Hvordan fortelle leder at man holder på å møte veggen?

[AnonymBruker]

Jeg er et utpreget ja-menneske som aldri sier nei når jeg blir bedt om noe. Jeg er den som alltid tar på seg oppgavene til kollegaer som er syke, alltid hjelper alle som spør og som alltid tar i et ekstra tak når det trengs. Jeg har en stilling med mye ansvar og svært høyt tempo, og nå kjenner jeg at kroppen sier stopp. Jeg har vært plaget med hodepine og nakkeproblemer i flere år som nok skyldes stress, og får nå mer og mer symptomer på at jeg nærmer meg veggen. Jeg sliter med søvn, drømmer om jobb, våkner med vondt i magen og kroppen stritter i mot når jeg er på vei på jobb. Jeg merker at jeg blir mer og mer kynisk ovenfor kollegaer, er utålmodig og distanserer meg fra dem. Jeg har en følelse av total mangel på kontroll, og kompenserer for det ved å droppe lunsj, jobbe mer overtid osv. 

 

Jeg er bekymret for at jeg snart kommer til å møte veggen, og tror jeg må snakke med min leder om det. Men hvordan? Hva sier man? Er redd det skal bli oppfattet som klaging, men om jeg ikke gjør noe frykter jeg at jeg snart blir sykemeldt...

Anonymkode: e2fb6...967

[AnonymBruker]

Start med å ta en uke ferie. Gå igjennom hvorfor ting har blitt som de er blitt og hva du kan gjøre for å endre det.

At du er et ja-menneske er ikke sjefens "problem". Du må lære deg å si nei. Hva tenker du konkret leder kan hjelpe med? Er det noe i stillingen din som kan endres? Bør du søke ny jobb fordi du ikke evner å gjøre som forventet av deg, eller bør det avklares bedre med leder hvilke oppgaver som er dine og hva du har tatt på deg som ja-menneske? 

Det aller første du bør gjøre er selvfølgelig å takke nei til alt av overtid. Du må sette grenser for deg selv. Det er ikke leders oppgave. 

Anonymkode: 18b1d...e8d

[AnonymBruker]

Grensesetting og tydeligere oppdeling av oppgaver, ikke minst jevnere fordeling av arbeidet når noen er syke er nøkkelen. Og da må din leder på banen. Er h*n motvillig til det, så begynn å søke nye jobber. 

AnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 17.09):

Start med å ta en uke ferie. Gå igjennom hvorfor ting har blitt som de er blitt og hva du kan gjøre for å endre det.

At du er et ja-menneske er ikke sjefens "problem". Du må lære deg å si nei. Hva tenker du konkret leder kan hjelpe med? Er det noe i stillingen din som kan endres? Bør du søke ny jobb fordi du ikke evner å gjøre som forventet av deg, eller bør det avklares bedre med leder hvilke oppgaver som er dine og hva du har tatt på deg som ja-menneske? 

Det aller første du bør gjøre er selvfølgelig å takke nei til alt av overtid. Du må sette grenser for deg selv. Det er ikke leders oppgave. 

Anonymkode: 18b1d...e8d

Jeg er ikke enig i at fordeling av overtid ikke er en del av sjefens "problem". Joda, TS bør nok ta ansvar for å si mer nei, men det er erfaringsmessig mange ledere som bare spør den som alltid sier ja først. Da blir det heller ingen jevnbyrdig fordeling når noen er syke. Det er mange ledere som må gå i seg selv, og ikke bare alltid velge det som virker å være enkleste utvei. 

Ferie er for så vidt ikke bare man kan ta sånn uten videre. Det fordrer at man faktisk har ferie igjen å ta ut, og her har arbeidsgivers styringsrett for når den kan tas. 

Anonymkode: 1b0ba...b0d

[AnonymBruker]

Jeg var der for noen måneder siden. Gikk til legen pga hyppige migrene anfall og smerter i kroppen. Kollapset på legekontoret, gråt og gråt. 

Jeg vet ikke om jeg noensinne vil klare å jobbe igjen. I alle fall ikke i barnehage. 

Det høres ut som det har gått langt for din del og. Jeg ble mer og mer kynisk, og følte meg som en brukt vaskefille. Samme hvor hardt jeg jobbet, var det aldri godt nok. Hadde ikke nok armer og bein. 

Få deg en sykemelding NÅ! Før det er for seint. 

