Hvor lenge planla du bruddet før du tok det endelige skrittet?

[AnonymBruker]

Har lenge vært til og fra med følelsene i forhold til å gå fra mannen. Nå har jeg kommet dit at jeg ikke ser noen annen utvei om ikke noe endrer seg drastisk. Men, jeg tenker at jeg må planlegge dette litt, slik at jeg er forberedt den dagen det skjer. 
 

Hvor lenge planla du å gå fra mannen din før du faktisk gjorde det? Og hvilke grep gjorde du i denne fasen?

Anonymkode: 8b391...7f1

[Lillpia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har lenge vært til og fra med følelsene i forhold til å gå fra mannen. Nå har jeg kommet dit at jeg ikke ser noen annen utvei om ikke noe endrer seg drastisk. Men, jeg tenker at jeg må planlegge dette litt, slik at jeg er forberedt den dagen det skjer. 
 

Hvor lenge planla du å gå fra mannen din før du faktisk gjorde det? Og hvilke grep gjorde du i denne fasen?

Anonymkode: 8b391...7f1

Jeg visste i grunn i flere år at jeg kom til å gå fra ham, men økonomien og helsen min gjorde det vanskelig. Det var en spesifikk hendelse en sommer som gjorde at jeg innså at jeg ikke kunne holde ut lenger, men allikevel gikk det ca 8 mnd før jeg «slo opp» og så to mnd før jeg flyttet ut, fikk økonomisk hjelp av min mor som gjorde det mulig. Da hadde vi vært sammen i 22 år og hadde to ganske store barn. Det var ikke noen enkel avgjørelse selv om jeg visste at det var det eneste rette. Vi har det begge mye bedre nå!

[AnonymBruker]

3 mnd. i forveien skjønte jeg at jeg måtte ut av forholdet. Hadde flyttet tvert om det ikke var fordi jeg måtte vente på at min leilighet som var utleid ble ledig.

Anonymkode: 86b7c...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har lenge vært til og fra med følelsene i forhold til å gå fra mannen. Nå har jeg kommet dit at jeg ikke ser noen annen utvei om ikke noe endrer seg drastisk. Men, jeg tenker at jeg må planlegge dette litt, slik at jeg er forberedt den dagen det skjer. 
 

Hvor lenge planla du å gå fra mannen din før du faktisk gjorde det? Og hvilke grep gjorde du i denne fasen?

Anonymkode: 8b391...7f1

Det tok 1 år faktisk. Jeg var gravid da jeg innså at han aldri kom til å være helt på lag med meg. For seint å ta abort så jeg holdt ut. Det ble brudd da baby var rundt 6 mnd, men valgte å flytte etter pappaen hadde hatt perm. Jeg håpet at det ville gjøre at han brydde seg mer etterpå, det skjedde ikke. Derimot da barnet var 1.5 år og jeg hadde ny samboer så begynte far å involvere seg. 

Anonymkode: 58403...76d

[AnonymBruker]

Tenkte på det ganske lenge. Vi hadde ganske nylig kjøpt et hus, og jeg tenkte jeg ikke ville måtte selge med en gang, jeg håpet ting skulle bli bedre, men det skjedde bare ikke, og følelsene mine og viljen til å jobbe med forholdet forsvant helt. Så en gang i en krangel, sa han at han ville slå opp og maste masse om det, og da vi hadde roet oss, sa jeg: "Det med å slå opp var ikke så dumt." Det fikk det til å virke som hans idé, og det ble mye lettere da.

Anonymkode: 6566e...33f

[AnonymBruker]

Det har gått over et år nå. Får se hva som skjer, men har ikke forlatt han enda.

Anonymkode: f88dc...10c

[AnonymBruker]

Tenkt på det i 2-3 år. Det siste halvåret for alvor. Vet ikke hvor mye lenger det holder. 

