AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #1 Skrevet 19. februar 2022 Hei! Er det flere andre her inne med aspergers, mann, barn og jobb? Jeg synes det er vanskelig å balansere alle tingene. Før vi fikk barn hadde jeg perioder vi bodde fra hverandre sånn at jeg fikk overskudd til å jobbe. Jeg har i perioder prioritert jobb, i perioder lagt jobben til sida og prioritert mannen. Nå som vi har barn har jeg jobbet lite. Har prøvd å jobbe fullt i perioder, men har da blitt helt utslitt og fått tilleggsproblemer som angst og utbrenthet (som jo hverken er bra for barnet, mannen, jobben eller meg). Det siste året har jeg omtrent ikke jobbet. Det har vært fine dager, enkel hverdag, men samtidig har jeg så lyst til å jobbe litt, bidra til samfunnet osv. Hvordan balanserer dere hverdagen? Eller kjenner dere noen med lignende problematikk og har sett hvordan de løser problemene? Anonymkode: 45768...043
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #2 Skrevet 20. februar 2022 Jeg har ikke Asperger, men tenkte på at du kanskje kunne fått til en ordning med at du jobbet et par dager i uken, om det var mulig? Eventuelt at du jobbet halv dag noen dager per uke? Er fullt klar over at det er en problemstilling å få arbeidsgivere som har mulighet til dette, spørs på hva du er utdannet som. Hvis dette blir for tøft for deg, må du nok slå deg til ro med at du har hendene fulle med familie og hus. Du bidrar jo til samfunnet på den måten også, og du vil ikke kunne ta vare på barnet ditt om du sliter deg helt ut ved å jobbe. Anonymkode: 26c2b...ff5 5
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #3 Skrevet 20. februar 2022 Nå får jeg kanskje kritikk, men jeg er usikker på om det er ok å be om noe økonomisk støtte (sykepenger, uføretrygd osv) om man går ned i stilling pga familie og barn. Man visste jo hvordan situasjonen sto til, og om man ikke hadde fått barn kunne man kanskje jobbet fullt. Anonymkode: 45768...043 4
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #4 Skrevet 20. februar 2022 Har man ikke helse til barn bør man ikke få det! Anonymkode: 9b822...bf0 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #5 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Har man ikke helse til barn bør man ikke få det! Anonymkode: 9b822...bf0 Ofte vet man ikke det før man har barnet.. er ikke helt samme returmuligheten som ved kjøp av en hest eller hund ... men synes og det er merkelig - og litt provoserende at folk som er uføre får barn- etter barn.. har ei på jobben som fikk diagnosen ME og jobbet bare 40% .. men med full lønn , og etter det har hun født 4 ! barn.. mannen er selvstendig næringsdrivende og hun har tar det meste m barna... Anonymkode: 697a5...869 3
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #6 Skrevet 20. februar 2022 Du burde vel Kanskje ha tenkt på dette FØR du skaffet deg barn. Du visste jo at du allerede var på bristepunktet når du kun hadde jobb og mann så hvorfor i alle dager skaffet du deg barn oppi det? Eller fungerer du bedre enn du selv tror kanskje? Anonymkode: 3de80...c67 1 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #7 Skrevet 20. februar 2022 Om du allerede før barn måtte bo fra mannen din for å ha overskudd, hvorfor trodde du at det var en god idé å få barn?! Løsningen er å gå ned i stilling. Denne situasjonen har du gått inn i med åpne øyne og det er ikke fellesskapets ansvar å betale for dine feilsteg. Anonymkode: 01664...c23 2