Anonymkode: fdea2...e9b

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig ikke det er leder du skal snakke med dette om, for strengt talt har de ikke noe med din helse å gjøre.

Jeg syns du skal snakke med fastlegen din om dette, og så ta det derfra. Men vær obs på at om det smeller kan det gå år før du er bedre, så ta tak i dette nå, denne uka. 

Anonymkode: de9d5...c61

[AnonymBruker]

 Begynn med å prate med legen din, høres ut som en kort sykemelding er på sin plass. Da får du hentet deg inn, og kan evt ha en videre dialog med arbeidsgiver om arbeidsmengden sin fremover

Anonymkode: cf780...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 16.54):

Jeg er et utpreget ja-menneske som aldri sier nei når jeg blir bedt om noe. Jeg er den som alltid tar på seg oppgavene til kollegaer som er syke, alltid hjelper alle som spør og som alltid tar i et ekstra tak når det trengs. Jeg har en stilling med mye ansvar og svært høyt tempo, og nå kjenner jeg at kroppen sier stopp. Jeg har vært plaget med hodepine og nakkeproblemer i flere år som nok skyldes stress, og får nå mer og mer symptomer på at jeg nærmer meg veggen. Jeg sliter med søvn, drømmer om jobb, våkner med vondt i magen og kroppen stritter i mot når jeg er på vei på jobb. Jeg merker at jeg blir mer og mer kynisk ovenfor kollegaer, er utålmodig og distanserer meg fra dem. Jeg har en følelse av total mangel på kontroll, og kompenserer for det ved å droppe lunsj, jobbe mer overtid osv. 

 

Jeg er bekymret for at jeg snart kommer til å møte veggen, og tror jeg må snakke med min leder om det. Men hvordan? Hva sier man? Er redd det skal bli oppfattet som klaging, men om jeg ikke gjør noe frykter jeg at jeg snart blir sykemeldt...

Anonymkode: e2fb6...967

Som tidligere leder med personalansvar kan jeg si at jeg hadde satt stor pris på at du kom til meg med denne informasjonen og bekymringen slik at vi to i fellesskap kunne lagt en plan for deg som minimerte risikoen for utbrenthet. Slik kunne vi gjort vårt beste på å unngå at du ble sykemeldt over lang tid og da bli syk, og i verstefall kronisk syk og da igjen falt ut av arbeidslivet for godt.

Problemet er at ansatte er redd for lederen/autoriteter i slike situasjoner. Jeg kan forstå det ettersom ledere er på generelt grunnlag navlebeskuende og inkompetente rundt dette, men jeg mener enda at det beste du kan gjøre for både arbeidsgiver og deg selv er å ta ansvar og grep om situasjonen din med å si ifra. 

Det er lederens fordømte plikt til å ta deg på alvor. 

Jeg blir oppgitt når ansatte over tid går med bekymringer og følelser om arbeidsforholdet som er uforenelig med hvordan det skal være, for så bli langtidssykemeldt, holder tilbake hva grunnen skyldes og motsier seg hjelp fra oss. Kanskje av skam, jeg vet ikke, men det gjør jo at vi som arbeidsgiver fratas muligheten til å hjelpe deg, tilrettelegge og sørge for at du ikke havner i slike klemmer igjen. Jeg skjønner at vi ikke har krav på å vite eller hjelpe ansatte, men arbeidsgiveren blir nesten "umyndiggjort" av arbeidstakeren, samtidig som arbeidsgiveren må ta regningen rundt det. 

Å møte veggen er en ærlig sak. Det hender fra tid til annen, det hender tilogmed den beste av oss. Å møte veggen betyr ikke at du er svak, ikke kompatibel med arbeidsoppgavene eller noe slikt. Å møte veggen er en konsekvens av arbeidsmessige og private faktorer. Det er en del av arbeidslivet. Å håndtere ansatte som sliter, av ulike grunner, er lederens jobb. Helt uavhengig om du heter A eller B eller er "viktig" eller ikke. Det er derfor man har ledere. 

Så mitt råd til deg er å være åpen og ærlig om situasjonen din ovenfor leder, slik at du sånn sett spiller ballen og ansvaret over på dem. 

