Nødvendig å dele seng

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i snart 15 år og bodd ilag omtrent like lenge. Vi har hatt svært få netter uten hverandre og alltid sovet i samme seng. Da vi var unge og nyforelskede delte vi dobbeltdyne, så gled det over i enkeltdyner. Når barna ble født, ble det gjerne en unge eller to oppi senga i tillegg. Og/eller vandring på natterstid mellom soverommene for å få barna til å sove i egne senger. Generelt mye urolige netter altså. Jeg har hatt svært lite god søvn de siste 10 årene og husker egentlig ikke hvordan det var før det. Tror kanskje ikke søvn var så nøye da vi var unge fordi man alltids kunne ta det igjen om man fikk for lite.. Jeg har egentlig blitt veldig vant til dårlig søvn. Vant til å legge meg tidlig for så å våkne opp utslitt. Aldri føle seg uthvilt.

Men så kom korona...! Jeg var den første i huset som fikk korona og valgte da å isolere meg så godt jeg kunne iht anbefalingene ved å sove på eget soverom og bruke eget bad. Jeg sov som en stein fra dag 1! Hver eneste natt ble fantastisk og jeg syns det er helt amazing å få sove uten oppvåkning. Jeg innså etterhvert at det ikke er barna (eller jeg) som er problemet, men faktisk at jeg sover sykt dårlig med mannen min! Det er jo også en forferdelig oppdagelse for jeg kjenner ikke at jeg vil tilbake på soverommet sammen med han nå som jeg har innsett dette. Nå har det gått mange uker og jeg ligger fortsatt på gjesterommet. Høres jo litt sprøtt ut, men slik er det altså.  Er det krise??

Hvor viktig syns du det er å dele seng med partneren din? 

Anonymkode: 031c7...309

[flusa]

Kunne ikke falt meg inn å ikke dele seng med mannen min..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har det gått mange uker og jeg ligger fortsatt på gjesterommet. Høres jo litt sprøtt ut, men slik er det altså.  Er det krise??

Nei det er ikke krise. Snakk med mannen din om det og forklar han om hvordan det er for deg. Er han en forståelsesfull og omtenksom og omsorgsfull mann som elsker deg så vil han sikkert ha mye forståelse for deg og dine behov ♥️

Anonymkode: 7744d...762

[AnonymBruker]

Har sovet alene i 5 år, helt nødvendig da han snorker som et uvær. I feks USA er det langt mer vanlig med separate soverom enn her.

Anonymkode: b6673...d04

[AnonymBruker]

Vi valgte å ikke sove med hverandre når barnet vårt var rundt 1 år og ble mer urolig om natten for da sov mannen så dårlig. Nå har vi hatt det slikt i 2 år. Han kommer inn på morgenen i helgene og bare slapper av med oss til vi står opp. Å vi har jo selvfølgelig noen netter her og der vi sover sammen. Jeh syns det er helt greit, vi begge vet at dette bare er en periode og vi klarer å kose oss og får den nærheten vi trenger Tenker man må gjøre det som blir best for seg selv! Helt grusomt og gå med for lite søvn 🥴

Anonymkode: d728f...4de

[AnonymBruker]

Vi sover hver for oss i ukedagene, og sammen i helgen som regel. Han tok gjesterommet når jeg ammet, og vi fant ut at vi trivdes veldig godt med det. Har jo fått et par unger til i ettertid for vi oppsøker jo hverandre når behovet melder seg 🤣 Vi har et utrolig godt og spennende sexliv, kjærlig forhold og er like forelsket nå som vi var for 13 år siden. 8 år siden vi fikk hvert vårt rom. Yngste kommer ofte krypende opp i senga om natta og da er det greit at ikke begge våkner.. Jeg starter jobb kl 9, men han starter 7 og trenger søvnen 

Anonymkode: 50967...0f3

[AnonymBruker]

flusa skrev (6 minutter siden):

Kunne ikke falt meg inn å ikke dele seng med mannen min..

Hmm? Hæ?

Jøss. Var det noen her som spurte om DU kunne tenke deg det?

????

 

Mange mennesker sover best alene, inkludert meg selv. Noen sover tungt og uansett hvor, mens andre sover lett og våkner av ingenting. Elsker å sove alene iblant, uforstyrret av andres bevegelser og lyder. Det er ingen skam. Jeg kan fint være både leken og intim med mannen min i våken tilstand. 

Anonymkode: 6971e...c6e

[AnonymBruker]

Hadde vært helt nydelig å ha eget soverom! Kona snorker mye, og jeg sover nok bedre alene. Da hadde det blitt TV på rommet mitt i hvertfall. *drømme* 😂

Anonymkode: ee3b8...825

[flusa]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hmm? Hæ?

Jøss. Var det noen her som spurte om DU kunne tenke deg det?

????

