Fra ingeniør til sykepleier

[AnonymBruker]

Hei. 
Er for tiden i permisjon med 3. barnet og gruer meg så til å gå tilbake til en arbeidsdag som i hovedsak består av 8. timer foran PC. Jobber hos en av de store rådgivende ingeniørfirmaene hvor det er et høyt press ift produksjon, fakturering og frister. Jeg er en energisk person som synes det er tungt å ha en så stillesittende jobb. Jeg blir rett og slett frustrert og fryktelig stresset innvendig av jobben.. 

Er det noen her som har gått fra ingeniør til sykepleier? Er du fornøyd og har du fått en mer meningsfylt hverdag? Gikk det greit økonomisk som student? Hvordan er overgangen til turnuslivet for de av dere som har barn?🤗

På forhånd takk 😊

Anonymkode: 8a11b...79b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gått fra ingeniør til sykepleier, men jeg jobber som sykepleier og kan garantere at det ikke er roligere dager. Der er også et stort press ifht til "produksjon" dvs du skal gjennom svært mye ila en arbeidsdag. Du kommer til å ha problemer med å rekke over alt, det er ganske stressende hverdag, og du kan godt kalle det en meningsfylt jobb men ikke med mindre frustrasjon enn andre steder. Du må også påregne flere år med turnus før du evt får en dagstilling. Dvs at du er vekke fra barna dine høytider, ferier, helger (hver 3.er vanlig), kvelder der det er fotballkamp/ballettoppvisning/foreldremøte ect, du kommer til å gå glipp av bursdager og mye sosialt med venner og familie på kveld/helg. Er du forberedt på det? De fleste med små barn vil vekk fra turnus nettopp pga dette. 

Økonomisk avhenger det jo av hvilket forbruk dere er vant til, men man får ekstra støtte fra lånekassen som forsørger, og du kan søke om ekstra lån hvis du er over 30 år.

Anonymkode: 28f9e...ae3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort noe lignende, men jeg er utdannet ingeniør og hadde sommerjobb som pleiemedarbeider på sykehjem under studiene, så jeg har vært kommunalt lønnet og jeg har sett arbeidshverdagen til sykepleiere på sykehjem. For min del ville jeg sett meg om etter et annet yrke å omskolere meg til enn sykepleier. Hadde ikke orket turnus, elendig kveld- og helgetillegg, jobb i jula, påsken, 17. mai og andre røde dager når andre folk har fri, enormt ansvar (ofte alene med ansvaret på store sykehjemsavdelinger), kronisk underbemanning, dårlig lønn, vanskelig å få sommerferie når man vil (siden kabalen må gå opp og noen alltid må være på kobb, så man bytter på tidlig og sein ferie) osv. osv.

Nedgangen i velferdsgoder og lønn på arbeidsplassen ville rett og slett blitt alt for stor for min del til at jeg hadde følt at det var verdt det. 

Anonymkode: f3bc4...4e1

[AnonymBruker]

Hva slags ingeniør er du da? Hva med et bytte innad yrket, fagfelt eller bransje?

Jeg er ingeniør og jobber i en mellomstor industribedrift. Sitter en del ved pc men går også en del på runder rundt i fabrikken. Og en del møter og diverse. Kan ofte legge opp dagen litt selv. 

Anonymkode: 25712...a3c

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier så jeg kan kanskje si litt om hvordan det er? 😄

Jeg synes sykepleier er et kjempefint yrke. Som du sier er det ikke en stillesittende jobb, og det er jeg veldig glad for. Får en del "gratis" aktivitet. Jeg bruker å ha på meg aktivitetsklokke (på foten, ikke lov med klokke, ringer osv. på jobb! 😂)) og ser at jeg oftest går 7000-12000 skritt i løpet av en dagvakt. Litt mindre på kveld og natt, siden det vanligvis er roligere. 

Jeg opplever at jeg har en faglig utfordrende jobb, der jeg hele tiden kan søke ny kunnskap og utvikle meg. Man trenger så klart ikke å ta videreutdanning/lese seg opp på fritiden, men man har muligheten. Gode muligheter for betalt videreutdanning hvis man vil. 

Jeg tror det er mye enklere å ta sykepleierutdanning hvis man har en grunnleggende interesse for helse/sykdom, og er interessert i å møte folk. Fagene på studiet er OK, man må selvfølgelig lese og pugge en del, men det finnes mange gode læringsressurser, både bøker, forelesninger osv., men også videoer og podcaster som er til stor hjelp. 

Det oppleves meningsfullt å hele tiden lære nye ting, og det er veldig fint å få hjelpe folk. De fleste er veldig takknemlige, selv om man selvfølgelig møter noen uforskammede folk av og til. Jeg føler også at respekten for sykepleierne øker i samfunnet, det er ikke like ofte som før at jeg merker nedlatende holdninger... Pandemien har kanskje gjort at folk skjønner mer av vår funksjon og hva vi egentlig kan og jobber med. 

