Hva sier dere til barna? "stranger danger".

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger litt råd til hvordan jeg kan snakke om "stranger danger" med femåringen. Hun har i lang tid nå skjønt at det finnes tyver og hun spør mye om det. Vi hadde et tyveri i bilen for ikke så lenge siden. 

Jeg ble litt tatt på sengen idag, for hun spurte om det. Om det finnes slemme folk. 

Jeg sa ja. Det finnes slemme folk. De fleste mennesker er snille, men man vet ikke hvem som er slemme, så man må være forsiktig alltid. 

Hun lurte på hva slemme folk gjør. 

Jeg ville ikke skremme henne, men begynte forsiktig. Noen slemme folk gjør slemme ting. Hva da, lurte hun. 

Noen slår barn, sier stygge ting til barn eller stjeler barn. Man må aldri gå bort til fremmede som skal gi deg noe, alene. Du skal aldri ta imot noe fra noen du ikke kjenner. 

Men så begynte spørsmålene, spørsmålene som gjør verden mye mer komplisert. "hva om det er i barnehagen, hva om det er en klovn, hva om det er sånn eller sånn..." og jeg svarer jo og er ærlig, men svarer kort og enkelt, men jeg tenker med et at det ble veldig mye informasjon og er redd hun blir forvirret. 

Jeg er også i overkant bekymret og ser ikke problemet med å si "aldri snakk med fremmede når du er alene". Men det er jo så mye nyanser osv og ja..

Jeg er redd for å avdramstisere og bagatellisere det å snakke med fremmede, at hun skal bli uredd og ukritisk. Jeg er redd for å overdrive, slik at hun skal tro jeg lyver fordi de fleste er jo faktisk greie folk. Jeg trenger altså litt inspirasjon til hva andre sier til sine barn. 

Anonymkode: 78ab8...b65

[AnonymBruker]

Hvis barnet ditt bare er fem år vandrer hun vel ikke rundt i gatene alene, hun er alltid passet på av en voksen. Dermed er det helt unødvendig å gå veldig inn på stranger danger for hun ville ikke komme opp i slike situasjoner ennå. Hun er for liten til å høre om voksne som er slemme med barn, det er spørsmål du godt kan svare ullent og unnvikende på uten å lyve. Det er også komplisert å gjøre henne redd for alle fremmede, for hva gjør hun en dag hun er ute alene og trenger hjelp? Jo, da er det nettopp fremmede man må spørre om hjelp. De fleste fremmede er snille. Tenk om hun skader seg og ikke tør å spørre noen om hjelp fordi mamma har snakket om slemme voksne som kidnapper barn. Det er ingen grunn til å lære barna sine å være redd for andre mennesker og du må tilpasse informasjonen til alder og behov. Når hun blir så stor at hun begynner å gå til eller fra skolen selv kan du utvide informasjonen litt mer, men igjen uten å gjøre henne livredd for alle voksne hun ikke kjenner. 

Anonymkode: e5175...6e2

[Bacteria]

Syns du går litt langt når du forteller datter at hun i det hele tatt ikke skal snakke med fremmede når hun er alene.  Hva hvis hun plutselig kommer bort fra deg, fex på et kjøpesenter?

Å aldri sette seg inn i en fremmed bil, og å oppfordre henne til å lage masse bråk om noen tar henne med mot hennes vilje er lurt, det ble jeg selv fortalt husker jeg. 
 

Der er bra at du forteller henne at det finnes slemme voksne, men tenker også at det er lurt at barn har en grunnleggende tillit til andre. De fleste voksne er snille og vil sine medmennesker, og da særlig barn, vel. 

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (2 minutter siden):

Syns du går litt langt når du forteller datter at hun i det hele tatt ikke skal snakke med fremmede når hun er alene.  Hva hvis hun plutselig kommer bort fra deg, fex på et kjøpesenter?

Å aldri sette seg inn i en fremmed bil, og å oppfordre henne til å lage masse bråk om noen tar henne med mot hennes vilje er lurt, det ble jeg selv fortalt husker jeg. 
 

