Sure tenåringer. Drittlei😨

[AnonymBruker]

Har to på 13 og 17 i hus. Et stebarn og mitt biologiske. Den eldste har valgt å bo her til tross for at faren jobber vekke i perioder. Har moren i nærheten. Nå er den eldste sur for et eller annet og gidder knapt å svare. Sier hei, hadet og går ut døra. Mye sannsynlig sur pga en felles avgjørelse fra meg og faren (og det står jeg fortsatt fast med). Den yngste svarer frekt, orker ikke bidra mye og isolerer seg på rommet (alt bra sosialt ellers). Føler jeg mislykkes SÅ ekstremt!! Nå er jeg alene med de en hel uke til. Det krever ufattelig mye å stå i, det er så mye negativ energi i huset når ungene er sure🥺

Tips? Bare svare de hyggelig og ignorere ellers?

Anonymkode: c2c78...49a

[AnonymBruker]

I feel your pain! Her er vi også hjemme i vinterferien. Barna på 11 og 13 (to jenter) gjør meg helt sprø. Bare sure miner, masing, frekke svar. Jeg kunne tatt noen dager fri fra jobben slik at vi kunne dra på hytta, men det er kjeeeeedelig, så det gidder de selvsagt ikke. Jeg og mannen pleier å komme oss litt bort fra familiemdramaet etter tur. Første helga i vinterferien dro mannen på besøk til sin bror i en annen by, og den kommende helga skal jeg besøke en venninne og bare drikke vin og skravle. Må få ladet batteriene innimellom i denne pre-teen/tenåringsfasen. Hvor er det blitt av de blide og pliktoppfyllende jentene mine fra bare et par år tilbake?

Har ingen andre råd enn å tenke at det er en fase, og ikke la dem tappe deg for energi. Jeg har begynt å gå lange turer med en lydbok for å slippe å stå i alt maset hjemme hver eneste kveld. NÅ skjønner jeg hvorfor så mange voksne går og trener om ettermiddagene, hvorfor treningsstudioene er fulle. Folk må bare komme seg ut av husene og trene bort frustrasjonen 😛

Anonymkode: 8ef90...93f

[AnonymBruker]

Dere får oppdra de bedre

Anonymkode: 5cdec...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere får oppdra de bedre

Anonymkode: 5cdec...6fb

Det synes jeg er en kjempedårlig idé

Anonymkode: eefb8...4cc

[AnonymBruker]

Hva er det som hindrer deg i å kose deg, selv om de er sure? Har forståelse for at de drar ned stemninga, men det burde ikke ødelegge for deg.

Anonymkode: d09d0...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dere får oppdra de bedre

Anonymkode: 5cdec...6fb

For sent😅😅Takk for ditt konstruktive bidrag 

Anonymkode: c2c78...49a

[AnonymBruker]

Bare svare hyggelig, komme med forslag til ting å gjøre men ellers bare la de være i fred 😅

Anonymkode: 569a8...209

[AnonymBruker]

Han ene min sier ofte verken hei eller hadet. Går rett på rommet og svarer irritert 75% av gangene jeg snakker til han. Føler meg ikke velkommen til å banke på til han, så gjør det ikke uten at jeg "må". Før sjekket jeg innom for å sjekke at det gikk bra, det fikk jeg grei beskjed om å slutte med. Han hadde ikke behov for at jeg kom titt og stadig for å høre om det gikk bra - det gikk bra, ferdig med det! Banker jeg på nå og spør om der går bra, ser han bare dumt og oppgitt på meg... 

Men så plutselig er humøret på topp og han kommer ut fra hulen og tyter hull i hodet på oss alle sammen. Om jeg bare passer på hvordan jeg snakker til han, er han i strålende humør og vi har gode samtaler. Men så kryper han inn i skallet sitt igjen.

Jeg forsøker stort sett å ignorere den negativ tonen og dårlige attituden, men innimellom klarer jeg ikke å tolerere det og han får beskjed om å snakke ordentlig til meg, og skjerpe attituden. Vi har også hatt noen mer rolige samtaler om dette, når strikken min ikke allerede er strukket for langt, og da er han medgjørlig og forståelsesfull. Men så kommer hormonene og tar over igjen da...

