Velge å leve i et ulykkelig parforhold

[AnonymBruker]

Fordi jeg får så dårlig samvittighet overfor mannen min… samtidig tror jeg ikke ungene hadde taklet set særlig godt, og vi har mye verdier sammen. 💔 samtidig er jeg selv ulykkelig og pleier alltid å sette meg selv i siste rekke 🙄 hva skal en stakkar gjøre… vet jo svaret men det føles helt håpløst 

Anonymkode: e0edb...f77

[AnonymBruker]

Vil han være sammen med deg om han vet hvor ulykkelig det forholdet gjør deg?

Anonymkode: ba2e3...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil han være sammen med deg om han vet hvor ulykkelig det forholdet gjør deg?

Anonymkode: ba2e3...83c

Ja han ser og vet jeg et ulykkelig men kansje ikke hvor ille det er. Jeg er veldig glad i han og får vondt langt inni hjertet av hvor høyt han elsker meg.. Desverre har vi en del problemer og jeg har vanskelig for å akseptere både en del av holdningene hans og måten han er mot meg 

Anonymkode: e0edb...f77

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i innlegget ditt TS. Vil heller ikke gå. Er også glad i ham, vil ikke påføre barna smerte. Han har også forbrukslån til over ørene så han vil aldri komme seg inn på boligmarkedet alene. 

Anonymkode: 1d198...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja han ser og vet jeg et ulykkelig men kansje ikke hvor ille det er. Jeg er veldig glad i han og får vondt langt inni hjertet av hvor høyt han elsker meg.. Desverre har vi en del problemer og jeg har vanskelig for å akseptere både en del av holdningene hans og måten han er mot meg 

Anonymkode: e0edb...f77

Når du elsker noen høyt så vil du vanligvis behandle dem godt.

Anonymkode: f71b9...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi jeg får så dårlig samvittighet overfor mannen min… samtidig tror jeg ikke ungene hadde taklet set særlig godt, og vi har mye verdier sammen. 💔 samtidig er jeg selv ulykkelig og pleier alltid å sette meg selv i siste rekke 🙄 hva skal en stakkar gjøre… vet jo svaret men det føles helt håpløst 

Anonymkode: e0edb...f77

Jeg blir lei meg på dine vegne og håper du finner ut av det.

Jeg har ei venninne som har det helt som deg, hun forsøkte å komme seg ut av det også, men så valgte de å prøve på nytt igjen. Jeg skulle så inderlig ønsket for henne også at hun hadde klart å gå. 

Hun er også som deg glad i mannen sin, men han er ikke så bra for henne. Hun ser det selv og er drittlei osv, men hun klarer ikke å gå. Tenker at det er for vanskelig praktisk sett osv. 

Stor klem til deg, TS. Jeg håper du finner styrken til å bryte ut. 

Anonymkode: 43565...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja han ser og vet jeg et ulykkelig men kansje ikke hvor ille det er. Jeg er veldig glad i han og får vondt langt inni hjertet av hvor høyt han elsker meg.. Desverre har vi en del problemer og jeg har vanskelig for å akseptere både en del av holdningene hans og måten han er mot meg 

Anonymkode: e0edb...f77

Hvordan er holdningen hans og måten han er mot deg?

Anonymkode: ff276...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja han ser og vet jeg et ulykkelig men kansje ikke hvor ille det er. Jeg er veldig glad i han og får vondt langt inni hjertet av hvor høyt han elsker meg.. Desverre har vi en del problemer og jeg har vanskelig for å akseptere både en del av holdningene hans og måten han er mot meg 

Anonymkode: e0edb...f77

Elsker han deg høyt hvis han ser og vet du har det vanskelig, men ikke gjør noe for å bedre det? Kanskje du skal tenke over det der en gang til. Har dere prøvd samlivsterapi eller lignende? Har du vært konkret med hvorfor du sliter, og har hen prøvd å gjøre noe for å bedre situasjonen?

Anonymkode: 1fc02...1d4

[AnonymBruker]

Samme situasjon her.

Jeg vet innerst inne at det ikke kommer til å gå fordi vi har så forskjellige verdier og han har problemer med å akseptere det i tillegg til at han er svært kritisk og alltid tvinger sine synspunkter og ønsker på meg og er gjerne slem for å få gjennomslag.

Er vanskelig å gå fordi barna er så knyttet til han.

Anonymkode: 6ffea...cf6

[AnonymBruker]

Hvis han behandler deg dårlig, lærer du jo barna dine at det er slik et langvarig forhold skal være så lenge du ikke går. Vil du det?

Anonymkode: b83f1...0d8

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli, men har satt meg selv "litt mer" først. Funker gull, og kunne i dag ikke tenkt meg en annen tilværelse  

Anonymkode: 9ba1b...f4a

[AnonymBruker]

Ungene er de som takler det best. 
 

Jeg kjenner mange menn som er i dine sko. Som ikke forlater fordi de er redde for å miste kontakten med barna, og at de skal bli brukt i et psykologisk spill og hevnaksjon. Så de blir værende til barna er blitt store. Det er jo ikke noe vits å forlate om livet bare blir ennå værre.

Anonymkode: 44b49...602

[AnonymBruker]

Barna har det bra hvis du har det bra. Det trenger ikke gå utover dem. De kan få omsorg like mye uansett.

Jeg er i samme situasjon som deg men jeg har ikke barn. Men det er vanskelig å gå fra min mann. Økonomisk og redd for ensomhet.

Jeg vil egentlig finne en ny mann før jeg går fra nåværende mann, men det blir feil og galt å gjøre. Jeg må igjennom ensomhet først. Men skulle bare ha vunnet i lotto også først.

Anonymkode: 34c68...12f

[AnonymBruker]

Skaff dere hjelp, og jobb med forholdet. Samliv går ofte i bølgedaler, det må man til en viss grad leve med. Hvis det likevel ikke går selv om dere får hjelp, så får du heller ta avgjørelsen da.

Det er ikke riktig at barna ikke lider av en skilsmisse, for det gjør de. Men de har heller ikke godt av å leve i en familie som ikke fungerer. Jeg mener bare at man først skal kjempe, før man eventuelt gir opp.

Anonymkode: b79a5...e66