Gravid og dårlig forhold

[AnonymBruker]

Vi har et barn fra før, og nå er jeg gravid med andre mann. I første graviditet var han snill mot meg. Han masserte meg når jeg hadde vondt, han kjørte ut for å kjøpe boller om jeg fikk lyst på det, og han klemte meg og gav meg masse oppmerksomhet. 

Det virket som han gledet seg til å bli pappa. Han engasjerte seg i graviditeten. Han er en fantastisk pappa for sønnen vår. 

Nå viser han null interesse. Gidder nesten ikke se på meg. Vi har null fysisk kontakt. Han spør ikke hvordan det går, bare overser meg. Vi sover på hvert vårt rom. 

Jeg er skikkelig lei meg, og tenker at forholdet er over. Han virker bare drittlei. Jeg er sykemeldt og har mye smerter, så jeg er sikkert ikke noe god kjæreste selv. Jeg klarer ikke å gjøre annet enn å late som om at jeg ikke bryr meg. Jeg føler at han avskyr meg. Tar ikke på magen, eller bryr seg når jeg sier babyen sparker. Jeg tror han bare syns jeg har blitt feit. 

Det er bare så trist at forholdet skal ryke nå. Med to barn. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Har bare ingen jeg kan prate med. 

Anonymkode: c9f2b...521

[AnonymBruker]

Tipper du klager en del og at han er lei av det mens du forventer 100% sympati ved hver klaging.

Anonymkode: 7520a...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Tipper du klager en del og at han er lei av det mens du forventer 100% sympati ved hver klaging.

Anonymkode: 7520a...702

Ja.. Jeg klager ikke så mye. Jeg går mer inn i meg sjøl. 

Anonymkode: c9f2b...521

[AnonymBruker]

Kanskje han er deprimert? Uansett, du får ikke så mange svar her, det blir bare synsing. Du må jo prate med han... 

Anonymkode: fc4e9...17b

[AnonymBruker]

Familievernkontoret? Det høres ikke bra ut, dere må snakke sammen! Kanskje lettere med en tredjeperson. 

Anonymkode: 77b31...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tipper du klager en del og at han er lei av det mens du forventer 100% sympati ved hver klaging.

Anonymkode: 7520a...702

Ååååh hold snavla da. 

Anonymkode: 6789e...9a2

[Saftelsker]

Er ganske likt her. Tror samboer syntes det var mer stas og spennende første gangen, nå har vi liksom gjort det her en gang før. Har snakket litt om det og han sier at det er vanskelig å skulle knytte seg og engasjere seg veldig i babyen fordi det er fjernt. Er jo jeg som kjenner det på kroppen hver dag, han står bare på utsiden. Han er også ganske sliten og har nok med 2åringen og jobb. Kan det være noe i den duren hos dere også? Kanskje ta en tur til familievernkontoret? Det gjorde vi og det har blitt litt bedre etter det