Ønsker innerst inne å gå...

[AnonymBruker]

Forholdet har hanglet lenge. Før kunne det gå litt opp og ned, nå har det generelt vært dårlig over flere år.

Vi gjør veldig lite sammen, har prøvd å få han med på sosiale ting tidligere, men han trives best hjemme. Dette har vært med på å gjøre at vi sklir i fra hverandre.... Ender med at jeg er ute med barna mye alene.  Vært på flere ferieturer alene med de.  Jeg synes dette er kjipt, jeg gir ofte avkall på invitasjonen. Jeg lever ikke det livet jeg ønsker. 

Hvor lenge skal man holde ut? Jeg er i ferd med å bli deprimert og gråter ofte.

Det som holder meg igjen er vel økonomien,  at jeg kommer til å se barna mindre  og at de kan ta bruddet hardt.

Så tenker jeg, det er jo så mange som har gjort dette før...hvorfor skal ikke jeg greie det? På sikt blir det bedre for alle tror jeg. Barna begynner også heldigvis å bli store.

Jeg kommer til å ha en egenkapital på ca 800 000 og utbetalt ca 27 000 i mnd. Jeg har 3 barn. Er det håp tror dere?

Noen som vil dele erfaringer?

Anonymkode: dad5e...948

[AnonymBruker]

Hvis du er bekymra - book deg en time i banken og begynn der. Nordea er er godt sted å begynne. Når det gjelder barna, så har de det bedre med ei oppegående mamma, enn ei som er ulykkelig og deprimert. Lykke til. 

Anonymkode: be8f1...b55

[AnonymBruker]

Jeg fikk det helt fantastisk etter at jeg avsluttet mitt dårlige ekteskap. Fant mer og mer tilbake til meg selv og begynte å føle meg bra igjen. Økonomien din er bra nok. Bare hopp i det, det er vondt og blir en overgang, men et nytt og nedre liv venter. Barna klarer seg  fint dersom dere håndterer bruddet på en god måte. 

Anonymkode: 587b9...649

[AnonymBruker]

Du kommer til å få tight økonomi.
Lag et budsjett på hvor mye du trenger til faste utgifter pr. mnd. hvis du flytte. 

Start allerede nå med å begynne å spare. Jeg har ikke dårlig rå men jeg prøver allikevel å spare på ting som er enkle å kutte ned på, eller bruke mindre. I miljøsammenheng er det også bra. Dropp å kjøpe kaffe latte og lunsj ute. Ikke kjøp mange billige ting i kjedebutikker. Jeg kjøper mye brukt, særlig møbler og barneklær, og selger det igjen på finn.no.

 Sportsutstyr kan lånes på bua hvis det er en slik der du bor.

Jeg har planer om det samme, og må da selvfølgelig finne meg en mye mindre bolig, men jeg sitter heller lykkelig i en leilighet enn ulykkelig i et hus. 
 

Anonymkode: 60a1a...6d7

[AnonymBruker]

Har vært/er i din situasjon, og for meg handlet alt om hvordan ungene ville ta det. Særlig den minste har varslet om hvor grusomt det ville være om mamma og pappa skiller seg. Så jeg kunne ikke gå da, og kan ikke gå nå av hensyn til ungene mine, men vet at jeg for egen del vil få det bedre den dagen jeg går. Er det lettere for deg med hensyn til barn, så hadde jeg ikke nølt med å anbefale deg til å gå. 

Anonymkode: 37508...b2b

[AnonymBruker]

Om du ikke har det bra så må du gjøre noe med det. Å bare gå uten å gjøre et ærlig forsøk på å redde forholdet synes jeg derimot er ganske ille. Da vil mannen sitte igjen og lure på hva som har skjedd. Du må ta en ordentlig prat med ham. Bestill en time hos familievernkontoret. Forbered deg godt og vær tydelig på hva du mener er feil. Når man har barn så skylder du å gi forholdet ditt en sjanse. Jeg forstår at det er vanskelig for deg, men du kan ikke bare gå uten at han skjønner noen ting. Det skjer alt for ofte at damen i et forhold går og så sitter mannen igjen og skjønner ikke noe som helst. 

Anonymkode: c3ced...e9b

[TinaChristina]

Du har god økonomi om du ikke bor i byen og betaler 14000 i husleie/lån. Livet er for kort til åvære ulykkelig. Og det er tusen ganger bedre å være alene enn å være ensom sammen med noen.

[AnonymBruker]

Jeg leser deg som at det mest er økonomien du bekymrer deg for. Stemmer det? Barna klarer seg. «Kan ikke gå pga ungene» finnes egentlig ikke som et svar. Om du har det dårlig nok er det ikke er sted å være for ungene heller. De senser dine opplevelser og følelser. Men om du har det helt i orden og tenker at barna er tjent med å bo med dere begge, så kan du jo bli i ti år til. Jeg har det sånn. Mannen plager meg ikke men jeg tror ikke vi blir gamle sammen. Går ikke nå fordi det ikke står så dårlig til at det er verdt det. Fordelene veier ikke opp for ulempene. Var han derimot stygt i munnen, at jeg gruet meg til å gå hjem eller at barna responderte dårlig på hans tilstedeværelse ville jeg gått og tålt en dårlig økonomi bedre enn et giftig samboerskap. Bare du vet hvor dine grenser går. 

 

Hva må du betale i boutgifter om du flytter for deg selv? Du får trolig ikke kjøpt noe om du bor i en av de store byene med den egenkapitalen du har. Jeg har like mye som deg i EK og ville ikke fått lån med mine tre barn og 520.000kr brutto i året til en bolig som kunne huse oss alle. Men igjen, om jeg var i et elendig forhold hadde jeg heller leid alene enn å bodd sammen med noen som forsurer dagene. 

Anonymkode: 2f288...b4a