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #8 Skrevet 20. februar 2022 Behandleren min sier at det å ha Asperger, barn og jobb er ukompatibelt. Anonymkode: 279ec...d41 1 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #9 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Behandleren min sier at det å ha Asperger, barn og jobb er ukompatibelt. Anonymkode: 279ec...d41 Er mange med asperger, både menn og kvinner, som har samboer, barn og jobb. Går du til behandler på dps? Anonymkode: ac506...40b 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #10 Skrevet 20. februar 2022 3 hours ago, AnonymBruker said: Behandleren min sier at det å ha Asperger, barn og jobb er ukompatibelt. Anonymkode: 279ec...d41 Tja, begge foreldrene mine har begge deler og har vært fantastiske foreldre. Diagnosen var noe vi snakket om før vi fikk barn. Hvorfor er dere så kritiske til å ha barn og eventuelt prioritere vekk jobb? Må alle jobbe 100%? Må alle være helt perfekte før man får barn? Begge mine behandlere mente det ikke sto noe i veien for at jeg ville bli en god mor. Anonymkode: 45768...043 1 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #11 Skrevet 20. februar 2022 Vi tenkte at før vi fikk barn at om jeg ikke orket å jobbe mer, så ville det bli bortprioritert. Noe jeg står ved. Men jeg skulle bare gjerne beholdt noe. Jeg spurte om andres erfaringer rundt hvordan de balanserte det. Anonymkode: 45768...043
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #12 Skrevet 21. februar 2022 Jeg har asberger, mann, to barn, og full jobb. Og jeg sliter.. Nå er mine barn bare 1 og 4. Jeg vurderer alvorlig å gå ned til 90% stilling. Nå er det eldste barnet mitt veldig krevende, så jeg blir ekstra sliten av det. Det som har reddet mye for meg, er å få sitte på hjemmekontor. Men nå som koronaen "er over" (i følge min arbiedsgiver), er det mas om at vi MÅ komme fysisk på jobb. Og det aner jeg ikke hvordan jeg skal få til.. Jeg blir så ufattelig sliten av å sitte i åpent kontorlandskap, og av å måtte forholde meg til fulle busher. Og ikke minst tar det mye tid å busse til jobb, så det blir mindre fritid å hente seg inn igjen på. Anonymkode: 7bb25...500 4
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #13 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har asberger, mann, to barn, og full jobb. Og jeg sliter.. Nå er mine barn bare 1 og 4. Jeg vurderer alvorlig å gå ned til 90% stilling. Nå er det eldste barnet mitt veldig krevende, så jeg blir ekstra sliten av det. Det som har reddet mye for meg, er å få sitte på hjemmekontor. Men nå som koronaen "er over" (i følge min arbiedsgiver), er det mas om at vi MÅ komme fysisk på jobb. Og det aner jeg ikke hvordan jeg skal få til.. Jeg blir så ufattelig sliten av å sitte i åpent kontorlandskap, og av å måtte forholde meg til fulle busher. Og ikke minst tar det mye tid å busse til jobb, så det blir mindre fritid å hente seg inn igjen på. Anonymkode: 7bb25...500 Bare lurer men hvorfor fikk du den ideen om at det var en god ide å få seg barn om du slet? Anonymkode: 3de80...c67
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #14 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Bare lurer men hvorfor fikk du den ideen om at det var en god ide å få seg barn om du slet? Anonymkode: 3de80...c67 Bare lurer men hvorfor fikk du den ideen om at det var en god ide å kuppe en tråd som handler om noe helt annet, og i tillegg bruke den til å slenge drit til mennesker som har en diagnose, og som sliter? Anonymkode: 7bb25...500 6
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #15 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Bare lurer men hvorfor fikk du den ideen om at det var en god ide å få seg barn om du slet? Anonymkode: 3de80...c67 Folk med autisme er like forskjellige som nevrotypikere. Mange autister klarer fint et A4-liv uten noen spesielle utfordringer fordi de gjennom hele livet omtrent har blitt eksperter på å maskere seg slik at de kan fungere som andre nevrotypikere. Anonymkode: 56426...71d 2
