Vonde tanker etter eget bryllup. Følte meg skikkelig venneløs.

[AnonymBruker]

Min mann har lite familie og stor omgangskrets, mens jeg har det motsatte.

Vi giftet oss under korona-perioden og hadde et bryllup preget av dette. Vi måtte blant annet begrense antall gjester. Likevel stilte 10 av hans venner opp, og de fleste med følge av samboer/ektefelle. I tillegg var det invitert et par venner til fra hans side som ikke kunne komme pga reiserestriksjoner. Fra min side hadde jeg invitert 3 venner, inkludert min forlover. Men kun forlover var der, og en venn til med samboer. Den tredje vennen jeg inviterte kunne ikke komme fordi hun ikke var fullvaksinert. 

Alt i alt var det omtrent like mange bryllupsgjester fra min side som fra hans. (Men på min side altså mest familie, og fra hans side mest venner). Men det var ingen fra min familie som holdt taler da ingen er talere. Fra hans side var det 4 taler, inkludert talen fra hans forlover + en tale  foreldre, og deretter to taler fra to ulike venner. (Min forlover vurderte å holde tale men sa hun var så nervøs. Jeg sa det var ok at hun lot være. Jeg ville ikke at hun skulle gå og grue seg).

De fleste gjester fra min manns side kjente ikke gjestene fra min side. Likevel grubler jeg mye på om det ble tydelig for min manns venner at jeg hadde så lite venner der…Følte meg nærmest venneløs i forhold til han som hadde så mange flere der enn meg og synes det er så flaut å tenke tilbake på  Det ødela på en måte litt av gleden over bryllupet, som på tross av korona-restriksjoner ble veldig fint. Pga korona måtte vi plassere gjester etter kohort/familierelasjon, og mingling var egentlig ikke lov. Men jeg så det ble minglet litt på korona-avstand likevel. Lurer i ettertid på hvor synlig det har vært at jeg ikke hadde noen flere venner der?

Noen andre som har følt det sånn i eget bryllup?  Har ligget våken i natt og tenkt på dette nå igjen  

Anonymkode: 13cdd...5d6

[AnonymBruker]

Du må faktisk slutte å overtenke! Regner med at bryllupet var i sommer, og da er det ille at du så lenge etter ligger våken og tenker på disse tingene. Ikke gjør deg selv så vondt, slutt å plage deg selv med dette tullet. Du sier jo at bryllupet ble fint på tross av restriksjonene, så konsentrer deg om det.

Anonymkode: d3921...662

[AnonymBruker]

Dette er vel helt normalt. Dette er også grunnen til at jeg og min samboer ikke er gift. Bryllup er for de med mange venner. Jeg har kun blitt invitert i ett bryllup i mitt liv. (Nå skal sant sies at de fleste av de barndomsvennene jeg kjenner fortsatt lever i samboerskap og ikke er gift)

Anonymkode: 8501d...988

[AnonymBruker]

Skal du virkelig la de tankene ødelegge minnene om ditt eget bryllup? Det ble som der ble og ingen går vel og holder regnskap over slikt i bryllup de er gjester i. Du må bare ta deg sammen og bestemme deg for å slutte og tenke på dette og kose deg med de gode minnene i stedet.

Anonymkode: 70ab5...065

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mann har lite familie og stor omgangskrets, mens jeg har det motsatte.

Vi giftet oss under korona-perioden og hadde et bryllup preget av dette. Vi måtte blant annet begrense antall gjester. Likevel stilte 10 av hans venner opp, og de fleste med følge av samboer/ektefelle. I tillegg var det invitert et par venner til fra hans side som ikke kunne komme pga reiserestriksjoner. Fra min side hadde jeg invitert 3 venner, inkludert min forlover. Men kun forlover var der, og en venn til med samboer. Den tredje vennen jeg inviterte kunne ikke komme fordi hun ikke var fullvaksinert. 

