Hvordan komme seg etter brudd?

[Hjernekvern]

Jeg er tidlig i sorgprosessen etter et, i utgangspunktet pent, brudd. Jeg og samboeren/eksen har vært sammen i tre år og bodd sammen nesten fra start og vi er begge i starten av 20-årene. Jeg har alltid tenkt at vi har hatt et godt kjærlig forhold og fungert bra sammen, dog selvfølgelig med noen opp- og nedturer.

Jeg har i det siste vært veldig psykisk syk (hovedsakelig panikkangst og depresjon) og har nylig startet i ny behandling for dette. Men jeg har isolert meg fra venner og avsluttet studie, så jeg har ikke lenger noe ordentlig nettverk rundt meg. Min aller største frykt har lenge vært å miste samboeren min, ettersom han har vært min eneste trygghet og kilde til glede og kjærlighet i det siste. Fredag kveld konfronterte han meg med nettopp dette, at det ikke vil være sunt for oss å fortsette å være i et forhold. Han uttrykte at han har blitt veldig emosjonelt sliten og føler ikke at han er 100% seg selv lenger når han er med meg. Selv om jeg har sett dette utarte seg som et problem i forholdet vårt den siste tiden, så kom likevel forslaget om å gå videre som et stort sjokk på meg. Han har tenkt lenge og har vært redd for å gjøre noe med det fordi han vet at jeg er et veldig emosjonelt og skjørt menneske. 
De siste døgnene har vært utrolig vonde og fylt av masse gråt og stirring i luften ved siden av hverandre, ettersom vi fortsatt deler leilighet. Han har vært der for meg og forsøkt å roe meg ned og hjulpet meg så langt etter konfrontasjonen.

Nå har jeg dratt til leiligheten til moren min (som ikke er hjemme) og sitter igjen med en ekstremt overveldende tomhet kombinert med vonde tanker og voldsom hjertebank. Jeg har ikke klart å fått i meg mat siden fredag og er redd for hvordan fremtiden min ser ut.

Jeg vet at det er vanskelig å hjelpe noen i denne situasjonen utenom å fortelle meg at det går over etterhvert. Men jeg elsker han fortsatt så veldig høyt og han elsker meg også (sier han hvertfall). Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn at det er et bittelite håp om at han vil angre og ha meg tilbake igjen, men dette er urealistisk og er vel egentlig bare destruerende å tenke på. Jeg har lyst til å gi han den plassen og alenetiden han trenger for å jobbe gjennom dette, men jeg sliter med å ta vare på meg selv akkurat nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om her, men blir veldig glad om noen vil dele lignende erfaringer eller tips til å overleve denne voldsomme hjertesorgen. Tusen takk på forhånd for snill og "forsiktig" respons. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon som deg, bare at min samboer har ikke gjort det slutt enda, men jeg går å venter på det.

Jeg er fysisk syk og har vært så dårlig i flere år at jeg har isolert meg fra venner og har så og si null nettverk her hvor vi bor.

Familien min bor i en helt annen landsdel. Jeg har vært igjennom vonde samlivsbrudd før og vet hvor vondt det var, men nå er jeg mye eldre og ufør så jeg henger i skjørtekanten til kjæresten min, selv om jeg vet han har vært utro bak ryggen min.

Jeg sender deg masse støtte og kjærlighet og håper du kommer deg gjennom denne tiden.

❤️‍🩹❤

Anonymkode: a684b...bb6

[Hjernekvern]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er litt i samme situasjon som deg, bare at min samboer har ikke gjort det slutt enda, men jeg går å venter på det.

Jeg er fysisk syk og har vært så dårlig i flere år at jeg har isolert meg fra venner og har så og si null nettverk her hvor vi bor.

Familien min bor i en helt annen landsdel. Jeg har vært igjennom vonde samlivsbrudd før og vet hvor vondt det var, men nå er jeg mye eldre og ufør så jeg henger i skjørtekanten til kjæresten min, selv om jeg vet han har vært utro bak ryggen min.

Jeg sender deg masse støtte og kjærlighet og håper du kommer deg gjennom denne tiden.

❤️‍🩹❤

Anonymkode: a684b...bb6

Så utrolig vondt å høre at du også har det vanskelig nå. Jeg er nok litt mer uerfaren og har aldri følt så mye smerte før som jeg gjør nå. 
Sender deg varme klemmer og håper ting ordner seg for deg og dere❤️

[Hjernekvern]

Føler jeg også må nevne at jeg skal til psykologen igjen til uka og får profesjonell hjelp også, men det føles så uutholdelig lenge til så jeg trenger litt tips til å håndtere smertene frem til da. Føler meg utrolig skjør og håpløs

[AnonymBruker]

Hjernekvern skrev (42 minutter siden):

at det ikke vil være sunt for oss å fortsette å være i et forhold. Han uttrykte at han har blitt veldig emosjonelt sliten og føler ikke at han er 100% seg selv lenger når han er med meg.

Forstå dette. Begrip hvordan han har hatt det sammen med deg. 

Prøv å forestille deg at du var sammen med en som deg. Tror du du hadde følt at det var et kjærlighetsforhold? Et forhold mellom to likeverdige partnere? 

Selvsagt er brudd tungt, men nå som du har blitt kastet ut i det kalde vannet; lær deg å svømme. Bli selvstendig. 

Anonymkode: 65031...f35

[Hjernekvern]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstå dette. Begrip hvordan han har hatt det sammen med deg. 

Prøv å forestille deg at du var sammen med en som deg. Tror du du hadde følt at det var et kjærlighetsforhold? Et forhold mellom to likeverdige partnere? 

Selvsagt er brudd tungt, men nå som du har blitt kastet ut i det kalde vannet; lær deg å svømme. Bli selvstendig. 

Anonymkode: 65031...f35

Det er veldig riktig det du sier med at man må lære seg å bli selvstendig. Jeg tror litt av problemet også er at jeg føler på så mye skam for å ha påført han smerte og vært et problem i livet hans over lenger tid. Jeg vil så gjerne gjøre det godt igjen og være den han trenger, men det gjør så vondt at jeg har vært det stikk motsatte. 

[AnonymBruker]

Prøv å drikke litt, om du ikke klarer å spise. 

Anonymkode: 36e58...3d4