 

Mange mennesker sover best alene, inkludert meg selv. Noen sover tungt og uansett hvor, mens andre sover lett og våkner av ingenting. Elsker å sove alene iblant, uforstyrret av andres bevegelser og lyder. Det er ingen skam. Jeg kan fint være både leken og intim med mannen min i våken tilstand. 

Anonymkode: 6971e...c6e

Oi,så sinna da..

Ja, det står i hovedteksten faktisk😅

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen, men det kan godt være at vi vil ha hvert vårt soverom om vi flytter sammen. Vi er begge avhengige av å sove godt, og jobber ikke likt. 

Anonymkode: 2a07e...775

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke deler seng, det prates bare ikke så høyt om fordi det da liksom er noe feil med forholdet. Mange MÅ sove hver for seg for å ikke klikke av høylytt snorking eller mye bevegelser. Kos og sex kna man ha uansett. 

Anonymkode: 9d857...4a8

[AnonymBruker]

Jeg sover helst med mannen, liker kvelden, og morgenen, og å krype inntil om jeg våkner i løpet av natta. 

Men slet med søvnen... Han snorker ikke, men sover veldig urolig. Løsningen for oss er seng der bevegelse ikke forplanter seg gjennom hele madrassen. Samt enkelte kjøreregler; den som står opp først skrur av klokka med en gang, og går rett på badet der klærne ligger klar. 

Anonymkode: edb3a...ad2

[AnonymBruker]

Har sovet på hvert vårt soverom siden i fjor sommer, da han ble syk og det førte til at han var en del på toalettet om natten og det vekket meg.

Dessuten så sover jeg veldig lett og klarer ofte å ikke sovne igjen når jeg våkner av en lyd eller bevegelse i sengen.

Både jeg og mannen sover bedre alene selv om det er litt trist.

Vi har sex nesten daglig, men det er mest på dagtid i hans seng.

Anonymkode: a534e...cec

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i snart 15 år og bodd ilag omtrent like lenge. Vi har hatt svært få netter uten hverandre og alltid sovet i samme seng. Da vi var unge og nyforelskede delte vi dobbeltdyne, så gled det over i enkeltdyner. Når barna ble født, ble det gjerne en unge eller to oppi senga i tillegg. Og/eller vandring på natterstid mellom soverommene for å få barna til å sove i egne senger. Generelt mye urolige netter altså. Jeg har hatt svært lite god søvn de siste 10 årene og husker egentlig ikke hvordan det var før det. Tror kanskje ikke søvn var så nøye da vi var unge fordi man alltids kunne ta det igjen om man fikk for lite.. Jeg har egentlig blitt veldig vant til dårlig søvn. Vant til å legge meg tidlig for så å våkne opp utslitt. Aldri føle seg uthvilt.

Men så kom korona...! Jeg var den første i huset som fikk korona og valgte da å isolere meg så godt jeg kunne iht anbefalingene ved å sove på eget soverom og bruke eget bad. Jeg sov som en stein fra dag 1! Hver eneste natt ble fantastisk og jeg syns det er helt amazing å få sove uten oppvåkning. Jeg innså etterhvert at det ikke er barna (eller jeg) som er problemet, men faktisk at jeg sover sykt dårlig med mannen min! Det er jo også en forferdelig oppdagelse for jeg kjenner ikke at jeg vil tilbake på soverommet sammen med han nå som jeg har innsett dette. Nå har det gått mange uker og jeg ligger fortsatt på gjesterommet. Høres jo litt sprøtt ut, men slik er det altså.  Er det krise??

Hvor viktig syns du det er å dele seng med partneren din? 

Anonymkode: 031c7...309

Helt greit å ville ha egen seng. Søvn er alfa og omega for all fungering. Som du sa så går det greit en periode og spesielt når man er ung, men man kan ikke leve et helt liv sånn. Søvnkvaliteten blir dårligere med årene og da må man sørge for å få best mulig utbytte av det som er å oppnå.  

[AnonymBruker]

Jeg sover absolutt best alene. Synes det er litt synd, for det er jo koselig å være sammen både før vi sovner og når vi våkner på morgenen. 

Anonymkode: 96196...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i snart 15 år og bodd ilag omtrent like lenge. Vi har hatt svært få netter uten hverandre og alltid sovet i samme seng. Da vi var unge og nyforelskede delte vi dobbeltdyne, så gled det over i enkeltdyner. Når barna ble født, ble det gjerne en unge eller to oppi senga i tillegg. Og/eller vandring på natterstid mellom soverommene for å få barna til å sove i egne senger. Generelt mye urolige netter altså. Jeg har hatt svært lite god søvn de siste 10 årene og husker egentlig ikke hvordan det var før det. Tror kanskje ikke søvn var så nøye da vi var unge fordi man alltids kunne ta det igjen om man fikk for lite.. Jeg har egentlig blitt veldig vant til dårlig søvn. Vant til å legge meg tidlig for så å våkne opp utslitt. Aldri føle seg uthvilt.