Alt i alt var det omtrent like mange bryllupsgjester fra min side som fra hans. (Men på min side altså mest familie, og fra hans side mest venner). Men det var ingen fra min familie som holdt taler da ingen er talere. Fra hans side var det 4 taler, inkludert talen fra hans forlover + en tale  foreldre, og deretter to taler fra to ulike venner. (Min forlover vurderte å holde tale men sa hun var så nervøs. Jeg sa det var ok at hun lot være. Jeg ville ikke at hun skulle gå og grue seg).

De fleste gjester fra min manns side kjente ikke gjestene fra min side. Likevel grubler jeg mye på om det ble tydelig for min manns venner at jeg hadde så lite venner der…Følte meg nærmest venneløs i forhold til han som hadde så mange flere der enn meg og synes det er så flaut å tenke tilbake på  Det ødela på en måte litt av gleden over bryllupet, som på tross av korona-restriksjoner ble veldig fint. Pga korona måtte vi plassere gjester etter kohort/familierelasjon, og mingling var egentlig ikke lov. Men jeg så det ble minglet litt på korona-avstand likevel. Lurer i ettertid på hvor synlig det har vært at jeg ikke hadde noen flere venner der?

Noen andre som har følt det sånn i eget bryllup?  Har ligget våken i natt og tenkt på dette nå igjen  

Anonymkode: 13cdd...5d6

Et godt råd: Hvis du skal henge deg opp i slike bagateller, er sjansen ikke rent liten for at bryllupet etter en stund vil ende i en skilsmisse.

Bryllupet er nemlig bare starten på et ekteskap, og i løpet av årene i ekteskapet er det tusen detaljer man kunne ha festet seg ved og kranglet om; dersom man ikke lærer seg å se bort fra disse detaljene og se det store bildet, er det neppe mange menn som ser sjarmen i en kone som bruker en time på å beklage seg over at fjernkontrollen var flyttet to centimeter til høyre.

Kjærlighet handler ikke om detaljer; blir et forhold fylt av sutring og krangling om detaljer, er skilsmisseadvokaten neste steg. Derfor må man lære seg å leve med dette; du har blitt gift med en mann som sikkert har mange gode sider - fokuser heller på den siden av ham i stedet for å gruble over småting.

Anonymkode: ebffa...438

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Et godt råd: Hvis du skal henge deg opp i slike bagateller, er sjansen ikke rent liten for at bryllupet etter en stund vil ende i en skilsmisse.

Bryllupet er nemlig bare starten på et ekteskap, og i løpet av årene i ekteskapet er det tusen detaljer man kunne ha festet seg ved og kranglet om; dersom man ikke lærer seg å se bort fra disse detaljene og se det store bildet, er det neppe mange menn som ser sjarmen i en kone som bruker en time på å beklage seg over at fjernkontrollen var flyttet to centimeter til høyre.

Kjærlighet handler ikke om detaljer; blir et forhold fylt av sutring og krangling om detaljer, er skilsmisseadvokaten neste steg. Derfor må man lære seg å leve med dette; du har blitt gift med en mann som sikkert har mange gode sider - fokuser heller på den siden av ham i stedet for å gruble over småting.

Anonymkode: ebffa...438

Enig.

Ts, dette er overtenking som har tatt overhånd til det usunne. Jobb med det først som sist, for dette vil ikke bli den eneste gangen det er noe du henger deg opp i på denne måten. Neste gang er det kanskje noe som skaper mer splid mellom deg og din mann? Det er et veldig negativt tankemønster du sitter i nå, så her må du begynne å reprogrammere tankene dine. 

Anonymkode: bbed8...a5b

[AnonymBruker]

Et generelt råd: INGEN går rundt og overtenker slik som dette rundt hvor mange gjester som var dine venner og hvor mange som var hans venner. Verken på bryllupsdagen eller nå i ettertid. 

Er ikke en del av vennene deres nå uansett venner av dere begge? 

Klarer du ikke å se at noen kanskje tenkte du var heldig som har så stor familie? 