Der er bra at du forteller henne at det finnes slemme voksne, men tenker også at det er lurt at barn har en grunnleggende tillit til andre. De fleste voksne er snille og vil sine medmennesker, og da særlig barn, vel. 

Ja nå gikk jeg kanskje langt, skaden er skjedd og konsekvensene er sikkert store. Hva kan jeg gjøre? 😕

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis barnet ditt bare er fem år vandrer hun vel ikke rundt i gatene alene, hun er alltid passet på av en voksen. Dermed er det helt unødvendig å gå veldig inn på stranger danger for hun ville ikke komme opp i slike situasjoner ennå. Hun er for liten til å høre om voksne som er slemme med barn, det er spørsmål du godt kan svare ullent og unnvikende på uten å lyve. Det er også komplisert å gjøre henne redd for alle fremmede, for hva gjør hun en dag hun er ute alene og trenger hjelp? Jo, da er det nettopp fremmede man må spørre om hjelp. De fleste fremmede er snille. Tenk om hun skader seg og ikke tør å spørre noen om hjelp fordi mamma har snakket om slemme voksne som kidnapper barn. Det er ingen grunn til å lære barna sine å være redd for andre mennesker og du må tilpasse informasjonen til alder og behov. Når hun blir så stor at hun begynner å gå til eller fra skolen selv kan du utvide informasjonen litt mer, men igjen uten å gjøre henne livredd for alle voksne hun ikke kjenner. 

Anonymkode: e5175...6e2

Ja nå er skaden skjedd ihvertfall. Hva kan jeg gjøre tenker du.. 

Anonymkode: 78ab8...b65

[AnonymBruker]

Hun trenger å vite at hun aldri skal gå med noen fremmede eller kjente uten å spørre dere eller den som har ansvar for henne der og da. Har hun gått seg bort så lær henne å gå til en butikkansatt eller en annen mamma. 

Det viktigste dere kan gjøre er å lære henne at vonde hemmeligheter aldri skal være hemmelige. Uansett om det er en tante eller onkel, bestemor eller bestefar som ber henne holde noe vondt hemmelig. 

Anonymkode: 538b0...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun trenger å vite at hun aldri skal gå med noen fremmede eller kjente uten å spørre dere eller den som har ansvar for henne der og da. Har hun gått seg bort så lær henne å gå til en butikkansatt eller en annen mamma. 

Det viktigste dere kan gjøre er å lære henne at vonde hemmeligheter aldri skal være hemmelige. Uansett om det er en tante eller onkel, bestemor eller bestefar som ber henne holde noe vondt hemmelig. 

Anonymkode: 538b0...b26

Takk ❤️❤️❤️❤️ dette var fint! 

Anonymkode: 78ab8...b65

[Dina87]

I min jobb skjer det at jeg, og min familie (partner og barn) utsettes for ulike former for trusler.  En periode for 5 år siden var det heftig og jeg måtte informere barnas skole/ Bhg om at det var trusler rettet mot meg og barna og ba de være på vakt frem til jeg ga beskjed om at ting roet seg igjen. 
eldstemann fikk med seg at det skjedde litt utifra hans spørsmål. Det viktigste jeg gjorde for han var å trygge han på at alle voksne som han kjenner passer godt på han. Jeg fortalte at jeg hadde informert Bhg, skole, nærmeste nettverk om dette slik at han kunne kjenne seg trygg i området. Jeg hadde fokus på hva som kunne hjelpe han til å kjenne seg trygg når han visste at det var usikkerhet omkring trusler fra andre personer. Vi snakket mye sammen om hva han trengte av oss voksne for å kjenne seg trygg. Det var mange av de samme punktene som hadde vært viktig for oss foreldre også. 
Nå som eldstemann er eldre kommer forståelsen enda mer frem, men han er ikke redd. Trygg gutt som er ute i nabolaget både tidlig og sent. Men han har blitt grundig drillet i planer som må gjøres dersom det utspiller seg en situasjon hvor truslene går over til handling… 

 

 

Endret 20. februar 2022 av Dina87
Feil første gang