Orker ikke være gravid mer...

[AnonymBruker]

Jeg er så lei, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 34 uker nå og jeg vet det ikke er lenge igjen. Usikker på om jeg er deprimert igjen fordi ser man bort ifra graviditeten så har jeg det ganske fint.

Men jeg får så mørke tanker og tenker desperat på hva jeg kan gjøre for å få denne babyen ut av meg. Det er skikkelig skummelt når tanker om å skade meg selv for å få satt igang fødselen kommer. Som å skli på isen ute og falle på magen, løfte tungt osv. Vil jo ikke at det skal være sånn. Jeg skjønner ikke hvordan folk orker å tenke at jo lenger baby er i magen jo bedre (fra termingruppa). Jeg håper at noe går galt så jeg kan settes igang fort. Er dette vanlige tanker å ha?

Anonymkode: 749ed...d9f

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er vanlig, men jeg har det hvert fall helt likt. 100 %! Og jeg har hatt det sånn i de andre to svangerskapene mine. Men i det samme babyen er ute slipper det taket for min del, som en rullegardin som går opp. Jeg tror du bare må ta en dag av gangen, og ikke tenke på hvor mange uker som gjenstår. 

Anonymkode: 36102...6f7

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det helt likt med første barnet.

Jeg er nå gravid i uke 25 og begynner å kjenne på samme følelsen. Blir nesten kvalt, og gal.

Anonymkode: 514b9...c8b

[AnonymBruker]

Forsøk å tenke og kanskje les litt forskjellig fakta slik at du kan overbevise tankene dine om at det er bedre for baby å være i magen til termin? (For det er jo det)

Synes det er litt urovekkende med tanker om å skade deg for å starte fødsel, synes du bør snakke med jordmor/lege om dette. Har du en mann som støtter deg? Er det noe du kan gjøre for å få det hyggeligere og tenke på noe annet enn graviditeten? Aktiviteter, gå ut og spise med mannen, dra på standupshow... et eller annet lystbetont og hyggelig? 

Anonymkode: 92a7b...7e2

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt i den forstand, men jeg har noe like tanker ! Ikke nødvendigvis å skade meg selv, men på at det egentlig hadde vært litt "deilig" hvis noe skjedde så man måtte settes igang tidligere eller noe sånt. Er 36 uker nå og er så ubeskrivelig lei. Har masse smerter, føler meg helt invalid. Men som man sier, ta det en dag av gangen og husk at du er ikke aleine. Blir det for tøft burde du selvfølgelig snakke med noen om det. Det er som regel veldig betryggende å vite at det er andre som også kan tenke litt sånn. Heier på deg, er "heldigvis" ikke lenge igjen nå🤞🏻

Sender styrkeklemmer fra ei som også er så lei som man får det😅

Anonymkode: f08b7...0d8

[AnonymBruker]

Jeg haaatet å være gravid. Selv om barnet var planlagt, drømt om, og meget sterkt ønsket. Det var 8+ grusomme måneder.

Alt ble bra etter fødsel.

Du klarer dette💪🏻 

Anonymkode: 68f02...15a

[AnonymBruker]

Jeg kan si det at:

1, så tidlig fødte barn ender opp på nyfødtintensiv. Og om du synes det å være gravid er tungt så er dagene der både lengre og kjipere. 
 

2, grunnen til at man prøver vente med igangsetting er ikke fordi der se SÅ farlig for barna komme.. de redder jo barn omtrent fra unnfangelse 😂 men det er veldig hardt og brutalt for kroppen din og bli tvunget til å føde før den er klar for det. Sier vil si at fødselen kan bli hardbar. Så er det KS, som hvertfall ikke er gunstig uten rier eller på fortidligfødte barn. 
 

jeg tenker du bør prate med Jordmor om dette snarest ❤️

Anonymkode: a9a3b...bd6

[AnonymBruker]

Er ikke noe bedre å måtte tilbringe masse tid på sykehuset første tiden fordi barnet er prematurt. Hold ut. Tenk på det som en øvelse for psyken. 

Anonymkode: 47bf5...5f3