Var det lettere å komme inn på medisinstudiet på 70 og 80-tallet enn i dag?

[AnonymBruker]

Vet at man måtte ha realfagene da også men at snittet var betydelig lavere? Man trengte ikke 6 i alle fag?

Anonymkode: cd6e9...06b

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at snittet var en del lavere ja, men samtidig var det muligens vanskeligere å få god karakter på vgs i "gamledager"? Tenker på digitale hjelpemidler, mer pugging osv.

Anonymkode: ebea1...b2c

[AnonymBruker]

Det er også viktig å huske at studier ikke var like åpne for alle, som de er i dag.

Slik pappa beskriver det (70-tallet) fikk han aldri informasjon om mulighetene som fantes. Det ble nærmest forutsatt at du fortsatte omtrent slik foreldre og omgangskrets gjorde. Og det var stort sett de som hadde foreldre med høy utdannelse som gikk den retningen.

Tror også stipend og lån var noe annet, og deltidsjobb nærmest var et ikke-eksisterende begrep, så man behøvde i stor grad finansiell støtte hjemmefra. 

Men, ja, gikk ut i 2001, og husker selv jeg kunne kommet inn på medisin med min poengsum som jeg mener bare var rett over 60. Så selv da var det mye enklere. Og den gangen kostet hybel 1800-2500 i måneden. Og stipend og lån var så høyt at jeg fint levde på det. 

Anonymkode: cdda3...856

[AnonymBruker]

Det er ikke et spørsmål man kun kan svare på gjennom å se på hvor mange poeng man må ha for å komme inn på studiet. I realiteten blir man jo sammenlignet med andre, så poengsummen som trengs blir mer relativ enn absolutt.
Så la oss si at i år x må man ha y poeng for å komme inn, mens i år x+15 må man ha y+2 poeng for å komme inn. Betyr det at det har blitt vanskeligere å komme inn i år x+15 enn det var 15 år tidligere? Ikke nødvendigvis. Bare hvis studiet har blitt mer populært, slik at det er enda flere søkere med gode karakterer. Det kan like gjerne være at det har gått inflasjon i karakterene (systemiske endringer), slike at det er enklere å få gode karakterer. 
Studiers popularitet kan også endre seg. Rundt 2000 var det vanskeligere å komme inn på Journalisthøgskolen enn på medisin høst ved UiO! Nå… not so much. Men når det gjelder medisin, har det vært på toppen av listene hele veien, og man må gå ut fra at studiet hverken har blitt mer eller mindre populært blant søkerne med de aller beste karakterene (og de riktige fagene), som kan velge og vrake. Medisin hadde topp-status da, og det har studiet også nå. Så jeg holder en knapp på at det ikke reelt sett har blitt vanskeligere å komme inn de siste 25-ish årene (dvs perioden hvor jeg vet at opptakskravene har vært de samme, jeg vet ikke hvordan det var før Reform 94) - men at det har gått inflasjon i karakterer. Mannen min kom inn på medisinstudiet på midten av 90-tallet, i primærvitnemålskvoten, og han hadde minst et par firere på vitnemålet, og absolutt ikke bare seksere i resten av fagene heller. Men han kom inn i Tromsø (sistevalget), og ikke på noen kvote (ikke fra Nord-Norge, samisk eller lignende). Jeg vet ikke om det hadde holdt nå. Men jeg tror ikke noe på at elevene nå er hverken mer eller mindre smartere enn de var for 25 år siden… 

Anonymkode: c707a...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tror også stipend og lån var noe annet, og deltidsjobb nærmest var et ikke-eksisterende begrep, så man behøvde i stor grad finansiell støtte hjemmefra

Studielån dengang tilsvarte industriarbeiderlønn, så man var på ingen måte avhengig av ekstrajobb for å studere.

Anonymkode: 21950...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er også viktig å huske at studier ikke var like åpne for alle, som de er i dag.

