Deprimert kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg står midt i en vond og ond sirkel med kjæresten. Jeg har over tid sett at han har ting han sliter med. Han er en oppegående mann med god jobb etc., men som nå merker at barndom og ting som er fortrengt kommer opp. Han er irritabel, må gjøre ting konstant, fraværende i forholdet, drikker seg alltid full og har vært mye ute i det siste. Han virker desperat etter å bare komme seg ut, være med gutta og drikke. 

Han sier han er utilfreds med livet, flat i følelsene og at ting er kjipt. Jeg har gått til det steget og sagt til han at deg høres ut som han har en mild form for depresjon. Noe som var ubehagelig å si til han. Han erkjente det delvis. Han har sagt ja til å bli med i parterapi og til å gå i terapi selv.  
 

Nå den siste uken har det blitt altfor mye prat om ting og jeg merker selv jeg blir helt koko av dette. Fra min side blir det veldig mye følelser, noe han sier han ikke klarer eller orker å forholde seg til. Merker det blir mer og mer avstand mellom oss og at nærheten og varmen forsvinner mer og mer. Han er veldig god på å vise nærhet, bidra hjemme og et par ting til, men alt annet er dog fraværende. Opplever han som tidvis kjølig, lite forståelsesfull og utakknemmelig.

Jeg gir ikke opp eller stikker fra en jeg er glad i som jeg ser har det vanskelig, men nå begynner det virkelig å tære på meg og hvordan jeg selv har det. Jeg gleder meg og fruer meg til terapi, av den grunn fordi jeg håper at det er noe han vil fortsette med og får en effekt av. Jeg vil bare at han skal ha det bra og kjenne på lykke i livet. 

Noen her inne som kan komme med erfaring, gode råd og tips til hvordan man kan håndtere en slik situasjon?  

Anonymkode: 61f8f...cec

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med pårørendesenter.... 

Anonymkode: 8451e...fd5

[anonymbruker2312]

Han bør først og fremst gå alene til terapi, helt selv. Dette er noe han sliter med, han trenger hjelp til sine egne problemer. Det har ikke noe med deg å gjøre. Dette sier jeg da fordi det kan være slik at hvis dere går til parterapi, så kan det fort hende at han synes det blir kanskje enda mer ubehagelig at du sitter der. Selv om dere er sammen og at dere bør dele alt sammen med hverandre, så kan personlige ting, spesielt fra barndommen, være innmari tungt at man ikke en gang vil dele det med partneren sin. 

Jeg selv sliter med depresjon og skal snart få hjelp av psykolog. Om jeg hadde hatt en partner som hadde gått fra meg på grunn av min depresjon, så hadde jeg blitt veldig skuffet.. Det går an å elske noen selv om man er deprimert. Så han bør nok først finne hjelp, også kan dere se hvordan det går da. Funker ikke dette i lengden, og han fortsatt blir nedenfor, så hadde jeg da kanskje vurdert å ende det hele. Som du sier, så vil du prøve ditt beste for å få dette til å funke. 

[AnonymBruker]

Nå vi ha ikke i terapi lenger, vil ikke satse på oss, men han vil heller ikke gi slipp på meg (gjøre det slutt). Skjønner ingenting. Han mener at det å gå i parterapi og terapi ikke er det rette for han og ved å gå dit innebærer det å satse på oss. Dette mener han ikke er rett basert på de følelsene han har overfor meg. 

Anonymkode: 61f8f...cec

[AnonymBruker]

Om han vil bli bedre må han selv ville bli bedre. Det gjør man ved å dra til fastlegen, snakke om hva som er problemet (hva hans liter med), og så vil han få eventuelt noe henvisning videre. Parterapi vil ikke funke nå, og er i dette tilfellet bortkastet tid og penger. Han må ha hjelp til sine problemer. 

 

Anonymkode: 988f1...bf3

[Gjest Lars1009]

Kan jo hende at det er forholdet som tærer på ham.

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen- måtte forlate mannen i mitt liv på samme grunn. 
De må ville få hjelp selv- og ikke bare sitt i gjørma og se alt forsvinne foran dem. Det er SÅ tungt å være kjæresten til en som er deprimert, det suger livsgnisten ut av en selv. 
Og problemet med depresjon er jo at den syke ikke ser utveier selv, og ikke klarer å ta grep. Så blir det en ond sirkel. 

Min kjæreste begynte etterhvert å være så langt nede at han begynte å være sårende mot meg. Jeg kan forstår at noen har det vondt og er langt nede- men jeg kan ikke akseptere at noen er sårende mot en, til tross for at man sier i fra. Og når man sier ifra tar ikke personen ansvar og eierskap for handlingene sine, men bare "syns synd på seg selv"..... 

