Svigers og slankemas

[AnonymBruker]

Jeg hadde spiseforstyrrelser da jeg var yngre, men har fått sånn nogenlunde kontroll på tankene i voksen alder. Det vil si, jeg er fortsatt ukomfortabel i egen kropp, og føler meg stor, men jeg gir langt mer faen. Jeg er normalvektig, har et sunt kosthold, og legger "aldri" på meg. Når jeg legger på meg er det typisk etter en unødvendig slankekur, hvor jeg etterhvert ender tilbake på start + 1kg. Svigers har en tendens til å "motivere" hverandre til å slanke seg, selv om de ikke er særlig store. Jeg bruker hermetegn, for noen ganger er kommentarene de gir hverandre direkte ufine. De kommenterer på hverandres matinntak mens vi spiser felles middag, og friluftsaktiviteter blir ofte beskrevet som nødvendig for å forbrenne gårsdagens dessert, osv. Jeg merker at det trigger et tankemønster hos meg som ikke er sunt, og skulle ønske at de kunne gi seg med det. Finnes det noen måte jeg kan si fra på? Må alt gå gjennom mannen min? Jeg tror ikke at han kommer til å ta det opp. 

Anonymkode: 30d67...a64

[AnonymBruker]

Sånn er min svigermor også. Tynn som er skjelett, og hele tiden er det «det er sunt å være sulten» «man burde aldri spise seg mett» og «jeg liker å spise kun stekte grønnsaker, jeg». 

jeg er fra naturens side ikke spesielt tynn, og selvom hun aldri har sagt noe til meg så er jeg livredd for å få en datter en dag så hun blir utsatt for dritten hennes 

Anonymkode: 8bd02...1fe

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med svigermor en gang alene. Forklart henne fortid og nåtid først. Og så spurt om de kunne slutte å gi slike kommentarer når du er der.

Jeg synes forresten det er flott og viser styrke at du ønsker å snakke med dem. Ver stolt av deg selv! 

Anonymkode: e6db2...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn er min svigermor også. Tynn som er skjelett, og hele tiden er det «det er sunt å være sulten» «man burde aldri spise seg mett» og «jeg liker å spise kun stekte grønnsaker, jeg». 

jeg er fra naturens side ikke spesielt tynn, og selvom hun aldri har sagt noe til meg så er jeg livredd for å få en datter en dag så hun blir utsatt for dritten hennes 

Anonymkode: 8bd02...1fe

Når/hvis du blir gravid ville satt mannen på banen for å fjerne sånn idiotsnakk. Det må tas så fort som mulig og må sikkert jobbes lenge med for å få henne til å slutte. 

Anonymkode: e6db2...cbe

[AnonymBruker]

Du har vel ikke noe med hva de sier så lenge de ikke kommenterer vekta di

Anonymkode: 132d3...883

[AnonymBruker]

Jeg har en slik mor, og det nytter ikke å ta det opp med henne. Hun maser om slanking hele tiden. 

Anonymkode: 1ae83...0ff

[AnonymBruker]

Si det rett ut som det er, at du har hatt spiseforstyrrelser og at dette her ikke er så veldig ok å høre på. (Hvorfor skal du ta så mye hensyn, når hun ikke gjør det) 

Anonymkode: 6cc6b...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Når/hvis du blir gravid ville satt mannen på banen for å fjerne sånn idiotsnakk. Det må tas så fort som mulig og må sikkert jobbes lenge med for å få henne til å slutte. 

Anonymkode: e6db2...cbe

Heldigvis er mannen min helt enig og har allerede forberedt seg på den samtalen til den dagen det (forhåpentligvis) blir barn.

Vi er enige om at en eneste sånn kommentar foran vårt barn vil resultere i at vi tar barnet og drar - uten å komme tilbake ✌🏼

Anonymkode: 8bd02...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sånn er min svigermor også. Tynn som er skjelett, og hele tiden er det «det er sunt å være sulten» «man burde aldri spise seg mett» og «jeg liker å spise kun stekte grønnsaker, jeg». 

jeg er fra naturens side ikke spesielt tynn, og selvom hun aldri har sagt noe til meg så er jeg livredd for å få en datter en dag så hun blir utsatt for dritten hennes 

Anonymkode: 8bd02...1fe

Jeg går også med bekymringer for hva som skjer når jeg får barn. Jeg kan ikke se for meg at jeg greier å holde meg dersom jeg blir redd for at barna påvirkes negativt. Jeg vet hvem i venninnegjengen som hadde et vanskelig forhold til vekta si i oppveksten, og jeg vet hvordan foreldrene deres snakket om mat, vekt og slanking. At omgivelsenes uttalelser har betydning er heller ikke fagfolk i tvil om.. Så om det blir aktuelt pga barn får det briste eller bære. Kanskje er det bedre å ta det nå, og jeg bør kanskje fortelle det som det er. Men det sitter langt inne, - det er jo noe de aller færreste vet om meg, og som jeg ikke ønsker at kommer ut. Egentlig synes jeg ikke at det burde være nødvendig å blottstille seg sånn. Jeg har en stor omgangskrets, og slekt, men omtrent INGEN snakker om kropp og slanking på den måten. Inntrykket mitt er at det ikke er et tema fordi de tar hensyn til omgivelsene, fordi folk har fått med seg at spiseforstyrrelser er relativt vanlig, særlig hos unge, og at 1 av 10 har lettere spiseproblemer (https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/spiseforstyrrelser2/). 

/Ts

Anonymkode: 30d67...a64

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du har vel ikke noe med hva de sier så lenge de ikke kommenterer vekta di

Anonymkode: 132d3...883

Jo, man har noe med hva folk sier i påhør av alle andre.

Jeg har selv sagt ifra ved typisk slankesnakk.

