Mannen blir oftere sint av bagateller, hvorfor?

[AnonymBruker]

Han kan avbryte meg og kjefte på meg for ingenting. 
For en god stund tilbake la jeg merke til at han ble i dårligere humør da han var sliten. Naturligvis tenkte jeg. Men så var det som han dro det med seg som en uvane, som til stadighet dukker opp. Gjerne fra blå himmel. I dag da jeg skulle forklare tenåringen noe, og var akkurat kommet forbi innledningen mot hovedpoenget, så kommer mannen inn å avbryter meg og kjefter på meg for det jeg snakker om. Han mente jeg ikke hadde grunn til å si det ja sa. Jeg ble naturligvis irritert, for han visste jo ikke hva jeg skulle si. Og jeg følte alt ble ekkelt ovenfor tenåringen. 
Ekkelt pga måten faren oppførte seg på. Jeg forklarte selvfølgelig ferdig poenget. Men følte ikke jeg kunne forsvare farens oppførsel, og synes egentlig jeg fortjente en unnskyldning. Det fikk jeg ikke. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Følte meg litt som en tøffel etterpå, som lot meg trampe på, uten å kreve rettferdighet tilbake. Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 95d4b...4f6

[AnonymBruker]

Snakke med han på tomannshånd først? Spørre han hva som går av han? Hvorfor han kjefter på deg og oppfører seg sånn? Sett ord på hvordan du føler deg.

Kanskje han ikke legger merke til det selv? Er han deprimert? 

Anonymkode: 1ffd0...e8e

[Gjest O.G.]

Han har funnet seg en måte å kontrollere omgivelsene sine på.

[AnonymBruker]

O.G. skrev (2 minutter siden):

Han har funnet seg en måte å kontrollere omgivelsene sine på.

Ding ding ding ding ding bingo.

Anonymkode: 8e4cf...d29

[AnonymBruker]

Min erfaring med folk som har kort lunte er at de enten sliter med noe mye tyngre (og tar det derfor utover andre) eller at de er irritert på deg for et eller annet. Og derfor tar de alle småkamper (fordi de egentlig er irritert på deg for noe helt annet). 
Det er uansett lurt å ta en prat med han. 

Anonymkode: 5f5ef...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er uansett lurt å ta en prat med han. 

Har tatt initiativ flere ganger til å snakke. Han sier ikke stort. Enten kommenterer han kort noe om hva som har hendt samme dag (generelt) eller så lytter han til min innledning, før han går. Jeg sitter igjen og tenker, føler at vi ikke har det bra.

Han later som alt er i orden, dagen går videre liksom. Ts

Anonymkode: 95d4b...4f6

[AnonymBruker]

Sånn er mannen min også. Kommer stadig med noe nytt som iallfall jeg syns ikke er noe særlig. 
 

Din mann reduserte din verdi foran tenåringen. Det gjør min også. Jeg har forsøkt å snakke med mannen min, men når ikke gjennom. Håper mannen din tar seg sammen og ser hva han holder på med og tar ansvar. 
 

Jeg har igrunn mistet håpet 💔

Anonymkode: 35752...a6a

[AnonymBruker]

Og det er ikke overraskende om tenårene da vil ta etter faren. Når mor godtar dette (ved å ikke stå opp mot det), ser tenåringene at det er veien å gå.

Dette må dere slå ned på! 

Anonymkode: 2cdc1...a9f

[AnonymBruker]

Familieterapi. 

Anonymkode: c3557...14d

[Gjest Lulia]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2022 den 8.51):

Har tatt initiativ flere ganger til å snakke. Han sier ikke stort. Enten kommenterer han kort noe om hva som har hendt samme dag (generelt) eller så lytter han til min innledning, før han går. Jeg sitter igjen og tenker, føler at vi ikke har det bra.

Han later som alt er i orden, dagen går videre liksom. Ts

Anonymkode: 95d4b...4f6

Enten så setter du deg oppå han til du får pratet ferdig, eller så kan han være deprimert, mangler han testosteron? Dette du beskriver kan og være tegn på utroskap da....kort lunte....

[Mytomann]

Jeg er mann og sliter med det samme som mannen din. Samboeren min får angst når jeg kjefter så når jeg er sint holder jeg kjeft til jeg ikke er sint lenger. Det er ikke lett å være mann i dagens klima.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2022 den 0.05):

Han kan avbryte meg og kjefte på meg for ingenting. 
For en god stund tilbake la jeg merke til at han ble i dårligere humør da han var sliten. Naturligvis tenkte jeg. Men så var det som han dro det med seg som en uvane, som til stadighet dukker opp. Gjerne fra blå himmel. I dag da jeg skulle forklare tenåringen noe, og var akkurat kommet forbi innledningen mot hovedpoenget, så kommer mannen inn å avbryter meg og kjefter på meg for det jeg snakker om. Han mente jeg ikke hadde grunn til å si det ja sa. Jeg ble naturligvis irritert, for han visste jo ikke hva jeg skulle si. Og jeg følte alt ble ekkelt ovenfor tenåringen. 
Ekkelt pga måten faren oppførte seg på. Jeg forklarte selvfølgelig ferdig poenget. Men følte ikke jeg kunne forsvare farens oppførsel, og synes egentlig jeg fortjente en unnskyldning. Det fikk jeg ikke. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Følte meg litt som en tøffel etterpå, som lot meg trampe på, uten å kreve rettferdighet tilbake. Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 95d4b...4f6

Kort lunte og irritasjon kan også være et tegn på depresjon hos menn. 