Anonymkode: 6f34e...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere får oppdra de bedre

Anonymkode: 5cdec...6fb

Det har nok mer med hormoner enn med oppdragelse å gjøre. Og tilfeldigheter. Jeg er alene med tre gutter på 13, 15 og 18 år, og har stort sett kjempefine dager. De er høflige, selvstendige, hjelpsomme, jobber bra med skolen, trener og eldste har deltidsjobb. Og innimellom kjefter de, smeller med dører og er sure. Akkurat som det skal være❤

Anonymkode: cb305...364

[AnonymBruker]

Du må behandle tenåringer som de er romvesner.   Jeg synes det er den aller mest vanskelig tiden i oppdragelsen av et barn!  Hormoner, dårlig humør, respektløs osv - men det er en tid hvor de går fra å være beskyttet som et barn over til å bli litt mer voksne og det kan være litt overveldende.  Samtidig er de usikre på seg selv.  Du gjør ikke feil, men tenåringer har sine egne "språk" og jeg har ikke helt knekt koden enda lol.  

Det beste vi har gjort er å lytte og prøve å komme inn i deres verden, fordi det kommer en dag hvor de faktisk åpner opp, og når de har hatt trygge rammer rundt seg, feks ikke foreldre som kjefter hele tiden,  blir forholdet mye bedre.  Det er bare å puste med magen- sette de ned av og til og si at du vet det er tøft å være i denne alderen, men det er viktig at de også følge litt av reglene hjemme, som å vaske ditt og datt.  Men husk å rose de samtidig - si at du savner tiden sammen med de, spør om de vil ha filmkveld med masse søppelmat/snop og husk å fortelle de av og til hvor glad du er i, og stolt du er i de. 

 

Anonymkode: ba599...9a2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Han ene min sier ofte verken hei eller hadet. Går rett på rommet og svarer irritert 75% av gangene jeg snakker til han. Føler meg ikke velkommen til å banke på til han, så gjør det ikke uten at jeg "må". Før sjekket jeg innom for å sjekke at det gikk bra, det fikk jeg grei beskjed om å slutte med. Han hadde ikke behov for at jeg kom titt og stadig for å høre om det gikk bra - det gikk bra, ferdig med det! Banker jeg på nå og spør om der går bra, ser han bare dumt og oppgitt på meg... 

Men så plutselig er humøret på topp og han kommer ut fra hulen og tyter hull i hodet på oss alle sammen. Om jeg bare passer på hvordan jeg snakker til han, er han i strålende humør og vi har gode samtaler. Men så kryper han inn i skallet sitt igjen.

Jeg forsøker stort sett å ignorere den negativ tonen og dårlige attituden, men innimellom klarer jeg ikke å tolerere det og han får beskjed om å snakke ordentlig til meg, og skjerpe attituden. Vi har også hatt noen mer rolige samtaler om dette, når strikken min ikke allerede er strukket for langt, og da er han medgjørlig og forståelsesfull. Men så kommer hormonene og tar over igjen da...

Anonymkode: 6f34e...a24

Gutter er vanskelig i denne alderen.  Hormoner er noe hærverk!  Noen ganger gå inn til han og si at du vil ta en prat og passe på han er ferdig med spillet slik han kan fokusere.  Si at du savner han og tiden dere hadde sammen før, men du forstår at det er lettere å forsvinne i den spilleverden, enn å leve utenfor.  Men at du vil at han vet hvor trist du blir når han snakker med deg som har gjør og at han ville ha likte det veldig dårlig om du kun snakket med han akkurat lik.  Sier at du er glad han har funnet noe han like å gjøre, men at det er også viktig å dele i familien.  Men når han er respektløs i måten han svare dere, så blir dere lei seg og det er unødvendig.  Om han fortsetter så kan du si at siden du klarer ikke å snakke med oss i en hyggelig tone, så må du nok begrense tilgang til data, og at det er hans valg hvilken vei dette skal gå. Ellers kan han prøve å svare dere litt hyggeligere, eller kan han selv bestemme å ha mindre spilletid. 

Anonymkode: ba599...9a2

[Gjest Lulia]

Hei, vet hvordan det er...husk, de er i en løsrivnigsprosess, de blir provosert av lite....anbefaler deg å lese noe på internett, bare søk opp: derfor er tenåringer sure". De har ikke utviklet hjerne enda.

Det jeg ville ha gjort, er en dag begge de 2 er rolige, å tatt et møte, si at frekke svar gjør at du blir lei deg.......dette er en fase, de vil bli bedre, tro meg! Ikke vits å kjefte...fordi hjernen deres er ikke utviklet til å skjerpe seg....