Det viktigste er at du tar vare på deg selv- for om du skal hjelpe han må du har overskudd selv. Jeg hadde ingen overskudd på slutten og måtte velge meg. Dette er ikke parterapi-mat, det er han som trenger hjelp med sin depresjon. 
SÅ kan dere evt gå i parterapi...... 

Velg deg.... PS hør siste episode (tror jeg....) av Relasjonspodden

Anonymkode: 9a3dc...0d5

[AnonymBruker]

Jeg har vært den deprimerte parten i et forhold. I begynnelsen av forholdet var jeg forelsket i han og vi hadde det utrolig fint, jeg var meg selv slik jeg egentlig er - varm, kjærlig, omtenksom, behov for nærhet, generøs, gavmild. Jeg har lidd av tilbakevendende depresjon i mange år, og visste jo at kneiken ville komme før eller siden. Det jeg ikke visste var at depresjonen også skulle være langvarig. Jeg gikk i terapi, og han prøvde så godt han kunne. Han var forståelsesfull og omtenksom, støttet meg osv. Men i perioder hadde han lite respekt for mine følelser og mitt svingende stemningsleie, noe jeg så klart skjønner er vanskelig, men det preget psyken min negativt og gjorde at jeg til slutt valgte å trekke meg unna. Det ble for mye å forholde seg til, jeg ønsket rasjonelle og objektive tilbakemeldinger, men ble heller møtt av frustrasjon og andre negative følelser. Så det at han syns det blir for vanskelig å forholde seg til dine følelser, skjønner jeg utrolig godt. 

Om det nå viser seg at han er deprimert (la en psykolog ta seg av diagnoseringen), så kan du lettere få råd fra psykolog/terapeut om hvordan du skal møte han. Det er også viktig at dere snakker sammen. Sett deg ned med han og ta en ordentlig prat. Hva trenger han fra deg? Hvordan kan du møte han på best mulig måte? Hva gjør ting verre? Hva gjør ting bedre? Det kan hende du må ta denne samtalen flere ganger. Om han ikke vil snakke om det, så kan han skrive det ned. Vær også klar på at dette påvirker deg negativt og at du syns det er vanskelig å stå i, men du ønsker å være med han, og vil at forholdet skal fungere. Derfor skal dere tross alt i terapi. Det er viktig å ikke sende signaler som "om du ikke snart blir bedre eller dette ordner seg, så går jeg", for det vil så klart stresse han. Det vil ikke gjøre noe bedre, tvert imot vil det nok gjøre ting verre og du kan risikere at du ender opp med å bli dumpet. 

Dette trenger ikke være depresjon. Det kan være mye annet også. Det er derfor dere må snakke om det. Ikke still ledende spørsmål og ikke påstå at han er psykisk syk, snakk heller om det som skjer der og da, og hva han tenker om livssituasjon, forholdet, kompisene sine, jobben etc. Hva han tenker om livet. Det kan også hende at dette bare er mennesket han er. Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 4af86...f53

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 5 mnd. Han er flat i følelsene og har vært det hele veien. Vi datet i 8 mnd før dette og da jeg spurte han om vi skulle bli sammen, dumpet han meg. Han sa han kjente at jeg var mer en kompis enn en kjæreste. Ett par uker etter kom han og sa han angret for det valget han tok, savnet meg og ville jobbe for å finne den kjærligheten han aldri har funnet med noen. Han ville finne dette med meg fordi han mente det var oppnåelig.

 

Han har vært i et langvarig forhold før. Da kjente han aldri på kompisfølelser, men det ble mye styr av andre årsaker. Vi har aldri hatt noen ispause annet enn når han drikker og nå i det siste grunnet situasjonen. Jeg tok steget og kontaktet en terapeut som både driver med parterapi og individuell terapi. Jeg ser nå at det er sistnevnte han trenger. Han sier han ikke vil satse på parterapi fordi han føler at forholdet ikke er noe å satse på, men han vil heller ikke gjøre det slutt. Han vil heller ikke at jeg skal gjøre det slutt. Sexen er fraværende, men han kysser meg, koser og stryker på meg, er tett på meg og vi sover sammen. Han tar ikke avstand sånn sett. Han er mye sint, sier alkohol ute med gutta gir han et pusterom. Følelsene er flate og han kjenner ikke på noe glede i livet. 
 

jeg har gitt så mye av meg selv nå at jeg kjenner det tærer på. Vil jo ikke gå fra en jeg er så glad i. Er redd for at det blir verre da, men ser jo ah jeg må ta vare på meg selv. 

Anonymkode: 61f8f...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi har vært sammen i 5 mnd. Han er flat i følelsene og har vært det hele veien. Vi datet i 8 mnd før dette og da jeg spurte han om vi skulle bli sammen, dumpet han meg. Han sa han kjente at jeg var mer en kompis enn en kjæreste. Ett par uker etter kom han og sa han angret for det valget han tok, savnet meg og ville jobbe for å finne den kjærligheten han aldri har funnet med noen. Han ville finne dette med meg fordi han mente det var oppnåelig.

