Flere som har en slik mann og hvordan takler dere det?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år. Har to tenåringsdøtre.  De siste årene har mannen min endret seg en god del. Han er mye mer hissig, mer egoistisk og en dårlig lytter. Han hisser seg opp for småting. Som feks hvis noen av oss mister noe i gulvet eller søler med noe. Han kjefter mye på døttrene våre og jeg merker at de henvender seg oftere til meg enn til han.  De går litt på nåler når han er hjemme. Her om dagen ble han rasende på vår yngste datter fordi han mente hun hadde kastet bort den nye jakken sin. Hun er et rotehue men denne gangen var hun fast bestemt på at den ikke var rotet bort. Jakken dukket opp og jeg ba om unnskyldning. Min mann sa kun at hun bruker jo alltid å rote vekk ting så ikke rart han trodde det denne gangen også.  Han er ekstremt opptatt av penger og tjener godt. Jeg er også i jobb men tjener mye mindre.   Han gleder seg ikke over at jeg kan ha det gøy uten han . Hvis jeg er sammen med venner på tur (noe som er kanskje 1 gang i året) er han veldig  opptatt av hvor mange drinker jeg feks har kjøpt , hvor dyr maten var eller om jeg har brukt penger på noe annet.  Han har også irrettesatt meg foran barna og dette var utrolig ubehagelig.  Det var da snakk om en regning som hadde forfallt og ikke blitt betalt. Vi har aldri problemer med å betale regninger så dette var bare en glipp. Jeg lot det gå forbi fordi jeg ønsker ikke krangle foran barna  .Egentlig har vi felles økonomi men han liker å styre og ha kontroll så jeg bruker minimalt på meg . Mot andre kan han være ekstremt dømmende og si nedlatende ting om folk mens våre barn hører på men ikke direkte til de det gjelder. Har tatt dette opp med han men det blir ikke bedre. Utad er han alltid hyggelig mot andre vi er sammen med og han er godt likt i vennegjengen og i familien.     Hvis barna har det vanskelig med noe så gir han de bare beskjed om å skjerpe seg, er ikke snakk om å lytte eller komme med råd. Jeg kjenner alt dette sliter på meg og følelsene for han blir mer og mer borte.  Det er også vanskelig å være intim med han.  Har også sagt jeg  er usikker på forholdet vårt. Da blir han lei seg og sier at gresset er ikke grønnere andre steder. Dette har han sikkert rett i også. Føler meg jo egentlig heldig som har både mann, barn, hus , jobb og økonimi på plass .  Har prøvd å snakke med han om hans oppførsel . Da sier han bare at det er sånn han er som person og det må vi jo være vant til nå. Han sier han elsker oss og at vi betyr alt. Parterapi er prøvd og han ble roligere og bedre humør noen måneder.  

Anonymkode: 49bad...889

[AnonymBruker]

Noe sier meg at han er for feig til å gjøre det slutt. Han har null respekt for deg og deres barn.

Gresset er klart grønnere på andre siden TS 🥰

Anonymkode: be040...e76

[AnonymBruker]

Gå jevnlig i parterapi?

Anonymkode: d5f4d...f25

[Violetta]

Du hadde fått flere svar om du brukte avsnitt. 

[Gjest StellaNova]

En sånn fyr hadde jeg ikke villet "taklet" altså. Ingen "er bare en sånn person" han gidder ikke forandre seg ganske enkelt. Parterapi er prøvd, og det er den eneste sjansen han burde få. Etter min mening da  

 