Slik pappa beskriver det (70-tallet) fikk han aldri informasjon om mulighetene som fantes. Det ble nærmest forutsatt at du fortsatte omtrent slik foreldre og omgangskrets gjorde. Og det var stort sett de som hadde foreldre med høy utdannelse som gikk den retningen.

Tror også stipend og lån var noe annet, og deltidsjobb nærmest var et ikke-eksisterende begrep, så man behøvde i stor grad finansiell støtte hjemmefra. 

Men, ja, gikk ut i 2001, og husker selv jeg kunne kommet inn på medisin med min poengsum som jeg mener bare var rett over 60. Så selv da var det mye enklere. Og den gangen kostet hybel 1800-2500 i måneden. Og stipend og lån var så høyt at jeg fint levde på det. 

Anonymkode: cdda3...856

Det er spesielt relevant mtp medisinstudier i utlandet. I den eldre generasjonen (norskfødte) leger er det ganske mange som har studert i spesielt Tyskland og Sveits. Disse hadde en familiebakgrunn som gjorde dette mulig. De kom ikke akkurat fra en liten gård på en øy i Nord-Norge. De hadde penger og connections som gjorde utdanningsvalget mulig. Husk at å reise utenlands for å studere medisin på ingen måte er noe nytt. 

Anonymkode: c707a...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Studielån dengang tilsvarte industriarbeiderlønn, så man var på ingen måte avhengig av ekstrajobb for å studere.

Anonymkode: 21950...273

….? Det må du dokumentere. Det er ikke akkurat det inntrykket jeg har fått av mine foreldre, som var studenter på 70-tallet. De bodde på hybler med kaldt vann på gangen, og da de flyttet sammen, eide de ingen møbler, så de spiste og sov på gulvet i starten. Høres det ut som en industriarbeiderlønn? Husk også at før kunne en hel familie leve på en industriarbeiderlønn. 

Anonymkode: c707a...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

….? Det må du dokumentere. Det er ikke akkurat det inntrykket jeg har fått av mine foreldre, som var studenter på 70-tallet. De bodde på hybler med kaldt vann på gangen, og da de flyttet sammen, eide de ingen møbler, så de spiste og sov på gulvet i starten. Høres det ut som en industriarbeiderlønn? Husk også at før kunne en hel familie leve på en industriarbeiderlønn. 

Anonymkode: c707a...e2a

De var også vant til en annen levestandard enn dagens studenter.

Ingem forventning om tv, bredbånd, varmekabler på badet etc.

Fakta er at da studielånsordningen ble innført og i tjue-tredve år etter dette var det man fikk i lån mye høyere og dekket mer enn nå.

Man trengte ikke ekstrajobb eller økonomisk støtte fra foreldre.

Anonymkode: 21950...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

….? Det må du dokumentere. Det er ikke akkurat det inntrykket jeg har fått av mine foreldre, som var studenter på 70-tallet. De bodde på hybler med kaldt vann på gangen, og da de flyttet sammen, eide de ingen møbler, så de spiste og sov på gulvet i starten. Høres det ut som en industriarbeiderlønn? Husk også at før kunne en hel familie leve på en industriarbeiderlønn. 

Anonymkode: c707a...e2a

Samme inntrykk som jeg har. Mine foreldre tok et studium (ikke profesjon), der man jobbet med den praktiske delen av faget parallelt, for lønn, som en integrert del av studiet. Det var den muligheten de hadde.

Anonymkode: cdda3...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Studielån dengang tilsvarte industriarbeiderlønn, så man var på ingen måte avhengig av ekstrajobb for å studere.

Anonymkode: 21950...273

Det var så vanskelig økonomisk å studere at mine foreldre måtte velge hvem av dem som fikk studere, og hvem av dem som måtte ta utdannelse gjennom jobb. Da valget her var fengelsvesen, televerket og posten, så ble det min far som begynte i arbeid og min mor som fikk være student. 

Anonymkode: 48153...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

De var også vant til en annen levestandard enn dagens studenter.

