Noen med barn her som ikke har vært veldig gode i idretten sin, men ble det etterhvert som de ble eldre?

[AnonymBruker]

Har ei på 11 år som spiller håndball. Hun har lyst til å bli god, men er nå litt lei, fordi hun ikke syns hun er god nok. Jeg har sagt at mye kan forandre seg på et par år. At de som er best nå nødvendigvis ikke er de som er best om noen år, og at de som ikke er av de beste nå, kan være kjempegode osv. Men, hun tror ikke helt på meg. 
 

Noen som har noen eksempler på dette?

Anonymkode: c99d8...dfa

[AnonymBruker]

Klæbo ble nr. 101 på hovedlandsrennet i sin tidlige ungdom og Røiseland var vel omtrent dårligst i klassen på Skigymnaset i Sirdal.

Anonymkode: afcad...218

[vinterskog]

Absolut! Finnes godt av verdensmestere/OL vinnere som ikke var best som ung. Men de fant et annet tankesett, driv og trening senere.

Kroppen er jo laaangt fra utviklet og mye kan skje.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klæbo ble nr. 101 på hovedlandsrennet i sin tidlige ungdom og Røiseland var vel omtrent dårligst i klassen på Skigymnaset i Sirdal.

Anonymkode: afcad...218

Takk for svar! Kan godt være eksempler på deres egne barn også. 

Anonymkode: c99d8...dfa

[Olsen]

Jeg har barn som har spilt/spiller håndball. Utvikling skjer ulikt. I noen tilfeller er det de samme som er gode hele tiden. Andre har en "rykk og napp" utvikling. Mye handler om å mestre. Mye handler om å bygge selvtillit. 

Vi har kastet mye ball med barna fra de var små. Ikke med tanke på å spille håndball, men de har likt det. Jeg tror det har bidratt til at de kunne konsentrere seg mer om å lære håndball. Ikke måttet konsentrere seg om kast og mottak så mye. Begge mine har hatt en selvtillit som ikke har vært altfor god i perioder- for at det så kommer en periode der det løsner. 

Jeg synes at det er det å ha det gøy som er viktig. Selvsagt må man mestre såpass at man føler man bidrar på laget. Samtidig bør det være rom for å gjøre feil. Viktig å tenke at man er god nok. 

På begge lag har det vært noen som har vært gode som enten har bråsluttet eller har stoppet opp i utvikling tidligere enn man regnet med.

 

[AnonymBruker]

Vet om flere. Dei som er kommet lengst i idretten er dem som ikke gav seg. Jeg var veldig god i håndball i den alderen og fikk spille med jenter som var eldre enn meg og ble også tatt ut på kretslaget. Men jeg mistet troen på meg selv og la opp håndballen i 15-16 års alderen (noe jeg angrer på i dag). De håndball venninnene mine som gjorde det bra(ei spilte på et proff lag i utlandet), var dei som la mye igjen i trening, trening og atter trening (og sikkert et mye bedre mindset en det jeg hadde). 
Så støtt og oppmuntre datteren din

Anonymkode: c2523...c2e

[AnonymBruker]

Jeg begynte ikke på fotball før 5.klasse (hadde en aktiv barndom, men ikke vært borti ballsport), men kom meg til 1.divisjon. Var sikkert blant de dårligste på laget da jeg var 11, men pågangsmot, konkurranseinstinkt og iver etter å lære nye ting holder lenge.

Anonymkode: 967cf...942

[Pysa]

Heidi Løke sa i boka si at hun ikke var så god som barn. 

[AnonymBruker]

Jada. Min sønn var helt udugelig (for å si det rett ut) på fotballbanen fram til 10-års alder. Han var altså den dårligste av alle. Sluttet i et par år, begynte igjen i 12-årsalder og ble gradvis bedre. Nå er han 16 og en av de beste! Skjønner ikke helt hvordan det va mulig. Siden han åpenbart ikke var født med fotballsko på beina. Når han var yngre var det jo nesten sånn at han skulle vært forskånet fra å være på banen.

Anonymkode: 462d1...12a