[TLR]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har vært sammen i 20 år. Har to tenåringsdøtre.  De siste årene har mannen min endret seg en god del. Han er mye mer hissig, mer egoistisk og en dårlig lytter. Han hisser seg opp for småting. Som feks hvis noen av oss mister noe i gulvet eller søler med noe. Han kjefter mye på døttrene våre og jeg merker at de henvender seg oftere til meg enn til han.  De går litt på nåler når han er hjemme. Her om dagen ble han rasende på vår yngste datter fordi han mente hun hadde kastet bort den nye jakken sin. Hun er et rotehue men denne gangen var hun fast bestemt på at den ikke var rotet bort. Jakken dukket opp og jeg ba om unnskyldning. Min mann sa kun at hun bruker jo alltid å rote vekk ting så ikke rart han trodde det denne gangen også.  Han er ekstremt opptatt av penger og tjener godt. Jeg er også i jobb men tjener mye mindre.   Han gleder seg ikke over at jeg kan ha det gøy uten han . Hvis jeg er sammen med venner på tur (noe som er kanskje 1 gang i året) er han veldig  opptatt av hvor mange drinker jeg feks har kjøpt , hvor dyr maten var eller om jeg har brukt penger på noe annet.  Han har også irrettesatt meg foran barna og dette var utrolig ubehagelig.  Det var da snakk om en regning som hadde forfallt og ikke blitt betalt. Vi har aldri problemer med å betale regninger så dette var bare en glipp. Jeg lot det gå forbi fordi jeg ønsker ikke krangle foran barna  .Egentlig har vi felles økonomi men han liker å styre og ha kontroll så jeg bruker minimalt på meg . Mot andre kan han være ekstremt dømmende og si nedlatende ting om folk mens våre barn hører på men ikke direkte til de det gjelder. Har tatt dette opp med han men det blir ikke bedre. Utad er han alltid hyggelig mot andre vi er sammen med og han er godt likt i vennegjengen og i familien.     Hvis barna har det vanskelig med noe så gir han de bare beskjed om å skjerpe seg, er ikke snakk om å lytte eller komme med råd. Jeg kjenner alt dette sliter på meg og følelsene for han blir mer og mer borte.  Det er også vanskelig å være intim med han.  Har også sagt jeg  er usikker på forholdet vårt. Da blir han lei seg og sier at gresset er ikke grønnere andre steder. Dette har han sikkert rett i også. Føler meg jo egentlig heldig som har både mann, barn, hus , jobb og økonimi på plass .  Har prøvd å snakke med han om hans oppførsel . Da sier han bare at det er sånn han er som person og det må vi jo være vant til nå. Han sier han elsker oss og at vi betyr alt. Parterapi er prøvd og han ble roligere og bedre humør noen måneder.  

Anonymkode: 49bad...889

Uff dette høres slitsomt ut. Gresset er ikke grønnere på den andre siden sier han? Ja det stemmer nok men jeg tror ikke du er interessert i å møte en ny mann så da er kanskje gresset bedre på den andre siden spør du meg? Han har sikkert noen gode sider også men hvor lenge orker du å holde ut? Tålmodigheten varer ikke evig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi har vært sammen i 20 år. Har to tenåringsdøtre.  De siste årene har mannen min endret seg en god del. Han er mye mer hissig, mer egoistisk og en dårlig lytter. Han hisser seg opp for småting. Som feks hvis noen av oss mister noe i gulvet eller søler med noe. Han kjefter mye på døttrene våre og jeg merker at de henvender seg oftere til meg enn til han.  De går litt på nåler når han er hjemme. Her om dagen ble han rasende på vår yngste datter fordi han mente hun hadde kastet bort den nye jakken sin. Hun er et rotehue men denne gangen var hun fast bestemt på at den ikke var rotet bort. Jakken dukket opp og jeg ba om unnskyldning. Min mann sa kun at hun bruker jo alltid å rote vekk ting så ikke rart han trodde det denne gangen også.  Han er ekstremt opptatt av penger og tjener godt. Jeg er også i jobb men tjener mye mindre.   Han gleder seg ikke over at jeg kan ha det gøy uten han . Hvis jeg er sammen med venner på tur (noe som er kanskje 1 gang i året) er han veldig  opptatt av hvor mange drinker jeg feks har kjøpt , hvor dyr maten var eller om jeg har brukt penger på noe annet.  Han har også irrettesatt meg foran barna og dette var utrolig ubehagelig.  Det var da snakk om en regning som hadde forfallt og ikke blitt betalt. Vi har aldri problemer med å betale regninger så dette var bare en glipp. Jeg lot det gå forbi fordi jeg ønsker ikke krangle foran barna  .Egentlig har vi felles økonomi men han liker å styre og ha kontroll så jeg bruker minimalt på meg . Mot andre kan han være ekstremt dømmende og si nedlatende ting om folk mens våre barn hører på men ikke direkte til de det gjelder. Har tatt dette opp med han men det blir ikke bedre. Utad er han alltid hyggelig mot andre vi er sammen med og han er godt likt i vennegjengen og i familien.     Hvis barna har det vanskelig med noe så gir han de bare beskjed om å skjerpe seg, er ikke snakk om å lytte eller komme med råd. Jeg kjenner alt dette sliter på meg og følelsene for han blir mer og mer borte.  Det er også vanskelig å være intim med han.  Har også sagt jeg  er usikker på forholdet vårt. Da blir han lei seg og sier at gresset er ikke grønnere andre steder. Dette har han sikkert rett i også. Føler meg jo egentlig heldig som har både mann, barn, hus , jobb og økonimi på plass .  Har prøvd å snakke med han om hans oppførsel . Da sier han bare at det er sånn han er som person og det må vi jo være vant til nå. Han sier han elsker oss og at vi betyr alt. Parterapi er prøvd og han ble roligere og bedre humør noen måneder.  

Anonymkode: 49bad...889

Parterapi eller slå opp! Dette forholdet er ikke sunt! Og ikke bra for jentene!

Anonymkode: a3aa5...55c