 

Han har vært i et langvarig forhold før. Da kjente han aldri på kompisfølelser, men det ble mye styr av andre årsaker. Vi har aldri hatt noen ispause annet enn når han drikker og nå i det siste grunnet situasjonen. Jeg tok steget og kontaktet en terapeut som både driver med parterapi og individuell terapi. Jeg ser nå at det er sistnevnte han trenger. Han sier han ikke vil satse på parterapi fordi han føler at forholdet ikke er noe å satse på, men han vil heller ikke gjøre det slutt. Han vil heller ikke at jeg skal gjøre det slutt. Sexen er fraværende, men han kysser meg, koser og stryker på meg, er tett på meg og vi sover sammen. Han tar ikke avstand sånn sett. Han er mye sint, sier alkohol ute med gutta gir han et pusterom. Følelsene er flate og han kjenner ikke på noe glede i livet. 
 

jeg har gitt så mye av meg selv nå at jeg kjenner det tærer på. Vil jo ikke gå fra en jeg er så glad i. Er redd for at det blir verre da, men ser jo ah jeg må ta vare på meg selv. 

Anonymkode: 61f8f...cec

For å være ærlig høres det ut som han ikke trives i forholdet men ikke klarer å si det til deg. Alt tyder på det. Se på det han GJØR, ikke det han SIER. Han sier kanskje han ikke vil "gi opp deg", men han har med handlingene sine gitt opp forholdet. 

Her hadde jeg gått. Hadde vært noe annet om han elsket deg og dere hadde vært sammen lenge. Men det er mange varsellamper her. Hvorfor unngår du de? 

Anonymkode: 4af86...f53

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nå vi ha ikke i terapi lenger, vil ikke satse på oss, men han vil heller ikke gi slipp på meg (gjøre det slutt). Skjønner ingenting. Han mener at det å gå i parterapi og terapi ikke er det rette for han og ved å gå dit innebærer det å satse på oss. Dette mener han ikke er rett basert på de følelsene han har overfor meg. 

Anonymkode: 61f8f...cec

Da må du faktisk stille krav til han, vise at du er sterk og stødig i deg selv. Han vet ikke hva han snakker om, og det er ganske tydelig utafra argumentasjonen hans at dette bare er tullball. Mange mennesker som prøver å lure seg bort fra ting, som kan bringe opp ubehagelige følelser eller situasjoner. Klassisk manipulering å appellere til følelsene dine på den måten! 

Vil han være sammen med deg, ja da må han gå i terapi. Med eller uten deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

For å være ærlig høres det ut som han ikke trives i forholdet men ikke klarer å si det til deg. Alt tyder på det. Se på det han GJØR, ikke det han SIER. Han sier kanskje han ikke vil "gi opp deg", men han har med handlingene sine gitt opp forholdet. 

Her hadde jeg gått. Hadde vært noe annet om han elsket deg og dere hadde vært sammen lenge. Men det er mange varsellamper her. Hvorfor unngår du de? 

Anonymkode: 4af86...f53

Hvorfor i alle verdens dager ville han kommer tilbake da og sagt de tingene? Jeg gikk videre den gangen og fortsatte livet mitt, noe han også kunne gjort, men ville ikke. Han kan få hvem han vil. Han er en flott og fin mann og er ikke av typen som kaster bort tiden på surr. Han har muligheten til å gå og finne noen andre men gjør ikke det. Så den der er jeg ikke enig i. Han er den som har gjort det slutt med hun han var i et langt forhold med og hun han datet før meg. Så ser ikke greia.
 

Ts.

Anonymkode: 61f8f...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvorfor i alle verdens dager ville han kommer tilbake da og sagt de tingene? Jeg gikk videre den gangen og fortsatte livet mitt, noe han også kunne gjort, men ville ikke. Han kan få hvem han vil. Han er en flott og fin mann og er ikke av typen som kaster bort tiden på surr. Han har muligheten til å gå og finne noen andre men gjør ikke det. Så den der er jeg ikke enig i. Han er den som har gjort det slutt med hun han var i et langt forhold med og hun han datet før meg. Så ser ikke greia.
 

Ts.

Anonymkode: 61f8f...cec

Jeg skjønner det, men som sagt må du se på hva han gjør og ikke bare hva han sier. Nå hører vi bare din versjon av dette og det kan hende han ville fortalt det annerledes. I hans verden er det ikke sikkert han tenker at han kan få noen andre. Det kan også være at han virkelig er deprimert, og er veldig glad i deg og ønsker å være kun med deg, men basert på hvordan han agerer, så syns jeg ikke det gir mening heller. 