Ikke at jeg skal forsvare det, men er en sliten og ikke har overskudd blir en raskere til å reagere. Tålmodigheten forsvinner. 

Anonymkode: 32350...51f

[Gjest Ghostface]

Muligens misfornøyd med tilværelsen, men som ikke våger å si det høyt?

[AnonymBruker]

Du begynner sånn: 

"om du ikke begynner si hva som er galt og hvorfor du har begynt oppføre deg som en drittsekk mot meg så vil dette forholdet gå rett til helvete....*vent litt, stirre hardt på han* ....Er det DET du vil? Er du lei? Lei av meg? Oss? Viss ja så si det for faen for jeg er møkka lei du angriper meg slik du gjør oftere og oftere"

DETTE sier du, på den måten og da vil du få svar ...noen menn hjelper det ikke spørre pent eller snakke pent om det ikke fungerer alle gangene du har røvd før, en gang må du være streng og stygg i kjeften for å få ut en reksjon fra den andre. 

Går han etter du sier dette så følger du etter han, og sier han skal snakke til deg for du vil ha svar, her og nå. 

Anonymkode: 15c9f...ecd

[Mytomann]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du begynner sånn: 

"om du ikke begynner si hva som er galt og hvorfor du har begynt oppføre deg som en drittsekk mot meg så vil dette forholdet gå rett til helvete....*vent litt, stirre hardt på han* ....Er det DET du vil? Er du lei? Lei av meg? Oss? Viss ja så si det for faen for jeg er møkka lei du angriper meg slik du gjør oftere og oftere"

DETTE sier du, på den måten og da vil du få svar ...noen menn hjelper det ikke spørre pent eller snakke pent om det ikke fungerer alle gangene du har røvd før, en gang må du være streng og stygg i kjeften for å få ut en reksjon fra den andre. 

Går han etter du sier dette så følger du etter han, og sier han skal snakke til deg for du vil ha svar, her og nå. 

Anonymkode: 15c9f...ecd

Er du spik spenna gærn. Prøv å utfordre en mann ved å stirre hardt på ham. Det er rett og slett farlig.

[Isambard]

Han er frustrert over noe dypere, tenker jeg.

Hvis man er generelt misfornøyd blir lunta kort.

[AnonymBruker]

Han venter på at du skal gå lei. Så slipper han å ta ut skillsmisse selv. Han er lei deg og ditt mas

Anonymkode: e8279...8c7

[Hero1]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han venter på at du skal gå lei. Så slipper han å ta ut skillsmisse selv. Han er lei deg og ditt mas

Anonymkode: e8279...8c7

😂😂😂

[AnonymBruker]

Han er blitt så avslappet og komfortabel med deg at han tror du er der med han uansett. Han tenker at han ikke trenger å oppføre seg på en sivilisert måte, men tar ut alt uten filter. For du er sikkert glad i han uansett, og tåler han «som han er».

For mange er sånn oppførsel som du beskriver skilsmissegrunn. Jeg synes du bør gi han en tydelig advarsel før du går så langt, men jeg tror ikke det er sunt for deg om dette fortsetter.

Anonymkode: 1e8b3...776

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2022 den 8.51):

Har tatt initiativ flere ganger til å snakke. Han sier ikke stort. Enten kommenterer han kort noe om hva som har hendt samme dag (generelt) eller så lytter han til min innledning, før han går. Jeg sitter igjen og tenker, føler at vi ikke har det bra.

Han later som alt er i orden, dagen går videre liksom. Ts

Anonymkode: 95d4b...4f6

Dette hadde jeg ikke akseptert av en voksen mann og familiefar. Dere har en tenåring i hus som blir skadet av relasjonen deres, og verst av alt er at denne tenåringen lærer at det er lov å undertrykke kvinner/partner - og og vokser opp med en far som bruker hersketeknikker.. Dette går nok hardt utover selvfølelsen til tenåringen, og tenker hen kommer til å utvikle både angst og depresjoner hvis faren fortsetter. 

Partneren din oppfører seg totalt uakseptabelt, og det at du tillater denne oppførselen foran barnet deres er jo helt sinnsykt. Ja, du feiler som mamma - hvis du fortsetter å tillate denne oppførselen. Du får KREVE at partneren din blir med i parterapi, eller så slår du opp og ber han flytte ut. 

Kjenner jeg blir SÅ frustrert, lei meg og sint når jeg leser slike her tråder. Kvinner som tillater seg at mannen ødelegger både barn og hjem, og ikke gidder eller ser at dette er farlig for alle parter. Kast mannen UT.