Ser du har fått råd om ferie i en uke. En ukes ferie vil ikke hjelpe deg mot problemet ditt. En ukes ferie vil ikke sørge for at rotårsaken blir tatt bort. En ukes ferie vil ikke gi deg noe som helst fordi problemene stikker så dypt. Det eneste som hjelper deg og din situasjon er å informere lederen, og så er det å håpe at lederen er seriøs, erfaren, kompetent og forståelsesfull slik at du unngår å havne på NAV tilslutt. 

AnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 17.24):

Jeg syns egentlig ikke det er leder du skal snakke med dette om, for strengt talt har de ikke noe med din helse å gjøre.

Jeg syns du skal snakke med fastlegen din om dette, og så ta det derfra. Men vær obs på at om det smeller kan det gå år før du er bedre, så ta tak i dette nå, denne uka. 

Anonymkode: de9d5...c61

Selvfølgelig skal man snakke med lederen om at arbeidsforholdet holder på å kvele deg og kjøre deg helt i grøfta! 

Det er derfor man har ledere!!

Anonymkode: 6ac41...f04

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør gjøre to ting parallellt her - snakke med leder og snakke med fastlege. Legen har kompetanse til å vurdere om du trenger sykemelding og eventuelt andre tiltak som kan være rett for deg. Men jeg synes også du skal snakke med sjefen! 

Blir helt skremt av at enkelte mener dette ikke er sjefen sitt problem og at man skal finne ut av det på egenhånd. Her er jeg helt uenig. Det ER sjefens jobb å sørge for at de ansatte har en god arbeidshverdag og har de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb. Jeg vil påstå det er en av sjefens aller viktigste arbeidsoppgaver. 

Det er sjefen sitt ansvar å fordele overtid på best mulig måte. Det er sjefens ansvar å hjelpe ansatte med tilrettelegging i perioder hvor det er behov. Det er sjefens ansvar å se og støtte sine ansatte. Og ja - en sjefs oppgave er også å motivere de som yter minst og «passe på» de som yter mest. En sjef skal ikke stå å se på at en ansatt som ikke er så flink til å si nei jobber seg i hjelp fordi det ikke er «hennes problem»! Men siden sjefer ikke er tankelesere og ikke kan se alt hele tiden, så trenger de å få vite om utfordringer man har. 

Den eneste grunnen jeg kan tenke meg til at man ikke burde snakke med sjefen, er at man vet av erfaring at sjefen er en dritt. Men har man en normalt oppegående sjef er det veldig lurt å si fra - og sjansen er veldig stor for at du blir møtt med forståelse. Det er jo ofte en kombinasjon av belastning på jobb og belastning i livet for øvrig som gjør at man blir utbrent, og ledere vet at sykdom kan man ikke noe for. Lederen din vet nok at du er en pliktoppfyllende og arbeidssom person - og følgelig i risikogruppa for å kunne bli utbrent. 

Anonymkode: 8f06a...68b

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du ikke er en person som tar ut ferie heller?

Nå nærmer det seg jo påske, jeg hadde tatt en prat med sjefen og spurt om det er ok at du tar noen ekstra dager ferie da. Så kan du samtidig si at du føler deg utbrent, og at du gjerne vil at dere skal ta en samtale om arbeidsoppgaver og fordeling når du er tilbake.

Jeg tror ikke dette blir problematisk i det hele tatt, dersom du stadig leverer bra på jobb. Men du må faktisk lære å sette grenser for deg selv.

Anonymkode: 96212...920

[Luckiness]

Her tenker jeg du kanskje skulle tatt ut litt ferie eller avspasering. Og lære deg å si nei. Det er ikke bare din oppgave å ta over oppgaver ved sykdom og annet som kommer i tillegg til dine egne oppgaver. Vet ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å fortelle leder? Det er du som er den personen som kan sørge for å forebygge møtet med veggen selv. Leder kan ikke bidra med tilrettelegging når det er du selv som er løsningen på det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Som tidligere leder med personalansvar kan jeg si at jeg hadde satt stor pris på at du kom til meg med denne informasjonen og bekymringen slik at vi to i fellesskap kunne lagt en plan for deg som minimerte risikoen for utbrenthet. Slik kunne vi gjort vårt beste på å unngå at du ble sykemeldt over lang tid og da bli syk, og i verstefall kronisk syk og da igjen falt ut av arbeidslivet for godt.

Problemet er at ansatte er redd for lederen/autoriteter i slike situasjoner. Jeg kan forstå det ettersom ledere er på generelt grunnlag navlebeskuende og inkompetente rundt dette, men jeg mener enda at det beste du kan gjøre for både arbeidsgiver og deg selv er å ta ansvar og grep om situasjonen din med å si ifra. 