Jeg sa ifra om at jeg synes det var ugreit å snakke om kalorier over julemiddagen. Vær glad for at en har mat å spise, spis det man vil ha - det man ikke vil ha trenger man ikke nevne.

En annen ting er at dersom dere planlegger barn er det faktisk direkte skadelig å høre sånt. Man vet at barn som vokser opp i en sånn sjargong lettere får spiseforstyrrelser. 
 

Så jeg hadde sagt:

«Jeg legger meg ikke opp i deres private samtaler - men jeg opplever det er jevnlig slanke og diettsnakk. Også kommentarer til hverandre.

Når vi er sammen må jeg be om at det droppes, jeg opplever det triggende på en negativ måte. Dette vil vi være særlig strenge på når barn skulle komme etterhvert.»

De kommer til å gå i forsvar av fornærmelse, så bare gjenta at «jada, respekterer at dere har ytringsfrihet - men for meg er den type samtaler og sjargong dere ikke noe hyggelig å høre i det hele tatt. Så det må dere respektere, snakk i timesvis om dette på tomannshånd om ønskelig. Men ikke sammen med oss, og aldri med unger i nærheten». 
 

Det er jo et ekstremt asosialt tema egentlig. 
 

Jeg har tatt samme samtaler og parkert det totalt ang røyking. Etter litt debatt om «jammen jammen» så sa jeg bare «det blir ikke overnatting av fremtidige barnebarn om det røykes inne».  Det motiverte delvis iallefall  

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Sånn er min svigermor også. Tynn som er skjelett, og hele tiden er det «det er sunt å være sulten» «man burde aldri spise seg mett» og «jeg liker å spise kun stekte grønnsaker, jeg». 

jeg er fra naturens side ikke spesielt tynn, og selvom hun aldri har sagt noe til meg så er jeg livredd for å få en datter en dag så hun blir utsatt for dritten hennes 

Anonymkode: 8bd02...1fe

Men dette er jo sykelig og ekstremt.

De fleste med SF ønsker ikke å påføre dette til andre. Det kalles jo voldsutøvelse. 
 

Du må ta en prat med henne og si at du respekterer henne og forstår dette er hardt, men på grunn av hennes gjentakende uttalte spiseforstyrrede utsagn så anser dere det ikke som trygt for et barn å omgås henne mye. Og hun får totalt munnkurv på enhver kommentar om kalori, vekt, utseende og mat. 
 

Og at du forstår det virker helt drøyt å få en sånn beskjed, men dette er ikke noe annerledes enn om hun var alkoholiker, narkoman eller bare generelt hadde en svært skadelig atferd.

En ting er å ha SF og skjule det - dette er å påføre andre livsfarlig sykdom. Hvert 42.minutt dør noen som direkte årsak av SF. Det er ikke til å undervurdere. Kun opiodavhengighet tar flere liv i USA av helserelaterte årsaker. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 minutt siden):

Men dette er jo sykelig og ekstremt.

De fleste med SF ønsker ikke å påføre dette til andre. Det kalles jo voldsutøvelse. 
 

Du må ta en prat med henne og si at du respekterer henne og forstår dette er hardt, men på grunn av hennes gjentakende uttalte spiseforstyrrede utsagn så anser dere det ikke som trygt for et barn å omgås henne mye. Og hun får totalt munnkurv på enhver kommentar om kalori, vekt, utseende og mat. 
 

Og at du forstår det virker helt drøyt å få en sånn beskjed, men dette er ikke noe annerledes enn om hun var alkoholiker, narkoman eller bare generelt hadde en svært skadelig atferd.

En ting er å ha SF og skjule det - dette er å påføre andre livsfarlig sykdom. Hvert 42.minutt dør noen som direkte årsak av SF. Det er ikke til å undervurdere. Kun opiodavhengighet tar flere liv i USA av helserelaterte årsaker. 

Er helt enig med deg. Overlater dog den praten først og fremst til mannen min, og vi har blitt enige om å ikke nevne det igjen før jeg eventuelt blir gravid - hun bare avfeier det når han har prøvd å si ifra om at det ikke er normalt å snakke sånn tidligere.

Søsteren til mannen min har en datter allerede, men søsteren hans er ganske lik sin mor - ekstremt opptatt av fasade, og mener det er verre å være tjukk en slem. Det barnet viser allerede tegn på være uspiselig i en alder av 5 😅

Anonymkode: 8bd02...1fe

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er helt enig med deg. Overlater dog den praten først og fremst til mannen min, og vi har blitt enige om å ikke nevne det igjen før jeg eventuelt blir gravid - hun bare avfeier det når han har prøvd å si ifra om at det ikke er normalt å snakke sånn tidligere.

Søsteren til mannen min har en datter allerede, men søsteren hans er ganske lik sin mor - ekstremt opptatt av fasade, og mener det er verre å være tjukk en slem. Det barnet viser allerede tegn på være uspiselig i en alder av 5 😅

Anonymkode: 8bd02...1fe

Men altså, det nytter ikke å «prøve å si det ikke er normalt». Det er lett å avfeie og se på som enhver tilbakemelding.

Ta det direkte opp. «Nå må jeg si at dette ønsker vi ikke høre på». 
 

Det er det eneste som hjelper. 

Jeg har ikke SF selv, men den type prat aksepterer jeg ikke. Prøver meg med høflig hint først - og så er det direkte tale. Særlig ovenfor familie. Du blir jo syk av dette på sikt tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Tror den generasjonen er litt sånn… moren min holder også på med det «det er sunt å være litt sulten» og slanke seg og snakke om kalorier i alt mulig, sånn har hun alltid holdt på. Veldig slitsomt og det har ødelagt mye av mitt forhold til mat og kropp. 

Anonymkode: 477ac...135