Mistet relasjon til eldste barnet etter at baby kom

[AnonymBruker]

Syntes dette er en sår situasjon å være i. Men eldstebarnet og jeg har alltid hatt et tett forhold, men etter at baby kom føler jeg at relasjonen har blitt dårlig. Eldste vil bare være hos pappa og jeg er ikke lenger god nok. 
jeg forstår barnet godt ettersom babyen ofte må være hos meg for å amme e.l. Og jeg derfor ikke kan hjelpe største. DettE har ført til at far har gjort mye mer sammen med eldste. Og jeg har følt meg låst fast med baby og som en dårlig mor for eldste •. 
 

jeg har forsøkt å gjøre alt jeg kan for å gjøre mer alene med eldste, men mangler energi og overskudd (pga. Veldig lite søvn). I tillegg gråter baby mye hos far så det gjør det vanskelig for meg å legge største når baby hylgråter i rommet ved siden av.  
 

syntes dette er trist og vondt og er redd relasjonen oss i mellom skal bli ødelagt for alltid.. 

 

noen som har opplevd at det har blitt slik og fikset igjen senere? 

Anonymkode: b7924...d86

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanlig. 

Det var akkurat sånn her også. Og ja, det var fryktelig sårt og leit, gråt mang en tåre over det. 

Det er naturlig at barnet vil være med den som tar seg mest av det i hverdagen. Og når man har en nyfødt, som henger i puppen hele tiden, og MÅ ha deg, så er det fort at det blir far som må ta seg mest av de eldste. Som da igjen søker til far, siden det er han som er mest med dem. 

Men, det går seg til. 

Når babyen er litt mindre avhengig av deg, så kan du være mer med eldsten igjen. Så får dere et godt forhold igjen, etter hvert. 

Her ble det mye bedre straks ammingen ikke lenger var så hyppig. Var litt sutring med "vil at pappa skal" osv osv, men det ble mødt med "Ja, det skjønner jeg, du har det jo så kjekt med pappa. I dag er det mamma som skal legge deg. I morgen kan pappa legge deg igjen". Så fikk vi fått et godt forhold igjen. 

Anonymkode: 8c858...ed2

[pøbelsara]

Hvor gammel er babyen da? Jeg tenker at eldstebarnet har veldig godt av å få en nær relasjon til pappaen sin. Mine barn har  hatt perioder hvor de klart har fortrukket den ene av oss. Jeg har tenker at de er superheldig som har to trygge voksne i livene sine, og selv om babyen krever mye av deg nå, er det uansett bare snakk om kort tid før baby ikke henger på deg hele tiden. 

Gled deg over at pappa og eldste får en nærere relasjon og kose deg med begge barna dine, du. Relasjonen mellom dere er helt garantert ikke ødelagt for alltid, dette handler bare om noen få uker og måndere med ny baby Og blir for all del ikke sjalu på pappaen, men unn ham å oppleve å komme nærmere det eldste barnet deres. Den symbiotiske relasjonen mange mødre har til helt små barn, kan lett få fedrene til å føle seg litt utenfor, så når det kommer en ny baby og pappa får mulighet til å etablere en egen relasjon til eldste, er det gull for alle. Også for deg. Eldste elsker ikke deg mindre selv om hen har fått øynene opp for pappa som viktig person i livet.

 

[Juni15]

pøbelsara skrev (29 minutter siden):

Hvor gammel er babyen da? Jeg tenker at eldstebarnet har veldig godt av å få en nær relasjon til pappaen sin. Mine barn har  hatt perioder hvor de klart har fortrukket den ene av oss. Jeg har tenker at de er superheldig som har to trygge voksne i livene sine, og selv om babyen krever mye av deg nå, er det uansett bare snakk om kort tid før baby ikke henger på deg hele tiden. 

Gled deg over at pappa og eldste får en nærere relasjon og kose deg med begge barna dine, du. Relasjonen mellom dere er helt garantert ikke ødelagt for alltid, dette handler bare om noen få uker og måndere med ny baby Og blir for all del ikke sjalu på pappaen, men unn ham å oppleve å komme nærmere det eldste barnet deres. Den symbiotiske relasjonen mange mødre har til helt små barn, kan lett få fedrene til å føle seg litt utenfor, så når det kommer en ny baby og pappa får mulighet til å etablere en egen relasjon til eldste, er det gull for alle. Også for deg. Eldste elsker ikke deg mindre selv om hen har fått øynene opp for pappa som viktig person i livet.

 

Er så enig i det du skriver her. Har selv en baby på 4 uker, og opplever det samme, eldste på 3 år har fått en veldig tett relasjon til pappa de siste ukene. Jeg synes det er veldig fint, og håpet nettopp dette skulle skje. Hun har tidligere vært veldig mammadalt, og i perioden før fødsel var det kun mamma som var god nok. Det kommer en tid hvor baby ikke lenger er like avhengig av mamma, og da er det enklere å ha litt mamma og eldste-tid igjen, mens pappa da kan bruke mer tid på baby ❤️

[Barem]

Jepp ! Gråt så mye pga dårlig samvittighet ovenfor eldste i starten... men det har gått seg mye til. Baby er nå 8 mnd og jeg føler i mye større grad at oppmerksomheten kan deles mer likt mellom dem. 

Jeg passet på å hele tiden fortelle største hvor glad jeg fortsatt var i henne å vi snakket mye om situasjonen og at ting ville bli  enklere etterhvert som lillebror klarer mer selv. Dette hjalp mye for oss begge. 

Tror nok disse følelsene er vanlige, og at relasjonen ikke blir ødelagt, men kanskje litt annerledes? Føler mye mer at eldste nå har blitt en liten alliert, og at vi sammen ska lære lillebror alt om verden🥰

[AnonymBruker]

Gi barnet minimum 10 minutter med fokusert oppmerksomhet og ØYEKONTAKT i løpet av en dag. Dette ble vi anbefalt på kurs om relasjoner til barnet. Det gjør enormt mye. Husk at på 70/80-tallet hang ikke foreldrene våre med oss for å leke og de gjorde masse husarbeid, men de fleste følte seg sett og elsker allikevel.

Jeg føler også at jeg og eldste har mistet den enormt dype kontakten vi hadde, så jeg sørger for å legge han hvis babyen har sovnet, passe på å gi han øyekontakt (mange glemmer dette! Er så viktig!) i dialog og generelt engasjere meg i livet hans. Setter tydelige grenser for når jeg kan og ikke kan, og har han i armkroken og ser på tv mens lille ammer, eller leser bok.

Det er ikke det at du ikke er god nok for barnet, men at barnet velger den mest stabile og trygge relasjonen. 

Anonymkode: 772ff...ba4