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #16 Skrevet 21. februar 2022 Jeg måtte bli uføretrygdet. Men jeg visste ikke at jeg var autist før jeg ble 35 år. Jeg klarte aldri arbeidslivet, men trodde jeg bare var ekstra skjør. Jeg gjorde bare det man skulle. Ble sammen med noen, giftet meg og fikk barn. Livet med små barn gikk forholdsvis fint, og "reddet" meg fra arbeidslivet. Jeg var alltid utslitt, men det trodde jeg at var vanlig. Det var da jeg skulle ut i arbeid igjen at jeg knakk fullstendig sammen, og de fant ut at jeg er autist. I ettertid har jeg fått mye fin veiledning, og har lært meg nok til at livet fungerer. Jeg må ha mye ro og rutiner. Og terskelen er senket i forhold til husarbeid og matlaging. Vi gjør det beste ut av det. Jeg vet nå at jeg aldri skulle ha fått barn, men det visste jeg ikke da. Jeg var for sliten og ufokusert til å tenke klart. Og fulgte bare oppskriften. Anonymkode: 279ec...d41 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #17 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg måtte bli uføretrygdet. Men jeg visste ikke at jeg var autist før jeg ble 35 år. Jeg klarte aldri arbeidslivet, men trodde jeg bare var ekstra skjør. Jeg gjorde bare det man skulle. Ble sammen med noen, giftet meg og fikk barn. Livet med små barn gikk forholdsvis fint, og "reddet" meg fra arbeidslivet. Jeg var alltid utslitt, men det trodde jeg at var vanlig. Det var da jeg skulle ut i arbeid igjen at jeg knakk fullstendig sammen, og de fant ut at jeg er autist. I ettertid har jeg fått mye fin veiledning, og har lært meg nok til at livet fungerer. Jeg må ha mye ro og rutiner. Og terskelen er senket i forhold til husarbeid og matlaging. Vi gjør det beste ut av det. Jeg vet nå at jeg aldri skulle ha fått barn, men det visste jeg ikke da. Jeg var for sliten og ufokusert til å tenke klart. Og fulgte bare oppskriften. Anonymkode: 279ec...d41 Hvordan forstod de og du at du hadde autisme? Var det vanskelig å få diagnosen? Anonymkode: ac506...40b
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #18 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Hvordan forstod de og du at du hadde autisme? Var det vanskelig å få diagnosen? Anonymkode: ac506...40b Det var DPS som først så tegn, og sendte meg til videre utredning ved et autisme-senter. Det var en lang utredning, over tre måneder. Det var mange tester, både fysiske oppgaver og spørsmål. De la mye vekt på hvordan jeg var i barndommen. Faren og moren min ble intervjuet flere timer. Det var veldig slitsomt. Men jeg er veldig glad for å vite. Anonymkode: 279ec...d41
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2022 #19 Skrevet 22. februar 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Det var DPS som først så tegn, og sendte meg til videre utredning ved et autisme-senter. Det var en lang utredning, over tre måneder. Det var mange tester, både fysiske oppgaver og spørsmål. De la mye vekt på hvordan jeg var i barndommen. Faren og moren min ble intervjuet flere timer. Det var veldig slitsomt. Men jeg er veldig glad for å vite. Anonymkode: 279ec...d41 Ja, men hva slags tegn så de? Jeg har opplevd at behandlere har vært irriterte og frustrerte på meg, og jeg tenker at det de så var tegn på at jeg hadde asperger, men det forstod ikke behandlerne... Anonymkode: ac506...40b 1
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2022 #20 Skrevet 22. februar 2022 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Ja, men hva slags tegn så de? Jeg har opplevd at behandlere har vært irriterte og frustrerte på meg, og jeg tenker at det de så var tegn på at jeg hadde asperger, men det forstod ikke behandlerne... Anonymkode: ac506...40b Det som fikk DPS på sporet var blant annet: Arvelig faktor Spesielle interesser Ingen venner eller ønske om det Rigiditet Stimming AQ-testen Anonymkode: 279ec...d41
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå