Flere som har menn med null empati ved deres smerte/sykdom/skade?

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke all verden. Men ved en uforutsett hendelse som ender i sterke smerter, mener jeg det er normalt å høre med den med smerter om hvordan det går. Eller en reaksjon når det skjer/får vite at det har skjedd, slik som «Går det bra med deg?/Kan jeg gjøre noe for deg?/trenger du noe?» 

Mannen min gjør ingenting, sier ingenting som tyder på empati eller forståelse for en vond og håpløs situasjon. Vi har barn sammen. Og det gjør vondt å se at barna gir mer forståelse og kjærlighet enn mannen. Føler han opptrer på en egoistisk måte og er redd for hvilke konsekvenser det kan medføre når han er rollemodell og regne. 
 

Flere som lever med slike menn? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 0e25c...2d3

[anonymbruker2312]

Jeg personlig har ikke opplevd dette før, har ikke barn og har heller ikke hatt kjæreste på 4 år. 

Men...dette er jo bare rett og slett ikke greit..? Jeg holdte på med en fyr som selv aldri spurte meg om det gikk bra, til og med når han visste at jeg var nedenfor. Ingen melding, ingenting, Da sa jeg til han rett ut at hans oppførsel synes jeg ingenting om, å forvente et "går det bra" er det minste man kan gjøre når noen er nedenfor. Til svar fikk jeg da "hva vil du jeg skal gjøre da?" Typisk svar å gi når man er narsissist. Ingen medfølelse. 

Hans oppførsel mener jeg er bare forkastelig egentlig. Jeg hadde aldri akseptert det. Nettopp fordi jeg selv er en ekstremt følelses person, og hadde aldri latt min partner sitte og ikke få hjelp av meg, ikke få medfølelse fra meg. Derfor forventer jeg det samme tilbake. Det er rett og slett respekt. 

Jeg synes du skal si til han rett ut at du synes ikke noe om dette, og at hans oppførsel gjør deg ekstremt skuffet. At du føler deg usett, uviktig og veldig såret. I et forhold skal man være der for hverandre, ikke overse partneren sin når de har det vondt. Så jeg anbefaler deg rett og slett å kommunisere akkurat det du har på hjertet. 

[beige]

Hvordan er han når barna har vondt da?

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (11 minutter siden):

Jeg personlig har ikke opplevd dette før, har ikke barn og har heller ikke hatt kjæreste på 4 år. 

Men...dette er jo bare rett og slett ikke greit..? Jeg holdte på med en fyr som selv aldri spurte meg om det gikk bra, til og med når han visste at jeg var nedenfor. Ingen melding, ingenting, Da sa jeg til han rett ut at hans oppførsel synes jeg ingenting om, å forvente et "går det bra" er det minste man kan gjøre når noen er nedenfor. Til svar fikk jeg da "hva vil du jeg skal gjøre da?" Typisk svar å gi når man er narsissist. Ingen medfølelse. 

Hans oppførsel mener jeg er bare forkastelig egentlig. Jeg hadde aldri akseptert det. Nettopp fordi jeg selv er en ekstremt følelses person, og hadde aldri latt min partner sitte og ikke få hjelp av meg, ikke få medfølelse fra meg. Derfor forventer jeg det samme tilbake. Det er rett og slett respekt. 

Jeg synes du skal si til han rett ut at du synes ikke noe om dette, og at hans oppførsel gjør deg ekstremt skuffet. At du føler deg usett, uviktig og veldig såret. I et forhold skal man være der for hverandre, ikke overse partneren sin når de har det vondt. Så jeg anbefaler deg rett og slett å kommunisere akkurat det du har på hjertet. 

Du setter ord på mye av det jeg tenker. Begynte å lure på om jeg forventet for mye. Men du har rett i at jeg bør konfrontere han med det. Takk for mange gode råd og ord! Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

[AnonymBruker]

beige skrev (9 minutter siden):

Hvordan er han når barna har vondt da?