Anonymkode: a57b1...89e

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det i kanskje 2 år +, men det har enda ikke skjedd. Vet det er det beste, men det passer selvsagt aldri. Håper jeg tar mot til meg😔

Anonymkode: 34ee9...0c4

[AnonymBruker]

Mange mange år, og to barn i mellomtiden. I håp om å "få det til". Så dumt av meg 🥺

Anonymkode: 8c54d...51f

[AnonymBruker]

2 år ca

Anonymkode: dd171...bc9

[AnonymBruker]

Når jeg ser tilbake på det, tror jeg at jeg brukte 2-3 år. Vi bodde ikke sammen, så var ikke noe barn/hus/økonomi det sto på. Jeg ventet bare på å bli mentalt klar for å gå. Og var så redd for å angre. Fordi jeg elsket han jo, men det var så mye som ikke fungerte, og at jeg visste at dette ikke kunne vare livet ut. Litt etter litt forsvant alle følelsene mine og da bare sa jeg det en dag. Og det kom vel ikke som noe sjokk for han, selv om han var ganske lei seg over det.

Anonymkode: acd88...052

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det et år, håper fortsatt at han finner en annen og at det dermed er han som går.

Anonymkode: d13f7...64f

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenkte på det ganske lenge. Vi hadde ganske nylig kjøpt et hus, og jeg tenkte jeg ikke ville måtte selge med en gang, jeg håpet ting skulle bli bedre, men det skjedde bare ikke, og følelsene mine og viljen til å jobbe med forholdet forsvant helt. Så en gang i en krangel, sa han at han ville slå opp og maste masse om det, og da vi hadde roet oss, sa jeg: "Det med å slå opp var ikke så dumt." Det fikk det til å virke som hans idé, og det ble mye lettere da.

Anonymkode: 6566e...33f

Gjorde det samme selv. Jeg vurderte det lenge. Gjorde ikke noe spesielt under den tiden. Men så fort han begynte å surve over meg i sommer, så så jeg mitt snitt til å si meg veldig enig i brudd. Merket at han holde på å trekke uttalelsen sin, men kjørte på hard på😅 Det gjorde hele prosessen mye enklere. 

[AnonymBruker]

Verden er full av feige folk som ikke en gang står for eget brudd. 

Anonymkode: 83655...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Verden er full av feige folk som ikke en gang står for eget brudd. 

Anonymkode: 83655...e17

Heldigvis er ikke verden like full av nedlatende mennesker som ikke forstår kompleksiteten av en familie og konsekvensene for barn. 

Anonymkode: d13f7...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Heldigvis er ikke verden like full av nedlatende mennesker som ikke forstår kompleksiteten av en familie og konsekvensene for barn. 

Anonymkode: d13f7...64f

Det er nok av unnskyldninger for dem som ser etter dem. Å lure den man liksom er glad i, blir jo bare verre om man skylder på omstendighetene. 

Anonymkode: 83655...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er nok av unnskyldninger for dem som ser etter dem. Å lure den man liksom er glad i, blir jo bare verre om man skylder på omstendighetene. 

Anonymkode: 83655...e17

Det er en prosess ikke lureri. 

Anonymkode: d13f7...64f

[SPOCA]

I nesten tre år.

[Gjest rabrabara]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Verden er full av feige folk som ikke en gang står for eget brudd. 

Anonymkode: 83655...e17

Verden er full av mennesker som gjør det beste de kan i de situasjonene de står i. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt opp temaet et par ganger men vi la det begge på is. Jeg var fortsatt glad i han. Vi var bestevenner helt til slutten. Tror vi var sammen på slutten bare fordi det var lettere enn å gjøre det offisielt slutt. 

Jeg gjorde det offisielt den dagen jeg kjente jeg var på vei til å få følelser for en annen. Det ble ingenting ut av det men jeg tenkte at eksen min fortjente bedre enn å være sammen med meg når jeg uansett emosjonelt var ferdig. 

Vi har det begge bedre nå. Snakker litt sammen ennå men langt ifra som før. 

Anonymkode: b3721...eaa