Det er lederens fordømte plikt til å ta deg på alvor. 

Jeg blir oppgitt når ansatte over tid går med bekymringer og følelser om arbeidsforholdet som er uforenelig med hvordan det skal være, for så bli langtidssykemeldt, holder tilbake hva grunnen skyldes og motsier seg hjelp fra oss. Kanskje av skam, jeg vet ikke, men det gjør jo at vi som arbeidsgiver fratas muligheten til å hjelpe deg, tilrettelegge og sørge for at du ikke havner i slike klemmer igjen. Jeg skjønner at vi ikke har krav på å vite eller hjelpe ansatte, men arbeidsgiveren blir nesten "umyndiggjort" av arbeidstakeren, samtidig som arbeidsgiveren må ta regningen rundt det. 

Å møte veggen er en ærlig sak. Det hender fra tid til annen, det hender tilogmed den beste av oss. Å møte veggen betyr ikke at du er svak, ikke kompatibel med arbeidsoppgavene eller noe slikt. Å møte veggen er en konsekvens av arbeidsmessige og private faktorer. Det er en del av arbeidslivet. Å håndtere ansatte som sliter, av ulike grunner, er lederens jobb. Helt uavhengig om du heter A eller B eller er "viktig" eller ikke. Det er derfor man har ledere. 

Så mitt råd til deg er å være åpen og ærlig om situasjonen din ovenfor leder, slik at du sånn sett spiller ballen og ansvaret over på dem. 

Ser du har fått råd om ferie i en uke. En ukes ferie vil ikke hjelpe deg mot problemet ditt. En ukes ferie vil ikke sørge for at rotårsaken blir tatt bort. En ukes ferie vil ikke gi deg noe som helst fordi problemene stikker så dypt. Det eneste som hjelper deg og din situasjon er å informere lederen, og så er det å håpe at lederen er seriøs, erfaren, kompetent og forståelsesfull slik at du unngår å havne på NAV tilslutt. 

Anonymkode: 6ac41...f04

Jeg er ikke ts, men i en litt lignende situasjon for tiden. Og å lese dette gjør meg lettet. Fordi det er så mange som sier at man ikke må si noe til leder. For all del hold leder utenfor, liksom. Selv har jeg et godt forhold til min leder og hun har også gode mellommenneskelige egenskaper som gjør at jeg synes det har vært lett å ta opp livssituasjoner og arbeidsrelaterte ting som kan påvirke meg i jobb. Alt jeg vil, er å fungere i en jobb, og en god dialog om dette, samtidig som jeg har et samarbeid med fastlege, ser jeg på den beste måten å fortsette å klare å være en god arbeidstaker. 

Anonymkode: 1147c...13b

[AnonymBruker]

Du må ta denne praten med din leder, fortelle akkurat hva som holder på å skje, for når du har kommet dit så balanserer du på et hårstrå mellom arbeid og langtidssykemelding. Først ville jeg ha bedt om reduksjon av ansvar og mindre å gjøre. Samt avtale med leder at du skal til lege å diskutere hvordan det kan tilrettelegges sånn at du får nok tid til å hvile men samtidig holde kontakten med arbeidsplassen din. Det er stor risiko for at når man møter veggen at det ballet på seg med andre helseutfordringer og at sykmeldingen blir langvarig, endel kommer ikke tilbake i arbeid ganske enkelt fordi man har «brukt» seg opp. Man har gjerne psykiske og fysiske plager som setter seg og gjør at veien tilbake er for lang.

Anonymkode: 1bc1d...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke ts, men i en litt lignende situasjon for tiden. Og å lese dette gjør meg lettet. Fordi det er så mange som sier at man ikke må si noe til leder. For all del hold leder utenfor, liksom. Selv har jeg et godt forhold til min leder og hun har også gode mellommenneskelige egenskaper som gjør at jeg synes det har vært lett å ta opp livssituasjoner og arbeidsrelaterte ting som kan påvirke meg i jobb. Alt jeg vil, er å fungere i en jobb, og en god dialog om dette, samtidig som jeg har et samarbeid med fastlege, ser jeg på den beste måten å fortsette å klare å være en god arbeidstaker. 