Han trøster på sitt vis. Løfter den minste opp, blåser på vondt sted osv. Jeg har lagt merke til at barna ønsker å komme til meg, og alltid om de vet jeg er der. Har derfor vært litt i bakgrunn om det har handlet om små vondter. Virker som mannen ikke klarer uttrykke godt nok med ord at han forstår, prøver å bli fort ferdig med det. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du setter ord på mye av det jeg tenker. Begynte å lure på om jeg forventet for mye. Men du har rett i at jeg bør konfrontere han med det. Takk for mange gode råd og ord! Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

Du forventer absolutt ikke for mye, dette er noe man selv bør vite uten å i det hele tatt kommunisere det. Han bør jo vite selv at han skal vise empati uten at du trenger å si det til han. Så du bør kommunisere det til han, og hvis han fortsetter med det samme etter at du har sagt ifra, så ville jeg vurdert om dette er en person jeg vil dele livet med. Hvordan skal han opptre senere i livet når man får andre skader? Sitte der og se på? Håper dere finner ut av det:)

[AnonymBruker]

Han viser falsk empati utad til andre. Men sjeldent overfor meg. Og hvis han mot all formodning skulle få et innfall av det, så tar han igjen med møkkoppførsel etterpå

Anonymkode: 3c6ac...61b

[AnonymBruker]

Uakseptabel oppførsel av mannen, med et mulig unntak. Enkelte stivner med alvorlige smerter eller sykdommer, de klarer ikke å forholde seg til det. Det betyr ikke at de mangler empati, men at de blir vettaskremt av slike situasjoner. 

Anonymkode: 343bd...dcd

[Gjest CamillaCollett]

Du forventer overhodet ikke for mye. Er ikke poenget med å ha en mann at man skal vise hverandre kjærlighet? Og hvor mye kjærlighet er det om man ikke kan støtte hverandre når noe er vanskelig?

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (8 minutter siden):

Du forventer overhodet ikke for mye. Er ikke poenget med å ha en mann at man skal vise hverandre kjærlighet? Og hvor mye kjærlighet er det om man ikke kan støtte hverandre når noe er vanskelig?

Der har du helt rett. Jeg har hverken fått en klem eller andre tegn på omsorg. Null tegn på kjærlighet. Ikke rart jeg er lei meg. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Der har du helt rett. Jeg har hverken fått en klem eller andre tegn på omsorg. Null tegn på kjærlighet. Ikke rart jeg er lei meg. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

Jeg hadde en mann som lignet din.

Nå har jeg en kjæreste jeg får veldig mye omsorg av. "Jeg skal gjøre livet ditt best mulig", sier han. Han hjelper meg med alt han kan. Hvis det er noe jeg er bekymret for vil han bli involvert i det. Han står opp om natta for å lage te til meg om jeg hoster. Han stiller opp på stort og smått hele tiden. For meg har det vært en aha-opplevelse. Livet og hverdagen blir noe helt annet, og dette er ikke ting som koster mye anstrengelse. Det har vært selvfølgelig for meg å gjøre dette selv, men ikke å få det.

Har du snakket med ham om det?

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde en mann som lignet din.

Nå har jeg en kjæreste jeg får veldig mye omsorg av. "Jeg skal gjøre livet ditt best mulig", sier han. Han hjelper meg med alt han kan. Hvis det er noe jeg er bekymret for vil han bli involvert i det. Han står opp om natta for å lage te til meg om jeg hoster. Han stiller opp på stort og smått hele tiden. For meg har det vært en aha-opplevelse. Livet og hverdagen blir noe helt annet, og dette er ikke ting som koster mye anstrengelse. Det har vært selvfølgelig for meg å gjøre dette selv, men ikke å få det.

Har du snakket med ham om det?

