opplevd å ikke bli forelsket selv om alt klaffer på papiret?

[AnonymBruker]

Har datet en fyr en stund som er alt jeg ser etter «på papiret», med gode verdier, snill, morsom, smart, kjekk osv. Sexen er også topp, og kjemien stemmer langt på vei. Likevel blir jeg ikke forelsket.

Er det noe galt med meg? Andre som har opplevd dette?

Anonymkode: 09f9f...b47

[Leeloo]

Det skjer oftere enn ikke, kjemi trumfer god på papiret hver gang. Jeg blir ikke ofte forelsket, og som regel er det uventet og ikke veldig «praktiske» valg, nesten aldri via en app (skjedd én gang på 7-8 år at jeg har blitt skikkelig betatt av noen møtt via en app, han vil selvfølgelig ikke ha et forhold).

Sist var det en fattig musiker, og jeg var ikke hans type i det hele tatt. Vi holdt likevel på et par år før vi fant ut at det ikke var sunt for noen av oss. Jeg var ulykkelig forelsket og han hadde dårlig samvittighet fordi han ikke lot meg gå. De seksuelle kjemien var der, men resten manglet (for ham).

Datet nettopp en kjekk, hyggelig mann med alt på stell. Sexen var bra, men igjen av oss fikk de store følelsene. Når begge gikk på datingapper heller enn å sende hverandre en melding så jeg ikke poenget lenger. Nå vil jeg ut og flørte igjen! Jeg kjente meg så veldig igjen i dette, føkk Tinder:

«Hvor har det blitt av møtet mellom mennesker? Det å se en du liker, tenke på han, lure på om han liker deg, forsøke å finne han igjen et annet sted. Være nysgjerrig på hverandre, bli kjent, å komme borti hånden hans på kafe, og merke at det sitrer i hele kroppen. Jeg savner det.»

Maren Wilberg Rostad

[AnonymBruker]

Ble aldri forelsket, men klarte ikke gi slipp. Så etterhvert hoppet jeg over forelskelse og gikk rett til å elske  Gift i 12 år og nå har jeg dager jeg er forelska 🤣

Anonymkode: 3cc28...a07

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ble aldri forelsket, men klarte ikke gi slipp. Så etterhvert hoppet jeg over forelskelse og gikk rett til å elske  Gift i 12 år og nå har jeg dager jeg er forelska 🤣

Anonymkode: 3cc28...a07

Usikker på om jeg tør innlede et forhold uten at forelskelsen er der, ikke minst av hensyn til ham, som har sagt han er forelsket i meg.

Var det gjensidig, eller var partneren din forelsket i deg da dere ble sammen?

Anonymkode: 09f9f...b47

[AnonymBruker]

Ja det har jeg opplevd og ganske nylig. Jeg dumper når det er tilfelle, er rett og slett ikke riktig med forhold selv om jeg virkelig ønsker jeg var forelsket fordi jeg var heldig å møtte menn som behandlet meg bra. Orker ikke gå imot magefølelse fordi fyren er fin, da blir det brudd før eller siden uansett. Når man vet så vet man, man er ikke usikker. 

Anonymkode: f7a86...91c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det har jeg opplevd og ganske nylig. Jeg dumper når det er tilfelle, er rett og slett ikke riktig med forhold selv om jeg virkelig ønsker jeg var forelsket fordi jeg var heldig å møtte menn som behandlet meg bra. Orker ikke gå imot magefølelse fordi fyren er fin, da blir det brudd før eller siden uansett. Når man vet så vet man, man er ikke usikker. 

Anonymkode: f7a86...91c

For min del er det mye mer som stemmer enn at han behandler meg bra, og jeg kan jo ikke være sikker på at følelsene ikke vil utvikle seg, men etter to måneder har det enda ikke skjedd, så det er nok et dårlig tegn. Ts

Anonymkode: 09f9f...b47

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del er det mye mer som stemmer enn at han behandler meg bra, og jeg kan jo ikke være sikker på at følelsene ikke vil utvikle seg, men etter to måneder har det enda ikke skjedd, så det er nok et dårlig tegn. Ts

Anonymkode: 09f9f...b47

Ja, det var det for meg og. Spesielt to stykker var rene drømmeprinsene, med pent utseende, snille, følsomme, lik humor og alt jeg har drømt om. Prøvde å tvinge meg til å bli forelsket for ville så gjerne, men det var ikke riktig, og når jeg lyttet til meg selv visste jeg det egentlig fra dag en. Har du en liten stemme eller følelse som sier noe ikke er rett bør du lytte til det

Anonymkode: f7a86...91c

[gakk]

Jeg har en teori om at når man ikke blir forelsket så er det fordi ens behov ikke helt blir møtt. For meg er en stor del av forelskelsen at jeg 'faller', altså gir slipp på kontroll over følelsene og dropper 'sårbarhetsmuren' som jeg vanligvis beskytter meg med. Altså, jeg viser sårbarhet men føler at jeg er i trygge hender hos en mann som vil meg vel.