Anonymkode: 1147c...13b

Selvfølgelig skal man si noe til leder. Hvorfor skal man ikke det? Jeg ser ikke en eneste grunn til å ikke gjøre det, med mindre det er velkjent at lederen er et inkompetent og arrogant rævhull av natur, for da nytter det ikke. 

Hvis så, så bør du skifte jobb! Eventuelt si opp uten jobb, for å skåne deg selv for elendig lederskap.

Men man skal jo ikke la være å snakke med leder for å "skåne" lederen. Det er jo nettopp derfor du har lederen! Det er attpåtil lederen som bærer ansvaret for deg hvis du bukker under og må ty til langtidssykemelding, og det er lederen som må gjøre jobben med å delegere arbeidsoppgavene dine på andre. 

En leders jobb er å ta vare på sine ansatte, følge dem opp, legge til rette for psykososiale forhold, sørge for at ansatte holder seg til regler og normer, samt sørge for at arbeidsforholdet ikke bryter deg ned gjennom HMS-forhold. 

Hva tror folk lederen er for? En leder får ekstra godt betalt for å bære ansvaret rundt sine ansatte...

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg føler meg ikke respektert når ansatte holder meg "utenfor" og da setter meg i en passiv, men samtidig aktiv, rolle for at du møter veggen. Det er mitt ansvar å sørge for at du ikke gjør det, og når du da gjør det etter å frata meg mulighet til å hjelpe så tar jeg det til meg personlig. Da lurer jeg på om jeg faktisk er egnet som leder ettersom jeg ikke klarer å forfylle mine ansvarsoppgaver, som er nettopp deg.

Mulig det er jeg som er "unik" og følte ekstra ansvar for mine ansatte, hva vet jeg, men poenget om at det er lederens fordømte ansvar og plikt til å gjøre noe med og bistå i ansvarssaker. Og særlig helserelaterte saker. 

Å legge ansvaret for utbrenthet og andre helserelaterte plager på de enkelte arbeidstakerne er en holdning og en forståelse som tilhører 1800-tallet. 

Anonymkode: 6ac41...f04

[Lønnesirup01]

Hva du får ut av en samtale med leder kommer veldig an på lederen. Det kommer også an på typen stilling. Her jeg jobber har vi veldig mye fleksibilitet, såpass at alle ansatte kan styre mye av sin hverdag selv. Dersom jeg hadde gått til leder og sagt at jeg følte meg utbrent eller i en skvis, så hadde jeg neppe fått mye sympati - det er jo nettopp jeg som legger opp mine dager.

Generelt kan jeg si at vi alle har erfaring med de som strekker seg litt for langt. Jeg skal være ærlig å si at jeg har hatt noen "flinke piker" som kolleger, og over tid fått dem litt opp i halsen. Jeg vet at "flink pike" som begrep er blitt noe uglesett, men det er faktisk det som beskriver fenomenet best etter min erfaring - både fordi det veldig ofte gjelder kvinner, og fordi det vitner om et intenst behov for å være "flink", kanskje noe som sitter igjen etter barndommen.

Problemet med eksempelvis min kollega er at hun helt bevisst jobber seg ihjel, og over tid går dette også utover kolleger. Hun har dårlig humør, er alltid litt klagete og virker nesten som om hun prinsipielt ikke skal ta seg en langhelg eller sette av tid til noe hyggelig. Det fører i neste runde til at andre opplever at de heller ikke burde gjøre det, til tross for at de har rett på det. Hun er sjelden pådriver for sosiale ting, og er som regel førstemann som går om gjør noe sosialt, iblant fordi hun "må jobbe". Jeg ville mye heller hatt en medarbeider som var en sosial ressurs enn en som iblant avlaster andre men egentlig ikke har kapasitet. 

Ofte går denne typen ting litt hånd i hånd med et privatliv som ikke er optimalt. Dersom man har en kjæreste eller en familie som tar oppmerksomhet på andre siden, begrenser ofte overjobbingen seg selv. De gangene jeg har hatt en lederrolle har jeg erfart at mesteparten av klager som dukker opp i jobbsammenheng, også har sammenheng med noe som ikke fungerer på privaten. Det er selvsagt noe ledere skal forholde seg til, og en del av å jobbe med mennesker. Men løsningen ligger ofte hos arbeidstakeren selv, og man kan bare ha så mange møter med slitne medarbeidere før man spør dem hvordan de kan hjelpe seg selv.