Du har hengt deg opp i dette i det som virker i usunn grad.

Jeg hadde tre venninner på mitt pre-covid-bryllup i 2009 og har aldri tenkt at det var lite! Har aldri tenkt noe rundt det i det hele tatt, faktisk. De er nære, gode venninner og jeg har ikke behov for flere. 

Jeg synes du skal parkere disse tankene og heller se framover.

Anonymkode: 7def8...913

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er vel helt normalt. Dette er også grunnen til at jeg og min samboer ikke er gift. Bryllup er for de med mange venner. Jeg har kun blitt invitert i ett bryllup i mitt liv. (Nå skal sant sies at de fleste av de barndomsvennene jeg kjenner fortsatt lever i samboerskap og ikke er gift)

Anonymkode: 8501d...988

Jeg har ikke så mange venner, men er godt gift likevel.   Løste det ved å ha et relativt lite bryllup, hvor vi stort sett inviterte familie. Hadde en flott dag likevel. 

TS, i de bryllupene jeg har vært i har jeg ikke tenkt et sekund på hvem de ulike gjestene "tilhører". Hvis mange fra din familie stilte opp i bryllupet vil jeg tro noen av de også var jevnaldrende? Da kan det hende de andre gjestene tenkte at noen av de var vennene dine.

Anonymkode: 2a8cb...920

[AnonymBruker]

Da jeg giftet meg for 30 år siden, måtte jeg spørre en kollega om hun ville være forlover. Hadde ikke en eneste nær venninne. Slekta til mannen min talte 60 stk og min familie 10 stk på festen.

Svigermor stod for ALT, jeg var bare 20 og lot henne ta føringa, dominant som hun var. De betalte også alt, greit nok. 

Dette er ikke noe jeg har ofret en tanke siden. Men jeg kan si såpass at hadde dette skjedd i dag, hadde ikke svigermor fått bestemme på den måten. Er også eks-svigermor. 

Anonymkode: 0450d...322

[Daria]

Jeg har vært i en del bryllup, og jeg aner ikke (og bryr meg heller ikke om) hvilken av partene som har hatt størst andel venner i noen av dem. Det er ingen gjester som sitter og vurderer sånne ting under festen , og det er hvert fall ingen som bruker tid og energi på det i ettertid. Andre er stort sett mye mindre opptatt av oss enn vi liker å tro (de har det for travelt med å være opptatt av seg og sitt...).

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at ingen tenkte på dette. Med coronarestriksjoner blir gjestelisten kortet ned, og siden du hadde større familie ble disse prioritert. Det ville iallefall jeg tenkt var årsaken, om jeg var gjest som ikke kjente deg så godt fra før. 

Husk også at man er like mye verdt uansett om man har mange eller få nære venner ❤

Anonymkode: a269a...d59

[tangent]

Når jeg tenker tilbake på min beste venninnes bryllup for noen år siden så var det mest hennes venner og familie og hans venner og familie var ikke så mange. Jeg har ikke tenkt på det et sekund engang før du nevnte ditt "problem". Har ikke tenkt at han var vemneløs eller noe annet negativt. Dette tror jeg er i ditt hode og at ingen andre tenker på det. 

[Queen of the North]

Å kjære vene. 

Størrelse på familie - bare mine søsken med partnere og mine foreldre er flere i antall enn hele familien til gubben inkludert søskenbarn. Jeg har 10 onkler og tanter og da har jeg ikke tatt med partnerene deres. Hvis vi skal matematisk se på det helt ut til søskenbarn så tror jeg min familie teller nesten 5 ganger mer enn hans. 

Og det er ikke antall venner som betyr noe - det er kvaliteten 🥰 

Tror det viktigste med feiringen av bryllupsdagen din er att du hadde det fint og koste deg med de som betyr noe for deg. 

[AnonymBruker]

Var det et fint bryllup? Går ekteskapet bra? I så fall er vel alt såre vel. 

