Tror jeg blir utsatt for gaslighting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest gjennom alle svarerne og mange treffer på enkelte ting. Men dere vet uansett lite om vårt liv. Jeg er klar over at han bidrar mye, noe som jeg setter pris på at han får mye skryt for. Om jeg kommer hjem og kjøkkenet eller stua er ryddet, sender jeg ei mld om at han er flink. Han jobber dog 80% og mye på kveld/helg og har mye fritid. Jeg jobber fullt i en svært mentalt krevende jobb, har for det meste ungene og driver familien as med alt som innebærer av skole/bhg, legetimer ect.. dette har ført til at jeg er sliten. Ønsker ikke å ta en offerrolle, men kanskje jeg gjør det når jeg føler meg urettferdig behandlet. Når jeg tar opp at jeg er sliten, virker han helt overrasket over det, prøver å komme opp med løsninger som ikke passer inn i livet generelt. Da føler jeg meg ikke forstått. Jeg kan ikke bare reise vekk i flere dager.. Jeg skulle ikke ha pirket på den kommentaren om at jeg ikke gjør så mye husarbeid, men jeg er ikke perfekt. Husarbeid er også en bagatell her

jeg prøver å ta tak i meg selv, men føler at det har gått for langt. Depresjonen har tatt skikkelig tar og jeg blir nok selvsentrert. Saken er at jeg ikke er syk nok til å få hjelp. Mottar nå behandling gjennom lavterskel-tilbud i kommunen som består av nettkurs og tlf.samtaler. Føler ikke at det har så mye effekt

jeg er ikke ut etter støtte i det at jeg har rett, han har feil fordi jeg føler at hele meg er feil

ts

Anonymkode: 5067d...57c

Jeg foreslår parterapi. Sett opp lister på hvem som gjør hva hjemme slik at det blir tydelig hvem som gjør hva.

Jeg synes også det er rart du mener du ikke kan reise bort, hvorfor ikke?

Jeg tror mannen din trenger pause fra deg og jeg skjønner godt at han foreslo at du reiser vekk.

Anonymkode: 60c33...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En setning med at du har lest. Deretter en forsvarstale. Ingen refleksjoner, ingenting som beviser at du har forstått, og ser behovet for endring. 

Det er jo nettopp dette mannen din møter hver dag. En vegg av fornektelse, og forklaringer. 

Jeg har sjeldent sett et så forent KG som i denne tråden. Og samtlige peker tilbake på deg. 

Anonymkode: cd3ff...477

Enig! Jeg ser ingen refleksjon hos TS. Derfor tenker jeg parterapi kan være sunt for dem, slik at en tredjepart kan få begge til å reflektere over egen adferd.

Anonymkode: 60c33...621

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest gjennom alle svarerne og mange treffer på enkelte ting. Men dere vet uansett lite om vårt liv. Jeg er klar over at han bidrar mye, noe som jeg setter pris på at han får mye skryt for. Om jeg kommer hjem og kjøkkenet eller stua er ryddet, sender jeg ei mld om at han er flink. Han jobber dog 80% og mye på kveld/helg og har mye fritid. Jeg jobber fullt i en svært mentalt krevende jobb, har for det meste ungene og driver familien as med alt som innebærer av skole/bhg, legetimer ect.. dette har ført til at jeg er sliten. Ønsker ikke å ta en offerrolle, men kanskje jeg gjør det når jeg føler meg urettferdig behandlet. Når jeg tar opp at jeg er sliten, virker han helt overrasket over det, prøver å komme opp med løsninger som ikke passer inn i livet generelt. Da føler jeg meg ikke forstått. Jeg kan ikke bare reise vekk i flere dager.. Jeg skulle ikke ha pirket på den kommentaren om at jeg ikke gjør så mye husarbeid, men jeg er ikke perfekt. Husarbeid er også en bagatell her

jeg prøver å ta tak i meg selv, men føler at det har gått for langt. Depresjonen har tatt skikkelig tar og jeg blir nok selvsentrert. Saken er at jeg ikke er syk nok til å få hjelp. Mottar nå behandling gjennom lavterskel-tilbud i kommunen som består av nettkurs og tlf.samtaler. Føler ikke at det har så mye effekt

jeg er ikke ut etter støtte i det at jeg har rett, han har feil fordi jeg føler at hele meg er feil

ts

Anonymkode: 5067d...57c

Jeg leser en slags konkurranse mellom deg og mannen din her om hvem som gjør mest. (Du er vinneren) Kan det være hva mannen din også føler at du forsøker å poengtere, når du viser til at du er så sliten fordi du gjør så mye..? - At du gjør jo tross alt «mest» derfor er du så sliten? Du jobber mest, du tar barna mest, du lager middag osv osv.

Så de gangene du har behov for å «ventilere» kan han sitte i andre enden å føle seg som en hoggstabbe..? 

Å jobbe 80 % turnus kan være tøffere enn 100% dagjobb. Spesielt om han jobber tredelt. Så jeg ser ikke helt «relevansen» av å nevne dette, annet enn at det forsterker poenget mitt ovenfor.

Alle har nedturer i løpet av livet. Det er naturlig. At du har behov for å prate om det er også naturlig. Men for meg virker «pratingen» din mer som hugg mot mannen din, og angrep. Har du en del sinne rettet mot ham? Har du tenkt noe over det?