Man kan jobbe med nesten alt: Alle slags sykehusavdelinger (alt fra rehabilitering, til psykiatri og rus, til kirurgi og intensiv), hjemmesykepleie, boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sykehjem, avlastningsbolig for barn, bedriftshelsetjeneste, forsikringsselskaper, hospice/lindrende behandling, forebyggende arbeid, m.m., og enda mer hvis man tar videreutdanning. 

Det som er "kjipt" med jobben er så klart når helgearbeidet kræsjer med andre ting man gjerne skulle gjort. Å jobbe litt kveld og natt synes jeg bare er greit, men folk er jo forskjellige. Det kan også være veldig travelt og man kan kjenne på at man burde fått gjort mer for pasientene... Men hvis man har god fagkunnskap i bunnen lærer man seg å prioritere det viktigste først, og da går det som oftest bra. Det er jo også en jobb med mye ansvar, og hvis man ikke har kunnskapen/årvåkenheten som skal til kan det dessverre ha veldig negative konsekvenser for pasienten. Viktig å tenke på. Mange klager på lønna, og så klart vil vel de fleste ha mer lønn, men en litt erfaren sykepleier tjener jo fort rundt 600 000 og det tenker hvertfall jeg at er helt OK selv om jeg gjerne skulle hatt mer. 

Det som gjør at jeg digger jobben min er gode kolleger av alle fagbakgrunner, at jeg hele tiden lærer noe nytt, at det er fint å hjelpe folk og at dagene alltid går fort.

Jeg ville valgt sykepleierutdanning igjen dersom jeg skulle velge på nytt. ☺️

Anonymkode: 778f7...8d9

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har hatt sommerjobb i hjemmetjenesten, men det er såpass lenge siden at jeg ikke lenger kan «føle det på kroppen». Er mange av momentene dere beskriver som gjør at jeg aldri tør å ta steget å gå sykepleien. Ift økonomi skal det nok gå greit. Har en gryende jordmordrøm som jeg ikke helt klarer å legge fra meg, men kommer til å runde 40 år dersom den skal realiseres.

Jobber som byggingeniør innen VA. Synes forøvrig fagfeltet er interessant, men masterkravet og krav om høyere kompetanse enn det jeg innehar begynner å tære på selvbildet. Jeg får skrekken hver gang et nytt prosjekt skal iverksettes, mulig det er «flink-pike-syndromet» som slår inn, og jeg er livredd for å feile. Prosjekteringsverktøyene vi benytter har også blitt så avansert at man omtrent må kunne programmere for å gjøre jobben. Der faller jeg av.. så føler med dette at dataferdigheter og det faglige nivået mitt henger langt bak det som er forventet 🙁 (hjalp heller ikke med ny barselpermisjon).

Tusen takk for alle svar her i tråden, det er deres erfaring jeg vil høre om 😊

Anonymkode: 8a11b...79b

[mjau123]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Endret 22. februar 2022 av mjau123

[AnonymBruker]

Finn en ingeniørjobb i staten. De betaler bra (greit) for tiden. 

Hva slags ingeniør?

Anonymkode: 9f2e4...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Har hatt sommerjobb i hjemmetjenesten, men det er såpass lenge siden at jeg ikke lenger kan «føle det på kroppen». Er mange av momentene dere beskriver som gjør at jeg aldri tør å ta steget å gå sykepleien. Ift økonomi skal det nok gå greit. Har en gryende jordmordrøm som jeg ikke helt klarer å legge fra meg, men kommer til å runde 40 år dersom den skal realiseres.

Jobber som byggingeniør innen VA. Synes forøvrig fagfeltet er interessant, men masterkravet og krav om høyere kompetanse enn det jeg innehar begynner å tære på selvbildet. Jeg får skrekken hver gang et nytt prosjekt skal iverksettes, mulig det er «flink-pike-syndromet» som slår inn, og jeg er livredd for å feile. Prosjekteringsverktøyene vi benytter har også blitt så avansert at man omtrent må kunne programmere for å gjøre jobben. Der faller jeg av.. så føler med dette at dataferdigheter og det faglige nivået mitt henger langt bak det som er forventet 🙁 (hjalp heller ikke med ny barselpermisjon).

Tusen takk for alle svar her i tråden, det er deres erfaring jeg vil høre om 😊

Anonymkode: 8a11b...79b

Det går helt fint å være 40 år og jordmorstudent 😄. Da har du faktisk over 20 år igjen i arbeidslivet. Mange venter lenge med å ta spesialisering, og mange er jo også godt voksne når de tar grunnutdanningen. Jeg ville ikke bekymret meg for det. 

Anonymkode: 778f7...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det går helt fint å være 40 år og jordmorstudent 😄. Da har du faktisk over 20 år igjen i arbeidslivet. Mange venter lenge med å ta spesialisering, og mange er jo også godt voksne når de tar grunnutdanningen. Jeg ville ikke bekymret meg for det. 

Anonymkode: 778f7...8d9

Jeg var også 40 år før jeg ble spesialsykepleier. I likhet med deg hadde jeg en administrativ jobb, men hatet å sitte foran en PC åtte timer hver dag. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble sykepleier. 
Det er bare en fordel å være en eldre student innen sykepleie (og senere jordmor/spesialsykepleie). Du har med deg livserfaring som er gull verdt i praksis og senere yrkesutøvelse. Følg jordmordrømmen din TS! 