Jeg har datet en kar nå nylig som jeg ikke ble forelsket i selv om alt stemte på papiret, og når jeg tenker meg om så føler jeg meg litt alene sammen med ham. Han sier ingen ting, blir helt stille, hver gang jeg forteller noe personlig som er vanskelig for meg. Jeg spurte ham om dette og han sa han ikke vet hva han skal si. Ergo, jeg er ikke i trygge hender, selv om han er en snill og god mann ellers.

Samtalene om andre ting tok også fort slutt hvis ikke jeg dro lasset. Jeg er litt lei meg fordi jeg ville så gjerne forelske meg i ham, det er ikke ofte jeg treffer noen som er så varme og omtenksomme og har mye til felles med. Vi er blitt gode venner i det minste.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, gakk said:

Jeg har en teori om at når man ikke blir forelsket så er det fordi ens behov ikke helt blir møtt. For meg er en stor del av forelskelsen at jeg 'faller', altså gir slipp på kontroll over følelsene og dropper 'sårbarhetsmuren' som jeg vanligvis beskytter meg med. Altså, jeg viser sårbarhet men føler at jeg er i trygge hender hos en mann som vil meg vel.

Jeg har datet en kar nå nylig som jeg ikke ble forelsket i selv om alt stemte på papiret, og når jeg tenker meg om så føler jeg meg litt alene sammen med ham. Han sier ingen ting, blir helt stille, hver gang jeg forteller noe personlig som er vanskelig for meg. Jeg spurte ham om dette og han sa han ikke vet hva han skal si. Ergo, jeg er ikke i trygge hender, selv om han er en snill og god mann ellers.

Samtalene om andre ting tok også fort slutt hvis ikke jeg dro lasset. Jeg er litt lei meg fordi jeg ville så gjerne forelske meg i ham, det er ikke ofte jeg treffer noen som er så varme og omtenksomme og har mye til felles med. Vi er blitt gode venner i det minste.

Den teorien har sikkert mye for seg. Eneste som ikke stemmer for min del er at jeg føler meg veldig trygg på han jeg dater. Vi har snakket en del om følelsesmessige og noen vanskelige ting, og han er en god samtalepartner og ikke redd for å gi av seg selv. Jeg aner rett og slett ikke hva det er som mangler.

Anonymkode: 09f9f...b47

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Den teorien har sikkert mye for seg. Eneste som ikke stemmer for min del er at jeg føler meg veldig trygg på han jeg dater. Vi har snakket en del om følelsesmessige og noen vanskelige ting, og han er en god samtalepartner og ikke redd for å gi av seg selv. Jeg aner rett og slett ikke hva det er som mangler.

Anonymkode: 09f9f...b47

Det er enkelt, det som mangler er følelser og at han er rett for deg.

Anonymkode: f7a86...91c

[Trolltunge]

Ja, to ganger. Forferdelig irriterende, og var ikke noe annet å gjøre enn å være ærlig om at det ikke fungerte når følelser ikke hang med, selv om alt ellers fungerte fantastisk. 

Endte forøvrig opp med en som var så "feil på papiret " at jeg ikke så at det kunne gå. Det gikk. Feil var det rette for meg. 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har datet en fyr en stund som er alt jeg ser etter «på papiret», med gode verdier, snill, morsom, smart, kjekk osv. Sexen er også topp, og kjemien stemmer langt på vei. Likevel blir jeg ikke forelsket.

Er det noe galt med meg? Andre som har opplevd dette?

Anonymkode: 09f9f...b47

Nei, skjønner deg. Jeg pleier å sitte der og bare spenne alle muskler og sier til meg selv: FORELSKELSE, kom til meg!! Smitt meg med dine liflige og gale hormoner!!! 

Men så skjer det ikke og jeg blir så lei meg og så deprimert, for jeg har jo liksom bestilt forelskelse???? Jeg vil ha forelskelse NÅ!!!! 😡

Da må jeg fortelle han at: sowwe fikk ikke noe følelser 😭😭😭😭 og så bruker jeg han etterpå for å tømme følelsene mine. 

Anonymkode: 0ad3a...852

[AnonymBruker]

gakk skrev (8 timer siden):

Jeg har en teori om at når man ikke blir forelsket så er det fordi ens behov ikke helt blir møtt. For meg er en stor del av forelskelsen at jeg 'faller', altså gir slipp på kontroll over følelsene og dropper 'sårbarhetsmuren' som jeg vanligvis beskytter meg med. Altså, jeg viser sårbarhet men føler at jeg er i trygge hender hos en mann som vil meg vel.