Ingem forventning om tv, bredbånd, varmekabler på badet etc.

Fakta er at da studielånsordningen ble innført og i tjue-tredve år etter dette var det man fikk i lån mye høyere og dekket mer enn nå.

Man trengte ikke ekstrajobb eller økonomisk støtte fra foreldre.

Anonymkode: 21950...273

Nja. Studielån og stipend utbetalt to ganger i året var jo ikke akkurat en fest annet enn akkurat når de kom.
Med litt uflaks hadde en feltkurs eller eksamen sent i desember og juni og fikk ikke jobba så mye som en burde for å ha penger gjennom sommeren og høsten med litt tilskudd til lånet. Hybel skulle jo gjerne betales før lånet kom.
Jeg hadde ikke sommerferie de årene jeg var student, starta å jobbe rett etter eksamen og ga meg rett før skolen starta. Men da som nå var det jo forskjell etter hvor en studerte, bokostnader har jo alltid vært verre i de store byene. 

Anonymkode: 609ee...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De var også vant til en annen levestandard enn dagens studenter.

Ingem forventning om tv, bredbånd, varmekabler på badet etc.

Fakta er at da studielånsordningen ble innført og i tjue-tredve år etter dette var det man fikk i lån mye høyere og dekket mer enn nå.

Man trengte ikke ekstrajobb eller økonomisk støtte fra foreldre.

Anonymkode: 21950...273

Jeg er enig i at studielånet ikke har fulgt med prisveksten, men at man fikk like mye i studielån som en industriarbeiderlønn på 70- og 80-tallet, det er noe HELT annet. Det er den påstanden jeg vil du skal dokumentere. 

Anonymkode: c707a...e2a

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig utdannet psykolog i 92. Fikk aldri særlig gode karakterer på skolen, mener jeg fikk rundt 4.7 i snitt. 
Datteren min stakkars må ha over 6 i snitt for å komme inn.. 😬 Hun ligger godt an da!  

Anonymkode: 40472...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble ferdig utdannet psykolog i 92. Fikk aldri særlig gode karakterer på skolen, mener jeg fikk rundt 4.7 i snitt. 
Datteren min stakkars må ha over 6 i snitt for å komme inn.. 😬 Hun ligger godt an da!  

Anonymkode: 40472...c9d

Men da ble man vel tatt opp på grunnlag av karakterene på årsstudiet i psykologi på flere studiesteder? Psykologi er vel uansett av de studiene som har økt i popularitet, slik at det der er en reell økning i kravene.  Jeg ser man på UiB var nede i 50 poeng i ordinær kvote i 1996. Det er jo helt utopisk nå. 

Men medisin har vært poppis hele veien, og da blir det noe helt annet.
Jeg sjekket  opptaksgrensene for medisin ved UIO, høst, ordinær kvote. 
1996 (det første året som var tilgjengelig, varaopptaket): 69,2

Videre har jeg brukt tall fra suppleringsopptaket der jeg fant det: 

2000: 71,0

2001: 71,7

2005: 71,2

2010: 67,9

2019: 68,5

Kilde: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/poenggrenser/poenggrenser-tidligere-ar/

 

2021: 69,5 (ordinært opptak)

Kilde: https://karaktersnitt.no/artikkel/studiene-med-hoyest-snitt

 

Så da kan vi avlive myten om at det bare blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på medisin? Eventuelt at de gode karakterene satt løsere før. Det skal bli interessant å se hva som skjer når koronakullene kommer over i ordinær kvote. 

Anonymkode: c707a...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Men da ble man vel tatt opp på grunnlag av karakterene på årsstudiet i psykologi på flere studiesteder? Psykologi er vel uansett av de studiene som har økt i popularitet, slik at det der er en reell økning i kravene.  Jeg ser man på UiB var nede i 50 poeng i ordinær kvote i 1996. Det er jo helt utopisk nå. 