Anonymkode: 5f17d...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var også 40 år før jeg ble spesialsykepleier. I likhet med deg hadde jeg en administrativ jobb, men hatet å sitte foran en PC åtte timer hver dag. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble sykepleier. 
Det er bare en fordel å være en eldre student innen sykepleie (og senere jordmor/spesialsykepleie). Du har med deg livserfaring som er gull verdt i praksis og senere yrkesutøvelse. Følg jordmordrømmen din TS! 

Anonymkode: 5f17d...2fc

Takk for at du deler erfaringen din! Kan jeg spørre hvor gammel du var da du omskolerte deg? Hadde du barn? hvordan var overgangen til turnus? Hvilken spesialisering har du? 😊

Anonymkode: 8a11b...79b

[AnonymBruker]

Om det er stressende i en vanlig kontorjobb, det bestemmer man i hovedsak selv. Man må lære å sette grenser, og si nei til ting man ikke har tid til.

Des eldre man blir, des mer setter man pris på å ha en kontorjobb der man kan sitte på ræva hele dagen.

Anonymkode: 697eb...740

[AnonymBruker]

Å FY faen. Jeg hadde ALDRI gått i den retningen. Sykepleie kan ikke anbefales noen, med mindre du vil jobbe deg til døde, for luselønn.

Du er ingeniør - du har mange muligheter. Kan helt sikkert ordne deg en jobb med bekvemme dager. 

Anonymkode: 37b56...99d

[AnonymBruker]

For meg høres det heller ut som om du bør bytte arbeidsplass, og da kanskje til offentlig sektor. 

Anonymkode: 5c5e1...06b

[AnonymBruker]

Ville aldri ha omskolert meg fra ingeniør til sykepleie. Hva er det som får deg til å velge akkurat sykepleien, og ikke noe annet?

Om du ønsker å jobbe med mennesker ville jeg enten valg vernepleie, sosionom, barnehagelærer eller barnevernspedagog. I verstefall bare byttet arbeidsplass. 

Anonymkode: 330f2...666

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg først trodde du var et troll, TS. Inntekten din kommer til å minske drastisk, både pga 3 år med fulltids studie og også mtp at en nyutdannet sykepleier "håver" inn 416 000 kroner i grunnlønn. Sykepleie er givende, jeg er selv spesialsykepleier med mastergrad og med 20 års ansiennitet og fagansvar for halve avdelingen så har jeg årslønn på 610 000 kroner. Men det er jo en latterlig lønn mtp ansvaret jeg har, og jeg har hatt flere venner som har brutt ut i latter når de har hørt hva jeg tjener. Så bare stålsett deg for slikt..

Anonymkode: 79c87...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om det er stressende i en vanlig kontorjobb, det bestemmer man i hovedsak selv. Man må lære å sette grenser, og si nei til ting man ikke har tid til.

Des eldre man blir, des mer setter man pris på å ha en kontorjobb der man kan sitte på ræva hele dagen.

Anonymkode: 697eb...740

Ikke nødvendigvis. Jeg har akkurat like lite lyst til å sitte på ræva foran en PC hele dagen (gjesp!) som 42-åring. 

Anonymkode: 5f17d...2fc

[AnonymBruker]

Dette må være en trolle-tråd.

Anonymkode: 9d72e...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for at du deler erfaringen din! Kan jeg spørre hvor gammel du var da du omskolerte deg? Hadde du barn? hvordan var overgangen til turnus? Hvilken spesialisering har du? 😊

Anonymkode: 8a11b...79b

Jeg var 42 da jeg ble ferdig anestesisykepleier.  Jeg var ikke eldst på kullet. Har et tenåringsbarn. Mange på kullet hadde flere mindre barn. Overgang til turnus gikk fint, men nå skal det sies at anestesisykepleiere nok har en lettere turnus enn mange andre (spesial)sykepleiere og at jeg var vant til å gå i en tyngre turnus som vanlig sykepleier i noen år. 
 

Anonymkode: 5f17d...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg må innrømme at jeg først trodde du var et troll, TS. Inntekten din kommer til å minske drastisk, både pga 3 år med fulltids studie og også mtp at en nyutdannet sykepleier "håver" inn 416 000 kroner i grunnlønn. Sykepleie er givende, jeg er selv spesialsykepleier med mastergrad og med 20 års ansiennitet og fagansvar for halve avdelingen så har jeg årslønn på 610 000 kroner. Men det er jo en latterlig lønn mtp ansvaret jeg har, og jeg har hatt flere venner som har brutt ut i latter når de har hørt hva jeg tjener. Så bare stålsett deg for slikt..

Anonymkode: 79c87...612

Nå er jo spørsmålet også hva som er viktigst av god lønn og å trives på jobben. Man bruker jo sin halve våkne tid i flere tiår på jobb, så det å hver dag ha en iboende følelse av at man misliker jobben og skulle gjort noe annet er ikke gøy. Jeg ville selv prioritert trivsel foran lønn.

Anonymkode: 3588e...c02