Jeg får spesielle følelser når jeg ser huset barndomsvenninna mi bodde i da vi var barn. Er det normalt?

[AnonymBruker]

Nå er vi i. 30-årene, men når vi var små så var vi ofte på besøk hos hverandre. Foreldrene kjøpte nytt hus mens hun enda bodde i bygda og jeg kunne likevel savne det gamle stedet selv om det var mye styggere. Hun flyttet fra bygda vår når vi startet på ungdomsskolen. 
Har vært i nærheten av det stedet tidligere, var på en fest hos naboen der for noen år siden og fikk de samme følelsene tilbake. Litt sånn trist-glad. Det er kun dette stedet som gir meg denne følelsen. Har ikke hatt noe savn av venninna heller. Er dette egentlig normalt? Stedet har jo vært helt glemt i mange år for meg. Men jeg er litt sånn at gamle følelser kan komme tilbake. Nå tenker jeg på det stedet igjen. Fant navnet på han som bor der nå og fant ett bilde på facebooken hans. 

Anonymkode: da398...be1

[Polyester]

Med trist-glad, mener du nostalgi? Forstår godt at man er mer knyttet til noen steder enn andre og derfor føler mer. Ikke noe unormalt med det

[AnonymBruker]

Polyester skrev (26 minutter siden):

Med trist-glad, mener du nostalgi? Forstår godt at man er mer knyttet til noen steder enn andre og derfor føler mer. Ikke noe unormalt med det

Jeg har vært mange steder mer enn dette stedet som barn og de gir meg ikke denne følelsen. Det er en følelse man får sjelden, men man kjenner liksom inni sjela, man kommer tilbake til fortiden. Det gjør jeg ikke disse andre stedene.... 

Anonymkode: da398...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har vært mange steder mer enn dette stedet som barn og de gir meg ikke denne følelsen. Det er en følelse man får sjelden, men man kjenner liksom inni sjela, man kommer tilbake til fortiden. Det gjør jeg ikke disse andre stedene.... 

Anonymkode: da398...be1

Kanskje det er noe spesielt du opplevde der som barn som du ikke husker, og at stedet derfor bringer frem et minne du har i underbevisstheten.

Anonymkode: 7f859...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kanskje det er noe spesielt du opplevde der som barn som du ikke husker, og at stedet derfor bringer frem et minne du har i underbevisstheten.

Anonymkode: 7f859...1f8

Kan ikke huske noe spesielt. Ikke noen vonde opplevelser. Det er bare dette stedet som gir meg en følelse i sjelen av å komme tilbake til barndommen. 

Det er noe jeg prøver å huske fra her, som det plager meg litt at jeg ikke husker. Venninna mi hadde en hund. Jeg husker bare at den lå inni hundehuset sitt. At vi satte oss utenfor og så inn til hunden, og da lå den der. Dagslyset reflekterte mot øynene dens. Men jeg vet at jeg klappet den hunden utenfor hundehuset. Og jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke husker det. Er det noe man kan gjøre for å få til å huske slik? Jeg husker så ekstremt mye fra barndommen. Så det irriterer meg litt at jeg ikke husker dette mer tydelig. 

Anonymkode: da398...be1

[AnonymBruker]

jeg tenker dette er helt normalt. Det kan være så lett som å representere et slags savn for det vennskapet dere hadde da og de minnene dere lagde i huset. Det er jo der dere var sammen ikke i det nye huset. 

Anonymkode: 106a3...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg tenker dette er helt normalt. Det kan være så lett som å representere et slags savn for det vennskapet dere hadde da og de minnene dere lagde i huset. Det er jo der dere var sammen ikke i det nye huset. 

Anonymkode: 106a3...c58

Jeg flyttet til annen kommune når jeg var ti, får også denne følelsen hvis jeg kjører på veien mot der vi bodde før. 

Det har vært enda mer nostalgi når mine beste barndommsvenner har lagt ut bilder som eks huset deres fra barndommen etc på face. 

Anonymkode: 106a3...c58

[Conal]

Det der er ingenting.

Og hvem vil være normal?

Bare de guddommelig synnsyke er realiserte. 

Ateist rasjonale materialister tar feil på absolutt alt.

1. Gud eksisterer. 2. Spirituelle vesener og dimensjoner eksisterer. 3. Hjernen er ikke noe. 4 materiell er det minst fundamentale.

De som blir innlagt i psykiatri sykehjem har faktisk opplevd en virkelig virkelighet, men de fleste er ikke realisert på det punktet.

Ja, du må oppleve litt syke umulige ting for å være realisert.

Normalitet og rasjonalitet osv er bullshit.

"The dancers were perceived AS insane by those who could not hear the music."

😉

Endret 1. mars 2022 av Conal