[Gjest Lulia]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dere får oppdra de bedre

Anonymkode: 5cdec...6fb

Du har virkeligskjønt NADA, er du SÅ ubelært, så må du pinadø lese mere!!!!

[AnonymBruker]

Jeg kan tolerere at tenåringer vil være for seg selv, at de synes voksne er teite, og at de kan være i ekstremt dårlig humør, ofte utløst av ting rundt dem selv (forelskelse, venner, utestenging).

Jeg tolerer derimot ikke at de svarer frekt, og jeg forventer at de forholder seg til husets regler (rydder etter seg, bidrar osv.).

Det er vanskelig når du er alene, men også vanskelig hvis man ikke står helt på samme side med partneren. Mannen min er mye mer liberal og feier alt under teppet med "sånn er tenåringer". Jeg mener det blir en selvoppfyllende profeti, der de får rom for å være ufordragelige fordi det er forventet. Jeg hatet også foreldrene mine til tider, men det var strenge grenser for hva jeg slapp unna med. 

Har de ingen venner som er hjemme i vinterferien? Eller aktiviteter de kan dra på?

Anonymkode: 1f70d...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det har nok mer med hormoner enn med oppdragelse å gjøre. Og tilfeldigheter. Jeg er alene med tre gutter på 13, 15 og 18 år, og har stort sett kjempefine dager. De er høflige, selvstendige, hjelpsomme, jobber bra med skolen, trener og eldste har deltidsjobb. Og innimellom kjefter de, smeller med dører og er sure. Akkurat som det skal være❤

Anonymkode: cb305...364

Selvfølgelig kan de være sure, men kjefting og smelling driver man ikke med

Anonymkode: 5cdec...6fb

[Stina234]

Føler med deg her.  Svært vanskelig med tenåringsbarn som er fulle av hormoner.  Det er ikke foreldrene som står på førstelisten over de de vil prate med.  

Har ikke noe godt råd men følg med så godt du kan men samtidig gi dem litt rom.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Selvfølgelig kan de være sure, men kjefting og smelling driver man ikke med

Anonymkode: 5cdec...6fb

Det er mulig dine barn er roboter som alltid reagerer etter hva som er "godkjent" hjemme, men det er ikke mine. Hvordan er dine sure, da, om de ikke kjefter og smeller innimellom? Mine gjør hvertfall det, og det gjør jeg da selv også til tider, selv om det er lite pedagogisk 😉 Vi er bare mennesker hele gjengen. Du henger deg opp i en liten del av innlegget mitt. Les resten også, du😊

Anonymkode: cb305...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mulig dine barn er roboter som alltid reagerer etter hva som er "godkjent" hjemme, men det er ikke mine. Hvordan er dine sure, da, om de ikke kjefter og smeller innimellom? Mine gjør hvertfall det, og det gjør jeg da selv også til tider, selv om det er lite pedagogisk 😉 Vi er bare mennesker hele gjengen. Du henger deg opp i en liten del av innlegget mitt. Les resten også, du😊

Anonymkode: cb305...364

Hvordan man er sur uten å kjefte og smelle?? Er du seriøs? Stakkars barn. Ser jo hvor de har lært oppførselen sin.

Anonymkode: 5cdec...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan man er sur uten å kjefte og smelle?? Er du seriøs? Stakkars barn. Ser jo hvor de har lært oppførselen sin.

Anonymkode: 5cdec...6fb

Du svarte ikke😊

Anonymkode: cb305...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mulig dine barn er roboter som alltid reagerer etter hva som er "godkjent" hjemme, men det er ikke mine. Hvordan er dine sure, da, om de ikke kjefter og smeller innimellom? Mine gjør hvertfall det, og det gjør jeg da selv også til tider, selv om det er lite pedagogisk 😉 Vi er bare mennesker hele gjengen. Du henger deg opp i en liten del av innlegget mitt. Les resten også, du😊

Anonymkode: cb305...364

Jeg vet ikke helt hva du legger i dette, men mener du rent bokstavelig "smelle i dører"? For i så fall tar jo barna etter dere, hvis dere voksne også holder på slik. 

Vi er alle mennesker ja, men det er jo forskjeller mellom vår oppvekst og hva vi anser som normalt. 

Anonymkode: 1f70d...261