Kan jeg ha ADHD?

[AnnnonymBruker]

.

Endret 9. mai 2022 av AnnnonymBruker

[DerToDra]

22 minutter siden, AnnnonymBruker said:

Når jeg leser om ADHD kjenner jeg meg igjen i mye, men ikke alt. Feks aldri vært hyperaktiv, annet enn i hodet. 

ADHD uten hyper delen kalles for ADD, og er en like valid diagnose.

Quote

Jeg kjenner meg veldig igjen i det å gå «all in» for det man interesserer seg for (og da er det viktigst av alt en periode, før det er noe nytt i en evig sirkel..) - og at man utsetter kjedelige oppgaver. Jeg kan feks se på rotet hjemme uten å orke å rydde, glemme å vanne planter, osv… Hvis noen spør om å stikke innom om 5 minutter rydder og vasker jeg ekstremt effektivt og det ser alltid helt strøkent ut når folk kommer. 

Er sikker mye mer jeg ikke kommer på nå, men spørsmålet er: kan jeg ha adhd og er det noe poeng å bli utredet for det? Hvordan foregår utredningen? Er det hjelp å få? 
 

Jeg er jo som sagt ikke hyperaktiv,  så kan medisiner hjelpe? Hva gjør jeg? Føler det så teit å gå til fastlegen og si jeg vil utredes for ADHD når jeg har vært utmatta hver gang jeg har vært der (i mange år…) 🙈😅

ICNU, er det som kan motivere en med ADD/ADHD. Interest, challenge, novelty og urgency. Ha det rotete til du får vite at noen kommer, for så å rydde, faller under urgency. Hvis det er en trend i livet ditt, at ting må falle i en av disse før du for gjort noe med det, er det absolutt grunn til å tro at du har ADD/ADHD. Og ja, det er absolutt grunn til å få utredning på det. Hvordan utredning foregår kan jeg ikke svare på, men antar at du settes ned med en psykolog og gjennomfører en sjekkliste aktig test, hvor du svarer på i hvor stor grad ulike ting påvirker deg. Medisiner kan hjelpe, men for noen kan det ta tid å finne den rette. Til sist vil jeg si at utmattelse ikke går imot en ADD/ADHD diagnose. Det er faktisk ganske vanlig, som regel som påfølgning av depresjon(noe som er vanlig for folk med ADD/ADHD).

Ønsker deg det beste, og håper du finner ut av dette, da det kan være veldig slitsomt med ADD.

Edit: glemte nevne at ADD/ADHD presenterer typisk forskjellig mellom kjønn. Så kanskje snevr inn søket til kjønnsspesifikt^^

Endret 22. februar 2022 av DerToDra

[AnnnonymBruker]

DerToDra skrev (5 minutter siden):

ADHD uten hyper delen kalles for ADD, og er en like valid diagnose.

ICNU, er det som kan motivere en med ADD/ADHD. Interest, challenge, novelty og urgency. Ha det rotete til du får vite at noen kommer, for så å rydde, faller under urgency. Hvis det er en trend i livet ditt, at ting må falle i en av disse før du for gjort noe med det, er det absolutt grunn til å tro at du har ADD/ADHD. Og ja, det er absolutt grunn til å få utredning på det. Hvordan utredning foregår kan jeg ikke svare på, men antar at du settes ned med en psykolog og gjennomfører en sjekkliste aktig test, hvor du svarer på i hvor stor grad ulike ting påvirker deg. Medisiner kan hjelpe, men for noen kan det ta tid å finne den rette. Til sist vil jeg si at utmattelse ikke går imot en ADD/ADHD diagnose. Det er faktisk ganske vanlig, som regel som påfølgning av depresjon(noe som er vanlig for folk med ADD/ADHD).

Ønsker deg det beste, og håper du finner ut av dette, da det kan være veldig slitsomt med ADD.

Tusen takk for svar! Skal lese om «Interest, challenge, novelty og urgency», dette var nytt for meg. 

[AnonymBruker]

Dette høres veldig ut som den uoppmerksomme typen. 

Jeg ville bedt om utredning, men sjekk om de har erfaring med å utrede kvinner.

Hyperaktivitet kan også faktisk manifestere seg som indre uro. 

Anonymkode: 770d5...235

[AnonymBruker]

https://www.adhdnorge.no/brosjyrer/adhd-hos-kvinner

 

Anonymkode: 770d5...235

[AnnnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette høres veldig ut som den uoppmerksomme typen. 

Jeg ville bedt om utredning, men sjekk om de har erfaring med å utrede kvinner.

