Til dere som mener evolusjonsteorien er sann: tenker du at moral og mening eksisterer? - NB: Ikke for sarte sjeler

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jaconandersen said:

Det er i virkeligheten ikke kjipt å ha det kjipt. Eller kjekt å ha det kjekt. Eller godt å ha det godt. Eller godt å føle seg godt. Fordi det bare er utviklede egenskaper som ikke har rot i virkeligheten. Livet er ikke noe godt, du er bare utviklet til å mene det og tenke det. I virkeligheten er livet nøytralt, betydningsløst.

Det føles kjipt for meg når det er kjipt. Og det føles bra for meg når det er bra. Det holder i massevis for meg til å ta de valgene jeg gjør.

Anonymkode: 64c7d...752

[Guppy88]

Jaconandersen skrev (8 minutter siden):

Det er i virkeligheten ikke kjipt å ha det kjipt. Eller kjekt å ha det kjekt. Eller godt å ha det godt. Eller godt å føle seg godt. Fordi det bare er utviklede egenskaper som ikke har rot i virkeligheten. Livet er ikke noe godt, du er bare utviklet til å mene det og tenke det. I virkeligheten er livet er nøytralt, betydningsløst.

Dette er jo ikke riktig.

La oss ta det fysiske først: det er smertefullt å ha smerter. All smerte er ikke tegn på noe farlig, men smerte er nødvendig for at man skal forstå hvor mye kroppen tåler, unngå utrygghet og søke trygghet. Smerte er også en sikring for å kunne fikse (forhåpentlig) en kroppslig feil. Du kan godt si at smerte ikke egentlig eksisterer, fordi dersom koblingen mellom nerver og reseptorer brytes, opplever vi ikke smerten. Men koblingen er der.

Så psyken: det er sørgelig å være i sorg. Man blir lykkelig av å føle lykke. De utviklede egenskapene som du mener ikke har rot i virkeligheten, er kjemiske prosesser som foregår i oss kontinuerlig. Følelser er ofte overskudd av visse hormoner, eller mangel på dem. 

Hvis du mener at smerte er reelt, er du nødt til å vedkjenne at følelser er reelle.

For øvrig tror jeg ikke at livet har mening. Det er tilfeldig, og det er flaks.

[Conal]

Ikke si alt er lov, tulling.

Var det lov av meg å gjøre urett mot meg selv? Hvis det var lov, hvorfor ble min sjel den dagen nesten utslettet av ren mørk ondskap? Du vet ikke hva jeg snakker om, men når jeg hørte på hviskeren som hvisket i øret mitt og jeg gjørde urett mot meg selv, var det faen ikke lov!

Jeg klarte å overvinne ondskapen som prøvde å spise meg til utslettelse innvendig, akuratt som jeg klarte å overvinne den første demonen som prøvde å ta livet mitt (Ja, de eksisterer). Jeg vet hvem og hva jeg er, aldri kan ondskap overvinne meg. 

Jeg snakker ikke om noe ondskapsfulle tanker, jeg snakker om ekte ren ondskap som har prøvd å utslette og overvinne meg. 

Dette er snakk om super-spirituelle, transrasjonall og overnaturlige opplevelser med hva som er ekte ondskap i seg selv.

Min legacy av dem er mange og ikke no child's play.

I do this shit. I really do this shit 😉

[AnonymBruker]

Google Maslows behovspyramide!:

De primære behova starter nederst.

Anonymkode: 2f48b...cf6