Siden han nå ikke lenger vil i terapi heller så er det ganske åpenbart tegn på at han ikke er interessert i å jobbe verken med seg selv eller forholdet. Det er ikke alle som trenger/ønsker terapi for å fikse problemer hos seg selv, de ønsker å gjøre jobben selv. Men da trenger man de riktige verktøyene. Å drikke ute med kompiser så ofte som mulig er en fattig mestringsstrategi som vil bite han bak senere. Det er ikke å løse problemer, det er å flykte fra problemer, og det beviser han også ved å si at det gir han pusterom. Det er en virkelighetsflukt. Alkoholen lindrer. En usunn tilnærming til sine problemer. 

Han vil ikke satse på dere som et par, men vil ikke gi slipp på deg heller. Med andre ord vil han ha deg der, men ikke på den måten du ønsker, om det gir mening. Ser også at dere ikke har vært sammen lenge. Ser for meg at om du blir værende i dette forholdet så vil du sitte igjen ulykkelig og med for mye å tape, slik at det blir vanskelig å gå ifra han om noen år. Samtidig kan det hende at ting løser seg, det er det jo alltid en sjanse for, men når han så tidlig ikke ønsker å gjøre noe som helst for at forholdet skal fungere... Da burde det vel være ganske innlysende at dette ikke vil fungere?

Sier ikke at du skal dumpe mannen. Men vil gi deg nye perspektiver. Skjønner at situasjonen du står i er vanskelig, men det er unødvendig å komplisere det, for sett fra et objektivt perspektiv uten for mye synsing så er det ganske åpenbart hva som er greia her. Forholdet betyr ikke mye for han, og det gjør ikke du heller - hadde det gjort det, så hadde han gjort en innsats. Noe han ikke gjør. Ord og lovnader, er ikke innats. Det er derimot handling. Syns du skal tygge litt på det. 

Anonymkode: 4af86...f53

[AnonymBruker]

Åkke som: uansett som man er deprimert eller lei, så må man være åpen og ærlig. 

I en depresjon ser man ting mørkt og uten håp ofte. Da blir tankene om de rundt en likens. 
Men uansett hva det er som gjør at man står fast i livet sitt så må man ta ansvar og grep- søke hjelp for å få det bedre. Det er bare du som kan gjøre den jobben... (du som er syk altså..)

Anonymkode: 9a3dc...0d5

[AnonymBruker]

Ser at parterapi ikke er tingen. Jeg gjorde som en her skrev og snakket med han. Han vil begynne i terapi alene og vil at bi skal bære kjærester. Var godt med en avklaring på det. Han forstod at dette var vanskelig for meg, men føler at det er trygt og stabilt p ha noen ved siden av seg som ikke gir han opp. Så da er vi på vei til noe iaf. Takk for gode råd og innspill. 
 

Ts.

Anonymkode: 61f8f...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ser at parterapi ikke er tingen. Jeg gjorde som en her skrev og snakket med han. Han vil begynne i terapi alene og vil at bi skal bære kjærester. Var godt med en avklaring på det. Han forstod at dette var vanskelig for meg, men føler at det er trygt og stabilt p ha noen ved siden av seg som ikke gir han opp. Så da er vi på vei til noe iaf. Takk for gode råd og innspill. 
 

Ts.

Anonymkode: 61f8f...cec

Tenker at om han sliter med seg selv så er nok det veien å gå, så kan dere eventuelt gå til parterapi senere om han vil det. 

Anonymkode: 1e4d0...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ser at parterapi ikke er tingen. Jeg gjorde som en her skrev og snakket med han. Han vil begynne i terapi alene og vil at bi skal bære kjærester. Var godt med en avklaring på det. Han forstod at dette var vanskelig for meg, men føler at det er trygt og stabilt p ha noen ved siden av seg som ikke gir han opp. Så da er vi på vei til noe iaf. Takk for gode råd og innspill. 
 

Ts.

Anonymkode: 61f8f...cec

Bare pass på så du ikke blir "spist opp" av hans depresjon, det er fort gjort i forhold med en som sliter. 

Anonymkode: 146b2...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Bare pass på så du ikke blir "spist opp" av hans depresjon, det er fort gjort i forhold med en som sliter. 

Anonymkode: 146b2...414

Det gjorde jeg.... og merket det ikke før jeg gikk på en smell og ble sykemeldt. Det skjer veldig gradvis og det er vanskelig å tviholde på livsgnisten når kjæresten bare ser mørkt på ting.... ta vare på deg selv- har dessverre ikke noe godt råd om hvordan for jeg var veldig bevisst det- men klarte det visst ikke likevel.

Anonymkode: 9a3dc...0d5