Hyperaktivitet kan også faktisk manifestere seg som indre uro. 

Anonymkode: 770d5...235

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

https://www.adhdnorge.no/brosjyrer/adhd-hos-kvinner

 

Anonymkode: 770d5...235

Tusen takk! Skal lese den brosjyren! 

[AnonymBruker]

Adhd uoppmerksom type er det første jeg tenker. Jeg kjente meg veldig igjen i historien din. Alt fra skoleflink, men… til raskt oppover i jobbsammenheng. Jeg har fått fatigue med årene pga en kronisk sykdom og får og høre at jeg ikke er hyper bla bla. Bare lat osv. men jeg var hyper og er hyper. Det er bare at fatiguen overmanner den biten. Men vi kvinner er ofte ikke hypre som gutta. Vi klatrer ikke i gardiner og henger i taket. Vi kanaliserer det ofte med fikling, småristing av beina eller lignende ting. 

Anonymkode: 39ad2...cd3

[AnnnonymBruker]

.

Endret 9. mai 2022 av AnnnonymBruker

[AnonymBruker]

Leste veldig raskt igjennom, men bare ut i fra det du skrev om at du klarte å skumlese læreboken og fikk med deg det viktigste, så vil jeg ikke tro at du har adhd. I tilegg til at du virker som å fungere greit sosialt.

Anonymkode: c75eb...b97

[lillevill]

AnnnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 5.50):

Hvis noen orker å lese 😂🙈 ble langt.. 
 

Jeg er en dame som har diagnosen ME, og mitt største problem er utmattelse og mangel på energi. De siste årene har jeg blitt mye bedre og kan også jobbe litt i gode perioder, men hender jeg har perioder jeg ikke orker noen ting.

 Jeg har alltid, fra jeg var ungdom og hørte om det, tenkt at jeg har ADD, men når jeg har nevnt det for folk har reaksjonen fra samtlige vært: det har du hvertfall ikke!
 

Jeg er typen som folk ser på som veldig flink, en som lærer fort og «kan alt». Det ingen ser er at feks i en skoletime satt jeg og tenkte på alt annet (og gjerne tegnet..) og fikk bare med meg bruddstykker, men fordi jeg kunne skumlese læreboken og få med meg det viktigste fikk jeg alltid stempel som skoleflink og konsentrert. I fag jeg elsket gikk jeg «all in» og ble veldig god, men det hadde bare med interesse å gjøre.

 Jeg hadde nok en helt annen utstråling (sjenert, pliktoppfyllende, skoleflink, snill, kreativ, stabil i humøret/følelsene) enn det som var inni meg (kaos, tusen tanker, deprimert, angst, dårlig selvbilde, ekstremt empatisk og overfølsom).

Jeg har alltid hatt lange antenner og fått med meg mye, feks andre folks sinnstemninger, uten at jeg nok har gitt utrykk for det alltid. Det er lite som skjedde rundt meg som gikk «over hodet på meg», men det har gått veldig innpå meg. Samtidig har jeg vært veldig naiv og umoden når jeg tenker tilbake, men tror ikke noen andre oppfattet meg sånn.

Jeg fikk toppkarakterer på ungdomsskolen, men det var fordi jeg leste til prøver og glemte alt etterpå. På VGS begynte jeg mer å slite, hadde mye fravær og fullførte dessverre aldri videregående.

Jeg fikk meg jobb og ble raskt forfremmet til leder, ble en del av ledergruppen og hadde enorm arbeidskapasitet. Jeg måtte ofte snakke foran alle ansatte, fikk mye gode tilbakemeldinger og folk så på meg som en som fikk til alt. Det ingen så var at før hvert møte måtte jeg innom toalettet og hype opp meg selv i speilet, jobbe med pusten og «roe meg ned» fordi angsten herjet i kroppen. Jeg sa aldri til noen at jeg slet, gikk bare ut og gjorde jobben min. Hadde også tusen baller i luften på fritiden, fordi så mange spurte meg om å bidra her og der. Jeg var impulsiv og kreativ og flink å sette igang, men elendig på å fullføre, så måtte alltid samarbeide med andre som var «fullfører».

Kunne være veldig aktiv sammen med andre, men hjemme alene falt jeg helt sammen og ble tiltaksløs, vasket og ryddet kun i skippertak. Husker en kollega sa «lurer på hvordan du har det hjemme, jeg ser for meg at du er superryddig og alt har sin faste plass».. Jeg bare hææ, det var jo stikk motsatt, helt kaos. Hadde mye dårlige tanker om meg selv og gråt meg i søvn hver natt.