Du trenger antakeligvis en ferie, og det har du sikkert rett på. Men du trenger også å ta et oppgjør med deg selv. Har du en balanse mellom jobb og fritid som fungerer bra? Helsen får du ikke igjen, så den må du ivareta først. Hvor ofte gjør du hyggelige ting på fritiden? Finnes det en sjanse for at du kaster deg inn i arbeid for å glemme andre ting i livet som ikke er optimalt? Du får ingen medalje for "mest selvoppofrende medarbeider". Og de som stiger i gradene er ikke nødvendigvis de som sliter seg mest ut. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt det til lederen

Anonymkode: cef88...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke fortalt det til lederen

Anonymkode: cef88...601

Hvorfor?

Anonymkode: 6ac41...f04

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden ikke leder, men det er en rolle jeg har hatt i mange år. Jeg håper du gjør slik du skriver i innlegget ditt og får til en samtale med leder.
 

Det kan være lurt å skrive ned hva du ønsker å formidle i første omgang, da får du mulighet til å klarne tankene og lese igjennom det du ønsker å dele med leder. Det er også fult mulig å ta med en lapp med noen stikkord til samtalen slik at du får med alt.

Når du er klar for det er det fult mulig å si til leder at du ønsker en samtale som angår deg og ditt arbeidsforhold, og at du ønsker dialog med leder for å tenke ut gode løsninger.

Går også ut fra at dere er tilknyttet bedriftshelsetjeneste, det kan være en vei å gå i første omgang dersom du ønsker noen å snakke med som ikke er din leder.

 

Anonymkode: b8c8e...cea

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (3 minutter siden):

Du trenger antakeligvis en ferie, og det har du sikkert rett på. Men du trenger også å ta et oppgjør med deg selv. Har du en balanse mellom jobb og fritid som fungerer bra? Helsen får du ikke igjen, så den må du ivareta først. Hvor ofte gjør du hyggelige ting på fritiden? Finnes det en sjanse for at du kaster deg inn i arbeid for å glemme andre ting i livet som ikke er optimalt? Du får ingen medalje for "mest selvoppofrende medarbeider". Og de som stiger i gradene er ikke nødvendigvis de som sliter seg mest ut. 

"Ta et oppgjør med deg selv". Hardt budskap, men er delvis enig. Likevel tenker jeg at det er viktig å involvere lederen i dette oppgjøret. For råd, veiledning og planlegging. Det kan være greit at lederen blir informert om begrensningene, og at lederen sørger for at denne JA-ansatte som ikke klarer å si nei, faktisk får lagt begrensninger mot seg. Dette kan lederen gjøre for den ansatte. Så oppgjøret med seg selv bør den ansatte ikke ta alene. 

For øvrig, og grunnen til at jeg siterte deg, var denne "du får ingen medalje for mest selvoppofrende medarbeider og de som stiger i gradene er ikke nødvendigvis de som sliter seg mest ut". 
Dette er helt korrekt, og kommer inn på kjernen til at ansatte overpresterer på jobb. De legger inn ekstra innsats, jobber ekstra mye og sier ekstra mye ja, for de tror de får belønninger for det. Det gjør de sjeldent eller aldri. Fakta er at disse oftere blir tatt for gitt. Og det sekundet du "slakker" ned til normalt nivå av ulike grunner, også helsemessige grunner, så viser du plutselig "dårlig holdninger" fordi du ikke "gidder" å legge mye innsats i det du gjør. Ironisk egentlig. Særlig hvis du som ansatt aldri begrunner ovenfor noen hvorfor du slakker ned. 

Det som er enda mer ironisk er disse som gjør akkurat det de skal gjøre og som ofte sier nei til noe annet, får plutselig stjerner i margen når de gjør litt ekstra. Mens den som gjør litt ekstra hele tiden ikke får en eneste stjerne for noe, for det er noe som da blir forventet av dem. 

Så, overprestering lønner seg faktisk ikke. Og i utgangspunktet var det ingen som forventet det av deg, men du skapte høye forventninger til deg selv ved å gå hardt ut. Og når du er kommet til et punkt hvor du innser at dette går ikke, som TS nå gjør, så må man faktisk inkludere lederen i reguleringen av seg selv. Det er eneste gode løsning på situasjonen.