Jeg vet med meg selv at jeg var sånn for han i mange år, men fikk lite tilbake. Vi har vært sammen i mange år og har flere barn. Den yngste går i barnehagen, eldste på videregående. Det har vært mange opp og nedturer, sykdom og skader hos oss og våre gamle foreldre. Virker som han har fått nok. At han har brukt opp kvoten for omsorg og empati hos andre. Uten at jeg kan si det for sikkert. Jeg bør ta en prat med han. Men ikke akkurat nå når jeg har nok med meg selv. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet med meg selv at jeg var sånn for han i mange år, men fikk lite tilbake. Vi har vært sammen i mange år og har flere barn. Den yngste går i barnehagen, eldste på videregående. Det har vært mange opp og nedturer, sykdom og skader hos oss og våre gamle foreldre. Virker som han har fått nok. At han har brukt opp kvoten for omsorg og empati hos andre. Uten at jeg kan si det for sikkert. Jeg bør ta en prat med han. Men ikke akkurat nå når jeg har nok med meg selv. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

Det er så trist når omsorg blir et ork, men om dere har levd med store belastninger over lang tid kan jeg jo - hvis jeg virkelig legger godviljen til - nesten forstå det. Men han må jo komme dit at han forstår at å bry seg om deg ikke er nok en plikt for ham, men en måte å skape mer varme for dere begge, noe som igjen gjør dere mye bedre rustet til å takle motgang sammen. ALT er lettere å takle når man kan hente støtte hos hverandre.

Hva gjør du for ham for tiden? Hvordan er samlivet deres generelt? Kan du "vekke" ham igjen ved å vise ham ekstra varme og oppmerksomhet, så han kommer ut av sporet sitt på en mer overskuddspreget måte? Hvis du går inn til ham med kaffe om morgenen, synes han ikke det er hyggelig? For eksempel?

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (4 minutter siden):

Det er så trist når omsorg blir et ork, men om dere har levd med store belastninger over lang tid kan jeg jo - hvis jeg virkelig legger godviljen til - nesten forstå det. Men han må jo komme dit at han forstår at å bry seg om deg ikke er nok en plikt for ham, men en måte å skape mer varme for dere begge, noe som igjen gjør dere mye bedre rustet til å takle motgang sammen. ALT er lettere å takle når man kan hente støtte hos hverandre.

Hva gjør du for ham for tiden? Hvordan er samlivet deres generelt? Kan du "vekke" ham igjen ved å vise ham ekstra varme og oppmerksomhet, så han kommer ut av sporet sitt på en mer overskuddspreget måte? Hvis du går inn til ham med kaffe om morgenen, synes han ikke det er hyggelig? For eksempel?

Jeg tenker som deg, at det skaper nærhet.

Det har vært noen vanskelige uker på nyåret her, mye sykdom i tillegg til covid på hele familien også blir jeg skadet. Men julen og tiden før var veldig god. Jeg vet hvordan du tenker og synes selv vi må bli sterkere igjen. Men akkurat mener jeg det ikke er jeg som skal hverken nevne det eller gjøre noe for han, for det er ikke jeg i stand til slik som her og nå. Og det skuffer meg at ikke han ser at akkurat nå er det han som bør strekke ut en hånd. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker som deg, at det skaper nærhet.

Det har vært noen vanskelige uker på nyåret her, mye sykdom i tillegg til covid på hele familien også blir jeg skadet. Men julen og tiden før var veldig god. Jeg vet hvordan du tenker og synes selv vi må bli sterkere igjen. Men akkurat mener jeg det ikke er jeg som skal hverken nevne det eller gjøre noe for han, for det er ikke jeg i stand til slik som her og nå. Og det skuffer meg at ikke han ser at akkurat nå er det han som bør strekke ut en hånd. Ts

Anonymkode: 0e25c...2d3

Kjære deg, det forstår jeg veldig godt.

Samtidig så er jo dessverre realiteten nå at han ikke skjønner hva du trenger. At du ønsker noe annet som du ikke får. Og da kommer du dessverre ikke utenom å måtte gjøre noe. Han har ikke skjønt dette av seg selv hittil, og da kommer han neppe til å gjøre det senere. Dessverre.