Men medisin har vært poppis hele veien, og da blir det noe helt annet.
Jeg sjekket  opptaksgrensene for medisin ved UIO, høst, ordinær kvote. 
1996 (det første året som var tilgjengelig, varaopptaket): 69,2

Videre har jeg brukt tall fra suppleringsopptaket der jeg fant det: 

2000: 71,0

2001: 71,7

2005: 71,2

2010: 67,9

2019: 68,5

Kilde: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/poenggrenser/poenggrenser-tidligere-ar/

 

2021: 69,5 (ordinært opptak)

Kilde: https://karaktersnitt.no/artikkel/studiene-med-hoyest-snitt

 

Så da kan vi avlive myten om at det bare blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på medisin? Eventuelt at de gode karakterene satt løsere før. Det skal bli interessant å se hva som skjer når koronakullene kommer over i ordinær kvote. 

Anonymkode: c707a...e2a

Det var andre poeng før.  (Realfagspoeng osv )

Så poengrensene du har funnet fra før 2010 kan ikke sammenlignes direkte med de etter. 

Anonymkode: 48153...735

[AnonymBruker]

"Bruken av privatskoler har i hele perioden vært mest utbredt blant dem som er kommet inn ved Universitetet i Oslo, og det er særlig privatskolen Bjørknes som er veien. Andelen medisinerstudenter med bakgrunn fra Bjørknes ved dette lærestedet utgjorde opp mot 40 % av alle begynnerstudentene i enkelte toppår på slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Den gikk ned til 10 – 15 % i perioden 1996 – 2003."

"Dette spørsmålet er ikke minst interessant på grunn av endringer i opptakskriteriene. Et høyt karakternivå fra videregående skole har alltid vært en forutsetning for opptak. I tillegg har det vært mulig å komme inn på studiet gjennom å forbedre karakterene fra videregående skole, noe som ofte foregår på privatskoler, og/eller å få tilleggspoeng gjennom å ta annen høyere utdanning. Hvor fordelaktige strategiene til forbedring av karakterer og poengsamling er, har variert noe over tid. Mulighetene til å forbedre vitnemålet ble strammet inn i 1995. Da ble et system med to opptaksgrupper, søkere med førstegangsvitnemål og søkere med tilleggspoeng og forbedret vitnemål, erstattet med et system med tre opptaksgrupper. Gruppe a: Kun førstegangsvitnemål fra videregående skole. Gruppe b: Førstegangsvitnemål + tilleggspoeng fra annen høyere utdanning eller relevant arbeidspraksis. Gruppe 😄 Forbedret vitnemål + tilleggspoeng. I 2002 falt gruppe b bort."

Kilde

Anonymkode: b848a...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2022 den 23.34):

Men da ble man vel tatt opp på grunnlag av karakterene på årsstudiet i psykologi på flere studiesteder? Psykologi er vel uansett av de studiene som har økt i popularitet, slik at det der er en reell økning i kravene.  Jeg ser man på UiB var nede i 50 poeng i ordinær kvote i 1996. Det er jo helt utopisk nå. 

Men medisin har vært poppis hele veien, og da blir det noe helt annet.
Jeg sjekket  opptaksgrensene for medisin ved UIO, høst, ordinær kvote. 
1996 (det første året som var tilgjengelig, varaopptaket): 69,2

Videre har jeg brukt tall fra suppleringsopptaket der jeg fant det: 

2000: 71,0

2001: 71,7

2005: 71,2

2010: 67,9

2019: 68,5

Kilde: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/poenggrenser/poenggrenser-tidligere-ar/

 

2021: 69,5 (ordinært opptak)

Kilde: https://karaktersnitt.no/artikkel/studiene-med-hoyest-snitt

 

Så da kan vi avlive myten om at det bare blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på medisin? Eventuelt at de gode karakterene satt løsere før. Det skal bli interessant å se hva som skjer når koronakullene kommer over i ordinær kvote. 

Anonymkode: c707a...e2a

År 2000 var faktisk ikke på 70- og 80-tallet, da.

Anonymkode: d206c...e47