør han, er jo han som kjenner barnets mor best. Greit å ikke lage så mye styr og før barnet er myndlig.

[Khloe P.T]

Du høres helt fantastisk ut! Situasjonen med deg uten barn og så får du en bonussønn er bare Vinn-Vinn ❤️ Men de færreste gjør det så godt som deg.

[AnonymBruker]

Greit nok hvis man er barnløs, men jeg ville aldri tatt fra mine biologiske barn for å gi til stebarn. 

Anonymkode: 96fd8...6e3