Anonymkode: 6ac41...f04

[AnonymBruker]

En annen ting - man kan selvsagt ta opp ting med leder selv om det ikke er leder sin skyld at situasjonen er som den er. Til og med om leder ikke kan gjøre noe med situasjonen! En god leder kan ikke få samlivsbruddet ditt til å forsvinne liksom. Men hvis hun vet om at du har det tøft på hjemmebane nå, så kan hun ta ekstra hensyn om det er behov for det. Sammen kan man finne løsninger. Og det er jo i alles interesse!

En sjef sin oppgave er å se og støtte sine ansatte. Man er en elendig sjef hvis man mener sjefens oppgave bare er å «løse sjefens problemer», også får alle de ansatte seile sin egen sjø og fikse sine egne utfordringer. 

Anonymkode: 8f06a...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som tidligere leder med personalansvar kan jeg si at jeg hadde satt stor pris på at du kom til meg med denne informasjonen og bekymringen slik at vi to i fellesskap kunne lagt en plan for deg som minimerte risikoen for utbrenthet. Slik kunne vi gjort vårt beste på å unngå at du ble sykemeldt over lang tid og da bli syk, og i verstefall kronisk syk og da igjen falt ut av arbeidslivet for godt.

Problemet er at ansatte er redd for lederen/autoriteter i slike situasjoner. Jeg kan forstå det ettersom ledere er på generelt grunnlag navlebeskuende og inkompetente rundt dette, men jeg mener enda at det beste du kan gjøre for både arbeidsgiver og deg selv er å ta ansvar og grep om situasjonen din med å si ifra. 

Det er lederens fordømte plikt til å ta deg på alvor. 

Jeg blir oppgitt når ansatte over tid går med bekymringer og følelser om arbeidsforholdet som er uforenelig med hvordan det skal være, for så bli langtidssykemeldt, holder tilbake hva grunnen skyldes og motsier seg hjelp fra oss. Kanskje av skam, jeg vet ikke, men det gjør jo at vi som arbeidsgiver fratas muligheten til å hjelpe deg, tilrettelegge og sørge for at du ikke havner i slike klemmer igjen. Jeg skjønner at vi ikke har krav på å vite eller hjelpe ansatte, men arbeidsgiveren blir nesten "umyndiggjort" av arbeidstakeren, samtidig som arbeidsgiveren må ta regningen rundt det. 

Å møte veggen er en ærlig sak. Det hender fra tid til annen, det hender tilogmed den beste av oss. Å møte veggen betyr ikke at du er svak, ikke kompatibel med arbeidsoppgavene eller noe slikt. Å møte veggen er en konsekvens av arbeidsmessige og private faktorer. Det er en del av arbeidslivet. Å håndtere ansatte som sliter, av ulike grunner, er lederens jobb. Helt uavhengig om du heter A eller B eller er "viktig" eller ikke. Det er derfor man har ledere. 

Så mitt råd til deg er å være åpen og ærlig om situasjonen din ovenfor leder, slik at du sånn sett spiller ballen og ansvaret over på dem. 

Ser du har fått råd om ferie i en uke. En ukes ferie vil ikke hjelpe deg mot problemet ditt. En ukes ferie vil ikke sørge for at rotårsaken blir tatt bort. En ukes ferie vil ikke gi deg noe som helst fordi problemene stikker så dypt. Det eneste som hjelper deg og din situasjon er å informere lederen, og så er det å håpe at lederen er seriøs, erfaren, kompetent og forståelsesfull slik at du unngår å havne på NAV tilslutt. 

Anonymkode: 6ac41...f04

Det er flott å se at det finnes ledere som deg eller ute, men det er faktisk ikke alle ledere som hverken lytter eller gidder å legge til rette for sine ansatte. I tidligere jobb har jeg både sagt fra om arbeidsfordeling og begynnende utbrenthet både en og ti ganger, men det gikk inn det ene øret og ut det andre. I den grad noe ble bedre, så funket det kanskje noen dager, men etter det var det tilbake til det samme gamle. 

At det faktisk tilrettelegges handler altså om hvordan linjeleder forholder seg til tilbakemeldinger. Hvis man som leder merker at "alle" holder tilbake informasjon om utbrenthet/sykemelding/helse rundt overbelastning, så bør man kanskje gå i seg selv, for ofte er det jo slik at en eller flere faktisk har sagt fra, men så opplevd at det ikke nytter likevel. Da blir veien til å ikke involvere leder mer enn det som minimum kreves av loven kortere ved neste korsvei. 

Anonymkode: 1b0ba...b0d