Har ingen nære venner...men andre ser på meg som sin nærmeste...(?)

[AnonymBruker]

Jeg er en utrolig sosial person - utad. Har alltid vært en del av en stor venninnegjeng, men pga baksnakking, drama og styr tok jeg en oppvask med alle og jeg kuttet ut flere av dem fra livet mitt. Det endte med at hele gjengen ble splittet og vi alle er stort sett bare "bekjente" som hilser når vi sees eller når barna våre sees. Oppi oppvasken "mistet" jeg mine to nærmeste venninner etter 15 år. Det viste seg nemlig at de pratet veldig ufint bak ryggen min, delte tanker og meninger og mitt privatliv, snakket meg ned til andre og diktet opp historier om meg til andre da jeg gjennomgikk et veldig vondt samlivsbrudd m.m. Derfor endte det med at jeg kuttet dem begge ut. Jeg er fremdeles venninne med flere i gjengen og flere av dem omtaler meg som "sin nærmeste venninne". Men...jeg ser ikke på dem som mine nærmeste. Har fått nye venner siden den gang og flere, både kollegaer og andre mødre i klassen til barna mine har omtalt meg som en veldig god venninne, sin nærmeste eller "en av mine nærmeste".

Jeg ser ikke på noen av dem på denne måten. Jeg deler omtrent ingenting av privatlivet mitt til dem og selv om jeg finner på ting med kollegaer, de ringer meg for å dele noe om dagen sin, fortelle noe privat eller lignende, så ser jeg på dem fremdeles som "kun en kollega". Spør noen meg om en tjeneste, så utfører jeg den. Ikke fordi jeg er såååå glad i dem, men fordi jeg er en hyggelig person som hjelper folk uansett hvilken relasjon jeg har til dem. Er jeg rar..? Hva skjer med meg? Det er veldig hyggelig at de ser på meg som sin nærmeste siden jeg alltid blir invitert med på festligheter, kafeturer, reiser, shopping osv (som jeg stort sett takker nei til uansett, fordi jeg liker å være alene), får gaver osv, men jeg husker sjeldent på noen av disse i det daglige..

Anonymkode: e94df...846

[AnonymBruker]

 

Ikke så rart at hjertet ditt har lukka seg, du har jo opplevd vonde svik. ❤️ 

 

Anonymkode: 49262...df3

[SnartMammaLykke]

Du er såret og ønsker ikke å slippe folk inn på deg

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres litt paranoid og dramatisk ut.

Anonymkode: fe666...7f3

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig vil frem til Ts?? Du har ingen nære venner, men andre ser på deg som en nær venn. 

Det skal ikke stå på selvtilliten til deg i vertfall. Hvordan vet du at de ser på deg som nær? 

Spesielt. 

Anonymkode: 9b19b...56b

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (11 timer siden):

Du er såret og ønsker ikke å slippe folk inn på deg

 

AnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 23.50):

 

Ikke så rart at hjertet ditt har lukka seg, du har jo opplevd vonde svik. ❤️ 

 

Anonymkode: 49262...df3

Jeg har også opplevd vonde svik av venninner, men har da fått meg nye nære venninner likevel. 

Anonymkode: 14677...906

[AnonymBruker]

TS: tror det kommer til å endre seg. De fleste har mange venner, så tynnes det ut i rekkene etter som årene går. Man legger jo merke til hvem som husker på bursdagen din, hvem som er der i motgang, osv. Noen av de jeg tidligere har sett på som bestevenn har jeg skjønt etterhvert at jeg husket alltid på de, men de husket ikke på meg... Nå er jeg over 40 og vet veldig godt at jeg er av de nærmeste til mine nærmeste. Og dette er andre venner enn de jeg trodde var mine beste venner i 20 og 30-åra.

Anonymkode: 14677...906