Jeg har datet en kar nå nylig som jeg ikke ble forelsket i selv om alt stemte på papiret, og når jeg tenker meg om så føler jeg meg litt alene sammen med ham. Han sier ingen ting, blir helt stille, hver gang jeg forteller noe personlig som er vanskelig for meg. Jeg spurte ham om dette og han sa han ikke vet hva han skal si. Ergo, jeg er ikke i trygge hender, selv om han er en snill og god mann ellers.

Samtalene om andre ting tok også fort slutt hvis ikke jeg dro lasset. Jeg er litt lei meg fordi jeg ville så gjerne forelske meg i ham, det er ikke ofte jeg treffer noen som er så varme og omtenksomme og har mye til felles med. Vi er blitt gode venner i det minste.

Begynte nesten å lure på om jeg hadde skrevet dette.. Du beskriver meg og eksen min 😊 ble slutt pga ingen av oss ble stormende forelsker pga han ikke slapp meg inn..

Anonymkode: fae08...f42

[AnonymBruker]

Jeg har også hoppet over "forelskelsen" og giftet meg. Fikk to barn, var gift i 10 år. Men...så kom forelskelsen snikende inn..nei ikke i mannen min.. i en annen som er blitt min kjæreste for ikke så lenge siden.

Gikk fra x mannen min til slutt da. Jeg følte jeg var emosjonell utro mot han. 

Anonymkode: a4829...939

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skjønt dette "papiret". Om man liker noen uten å være romantisk tiltrukket, er det vel bare vennskap da? 

Skal sies at jeg har opplevd at noen av mine lengste forhold starta veldig "slow" burn snarere enn instant forelskelse, men det var likevel fysisk tiltrekning og betatthet fra starten. 

Anonymkode: 1cb25...d25

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har også hoppet over "forelskelsen" og giftet meg. Fikk to barn, var gift i 10 år. Men...så kom forelskelsen snikende inn..nei ikke i mannen min.. i en annen som er blitt min kjæreste for ikke så lenge siden.

Gikk fra x mannen min til slutt da. Jeg følte jeg var emosjonell utro mot han. 

Anonymkode: a4829...939

Ja men det kan skje om man starter som forelsket også, etter et langt forhold går man ofte litt "lei" og tar hverandre for gitt, så dukker det opp andre og man tror det er grønnere på andre siden. La det gå 10 år  med den nye , og se hva som skjer da! Fra han sin side og din side. Forelskelse er ikke en garanti for noe som helst, den tar for de fleste slutt etter et års tid.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal sies at jeg har opplevd at noen av mine lengste forhold starta veldig "slow" burn snarere enn instant forelskelse, men det var likevel fysisk tiltrekning og betatthet fra starten. 

Selvfølgelig, og det er jo årsaken til at man treffes og blir samen uansett. Poenget er at mange begynner å tvile etter noen måneder når det ikke er full forelskelse der med en gang. Forskning viser at heftig forelskelse sjeldent ender i et varig forhold. Betatthet og fysisk tiltrekning er jo der fra starten av, og er årsaken til at man er blitt samen. Om man er skrudd sånn noenlunde riktig sammen  Heftig forelskelse er noe forbannet drit! Det gjør at en mister all vurderingsevne og ikke ser helt åpenbare røde flagg fra starten av. Er vel den mentale "lidelsen" som flest lider av og som får mange til å ta veldig dårlige avgjørelser.

[AnonymBruker]

Min erfaring med forelskelser er at jeg aldri blir forelsket i dem som "på papiret" er "perfekte". Forelsker meg alltid i dem jeg ikke burde forelske meg i 😂

Anonymkode: afbe4...7c1

[sjonkelrolf]

Det har jeg opplevd. Var på date med ei for en god stund siden, en gang før pandemien. Alt stemte på papiret. Hun var hyggelig, ordentlig, smart, god økonomi osv. Hadde jeg hatt en liste med krav over ting jeg så etter i en potensiell kjæreste, tror jeg at jeg kunne krysset av nær sagt alle punkter hva henne angår. Men dessverre hadde vi ikke den kjemien mellom oss som det burde være. Og det var ikke fordi vi ikke ga det et forsøk, vi var også på en date nr 2. Men etter date nr 2, som også ble den siste, følte jeg meg så ferdigsnakket med henne, og var lettet da vi skilte lag. Som i "ah, endelig var det over, nå kan jeg slappe av". Jeg er ganske sikker på at også hun følte det samme. Det var ikke det at hun var forferdelig på noen måte. Men det stemte bare overhodet ikke.

Vi avsluttet med å si "lykke til videre" til hverandre på melding i etterkant, og det var det. Det var ingen sure miner på noen av oss, vi var helt enige om at det ikke var vits i å treffes igjen.

[AnonymBruker]

Man kan ikke alltid få i pose og sekk: bli forelsket og fyren har alt det andre du ser etter. Livet er ikke et eventyr. Spørsmålet er om du vil ha alt det andre minus forelskelse eller forelskelse og noe av det andre ikke er tilstede. Hva er viktigst for deg, Ts? 

Anonymkode: bf58c...85b