Men så kom korona...! Jeg var den første i huset som fikk korona og valgte da å isolere meg så godt jeg kunne iht anbefalingene ved å sove på eget soverom og bruke eget bad. Jeg sov som en stein fra dag 1! Hver eneste natt ble fantastisk og jeg syns det er helt amazing å få sove uten oppvåkning. Jeg innså etterhvert at det ikke er barna (eller jeg) som er problemet, men faktisk at jeg sover sykt dårlig med mannen min! Det er jo også en forferdelig oppdagelse for jeg kjenner ikke at jeg vil tilbake på soverommet sammen med han nå som jeg har innsett dette. Nå har det gått mange uker og jeg ligger fortsatt på gjesterommet. Høres jo litt sprøtt ut, men slik er det altså.  Er det krise??

Hvor viktig syns du det er å dele seng med partneren din? 

Anonymkode: 031c7...309

Du deler vel bolig og dagene, og hvis dere skal elske så er dere jo oppi senga samtidig en liten stund. Jeg ser ikke noe problem med å velge kvalitet på søvnen når man deler alt annet sammen.

Anonymkode: 54e17...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har vært i et forhold i snart 15 år og bodd ilag omtrent like lenge. Vi har hatt svært få netter uten hverandre og alltid sovet i samme seng. Da vi var unge og nyforelskede delte vi dobbeltdyne, så gled det over i enkeltdyner. Når barna ble født, ble det gjerne en unge eller to oppi senga i tillegg. Og/eller vandring på natterstid mellom soverommene for å få barna til å sove i egne senger. Generelt mye urolige netter altså. Jeg har hatt svært lite god søvn de siste 10 årene og husker egentlig ikke hvordan det var før det. Tror kanskje ikke søvn var så nøye da vi var unge fordi man alltids kunne ta det igjen om man fikk for lite.. Jeg har egentlig blitt veldig vant til dårlig søvn. Vant til å legge meg tidlig for så å våkne opp utslitt. Aldri føle seg uthvilt.

Men så kom korona...! Jeg var den første i huset som fikk korona og valgte da å isolere meg så godt jeg kunne iht anbefalingene ved å sove på eget soverom og bruke eget bad. Jeg sov som en stein fra dag 1! Hver eneste natt ble fantastisk og jeg syns det er helt amazing å få sove uten oppvåkning. Jeg innså etterhvert at det ikke er barna (eller jeg) som er problemet, men faktisk at jeg sover sykt dårlig med mannen min! Det er jo også en forferdelig oppdagelse for jeg kjenner ikke at jeg vil tilbake på soverommet sammen med han nå som jeg har innsett dette. Nå har det gått mange uker og jeg ligger fortsatt på gjesterommet. Høres jo litt sprøtt ut, men slik er det altså.  Er det krise??

Hvor viktig syns du det er å dele seng med partneren din? 

Anonymkode: 031c7...309

 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er mange som ikke deler seng, det prates bare ikke så høyt om fordi det da liksom er noe feil med forholdet. Mange MÅ sove hver for seg for å ikke klikke av høylytt snorking eller mye bevegelser. Kos og sex kna man ha uansett. 

Anonymkode: 9d857...4a8

Trådstarter, du er ikke alene om dette, men det er jo for mange et svært følsomt tema. Så som oftest så tør man ikke foreslå hvert sitt rom. Jeg vil ikke oute meg fullstendig her, men da mannen begynte å sove på eget rom på grunn av snorking, så ble det bedre for oss begge. Jeg får sove, og han slipper å bli vekket fordi han snorker. Ingen av oss turte å snakke om det, men etter en stund fant vi jo ut at dette er bra for oss begge, pluss pluss. 

Anonymkode: 36c24...b16

[sicario]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

J

Hvor viktig syns du det er å dele seng med partneren din? 

Anonymkode: 031c7...309

Ikke viktig i det hele tatt!

Vi har vært våres soverom og kommer aldri til å gå tilbake til å dele seng på natten.

Søvnkvaliteten vår økte 100% etter vi tok i bruk vært vårt soverom. Fikk en helt ny hverdag!

[AnonymBruker]

Det er kun dere, og dere alene, som bestemmer hva som er ok i deres forhold. 

At Tiril27 på KG mener dere bare er venner og burde skilles om dere ikke deler seng, er da bare hennes tullete mening..

Vi har hatt to unger som har sovet rævva om natten. I babytiden har vi byttet på hvem som har ligget inne på soverommet med urolig baby, og hvem som har fått sove på gjesterommet. Og vi sover begge klart bedre når vi får ligge alene på rommet enn når vi sover sammen. 

Søvn er viktigere enn at man ligger ved siden av en person. Man er da like mye kjærester selv om man sover i hver sin seng. Man kan ha sex, kose, og gå til hver sin seng. 

Anonymkode: ad1f7...1b8

[Hunmedham]

Kan bli vanskelig dette, dersom han begynner å sove dårlig uten henne.

Er det mulig løsning å ha separate senger på felles soverom?