Anonymkode: 7fa73...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2022 den 19.59):

Var det et fint bryllup? Går ekteskapet bra? I så fall er vel alt såre vel. 

Anonymkode: 7fa73...746

Ja, det hår helt fint. Men dere hadde vel også følt det litt sårt om ingen fra deres side holdt en eneste tale, men mannen fikk 4-5 taler? Alle talene utenom en var til han. Masse ros og fine ord om hvilken fantastisk person og venn han er. Jeg er helt enig og han fortjener å høre det. Men føles sårt at ingen hadde noe fint å si om meg.

ts

Anonymkode: 13cdd...5d6

[AnonymBruker]

Bryllupet er en dag i deres liv. Året har 365 dager. Dere planlegger å være gift i 30-40-50-60 år (vet ikke hvor gamle dere er). Dette har null å si. Og det er også litt til andre som skal gifte seg og tenker at dette er en kjempeviktig dag. Nei det er det egentlig ikke. Det er er de andre 40 000 dagene som har noe å si. 

Anonymkode: 4004c...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det hår helt fint. Men dere hadde vel også følt det litt sårt om ingen fra deres side holdt en eneste tale, men mannen fikk 4-5 taler? Alle talene utenom en var til han. Masse ros og fine ord om hvilken fantastisk person og venn han er. Jeg er helt enig og han fortjener å høre det. Men føles sårt at ingen hadde noe fint å si om meg.

ts

Anonymkode: 13cdd...5d6

Mitt fokus hadde vært å sette pris på mannen og ekteskapet, ikke dvele ved ting som er over, og som man ikke får gjort noe med. Det blir bare selvmedlidende, og dette er på toppen av I-landsproblemer, altså.

Anonymkode: 7fa73...746

[Daria]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det hår helt fint. Men dere hadde vel også følt det litt sårt om ingen fra deres side holdt en eneste tale, men mannen fikk 4-5 taler? Alle talene utenom en var til han. Masse ros og fine ord om hvilken fantastisk person og venn han er. Jeg er helt enig og han fortjener å høre det. Men føles sårt at ingen hadde noe fint å si om meg.

ts

Anonymkode: 13cdd...5d6

Jeg har vært i et bryllup hvor talene hadde så kraftig slagside i brudens favør - ikke bare følte altfor mange av hennes slektninger seg kallet til å holde nesten like taler, men de nevnte knapt brudgommen. Ingen av oss tenkte at det sa noe om brudgommen og hans verdi og vennekrets, vi (bruden inkludert) bare himlet litt diskret over at hennes side var så snakkesalige og samtidig så ensporet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, det hår helt fint. Men dere hadde vel også følt det litt sårt om ingen fra deres side holdt en eneste tale, men mannen fikk 4-5 taler? Alle talene utenom en var til han. Masse ros og fine ord om hvilken fantastisk person og venn han er. Jeg er helt enig og han fortjener å høre det. Men føles sårt at ingen hadde noe fint å si om meg.

ts

Anonymkode: 13cdd...5d6

Men mannen din holdt sikkert en fantastisk tale til deg. 

Anonymkode: 35e89...ffc

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det hår helt fint. Men dere hadde vel også følt det litt sårt om ingen fra deres side holdt en eneste tale, men mannen fikk 4-5 taler? Alle talene utenom en var til han. Masse ros og fine ord om hvilken fantastisk person og venn han er. Jeg er helt enig og han fortjener å høre det. Men føles sårt at ingen hadde noe fint å si om meg.

ts

Anonymkode: 13cdd...5d6

Du sier i HI at du grubler på om det var tydelig for gjestene at din mann hadde flere venner enn deg. (På tross av dere hadde omtrent like mange bryllupsgjester). At det var flaut og ødela brylluppet at du hadde færre venner enn ham. 

Nå snakker du om at det er sårt ingen holdt taler for deg. Men bør du ikke klandre din familie for det?  

Det er to ulike ting. 

Hva er det egentlig problemet? 

Anonymkode: e6164...128