Jeg hadde god selvtillit, men helt elendig selvbilde. Hadde også uflaks med venner som var der i mange år og vi hadde det så fint sammen og plutselige ghostet meg ut av det blå, noe som førte til følelsesmessig kaos og enda dårligere selvbilde.
Jeg trodde også om meg selv at jeg var stygg og ekkel, men har skjønt i det siste at jeg alltid har vært veldig pen.. men det ante jeg ikke. Fikk faktisk mye oppmerksomhet fra gutter, men det ble alltid bare vanskelig for meg, og jeg kunne føle på skyld og skam, tenkte aldri at de synes jeg jeg var pen eller noe sånt.
 

Hadde ikke kjæreste før jeg traff mannen min, han var den første jeg likte oppmerksomheten fra, det føltes så naturlig og han var den første som fikk meg til å føle meg elsket.

Plutselig smalt det og jeg ble så syk og utmattet at jeg ble sengeliggende. Fikk etterhvert diagnosen ME og har vært ute av arbeidslivet  i mange år. Siden flere venner hadde ghostet meg en etter en hadde jeg ingen venner i årene jeg var så dårlig og jeg slet enormt med depresjon, ensomhet og panikkangst i tillegg til alle ME-symtomer.  Kunne ligge i sengen helt utmattet, men ha tusenvis av tanker i hodet og med en gang jeg fikk snev av energi kunne jeg bruke opp kreftene på noe totalt ulogisk, feks ommøblere eller bake (istedet for rydde og vaske….)  

Jeg ble bedre for noen år siden og har fått nye venner, fantastiske venner som elsker meg og det gjør at selvbildet mitt er mye bedre. Disse vennene tolker meg også helt annerledes enn alle jeg har møtt før. Feks har to av de sagt at de tror jeg har ADHD (hu ene har det selv og sier hu kjenner seg så igjen i meg).
 

Når jeg leser om ADHD kjenner jeg meg igjen i mye, men ikke alt. Feks aldri vært hyperaktiv, annet enn i hodet. Tok heller aldri oppmerksomhet i feks klassen, men kunne gjøre det blant venner. Feks om vi lagde jenteklubb, lagde teater osv  da var det alltid min idé og jeg var den som styrte leken. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det å gå «all in» for det man interesserer seg for (og da er det viktigst av alt en periode, før det er noe nytt i en evig sirkel..) - og at man utsetter kjedelige oppgaver. Jeg kan feks se på rotet hjemme uten å orke å rydde, glemme å vanne planter, osv… Hvis noen spør om å stikke innom om 5 minutter rydder og vasker jeg ekstremt effektivt og det ser alltid helt strøkent ut når folk kommer. 
 

Er sikker mye mer jeg ikke kommer på nå, men spørsmålet er: kan jeg ha adhd og er det noe poeng å bli utredet for det? Hvordan foregår utredningen? Er det hjelp å få? 
 

Jeg er jo som sagt ikke hyperaktiv,  så kan medisiner hjelpe? Hva gjør jeg? Føler det så teit å gå til fastlegen og si jeg vil utredes for ADHD når jeg har vært utmatta hver gang jeg har vært der (i mange år…) 🙈😅

ja, adhd uten hyperaktivitet. Det er vanlig for kvinner. Jeg har det, fikk diagnosen som 38 åring.

[AnnnonymBruker]

.

Endret 9. mai 2022 av AnnnonymBruker

[AnnnonymBruker]

lillevill skrev (5 minutter siden):

ja, adhd uten hyperaktivitet. Det er vanlig for kvinner. Jeg har det, fikk diagnosen som 38 åring.

Får du hjelp for det? 

[lillevill]

AnnnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får du hjelp for det? 

Jepp, i et helt år nå. Har hatt veldig god fremgang med medisin bare siden august i fjor, men jeg merket jo at adhd er en del av meg. Det er jo ikke bare å skru det av. 

[AnnnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Jepp, i et helt år nå. Har hatt veldig god fremgang med medisin bare siden august i fjor, men jeg merket jo at adhd er en del av meg. Det er jo ikke bare å skru det av. 

Så bra å høre! Lykke til videre! 💛 Jeg har sendt melding til fastlegen nå at jeg ønsker utredning for ADD/ADHD. Så får vi se hvordan det går. 
 

Takk til alle som svarte. Var fint bare å sette ord på det og tømme seg litt 😅☺️

[AnnnonymBruker]

.

Endret 9. mai 2022 av AnnnonymBruker