Dere som har millionlønn+- , er rike eller har mye penger.

[AnonymBruker]

Min mann har 700 og jeg 650, ikke voldsomt mye, men har hus og hytte til 11 og kun 1,4 i lån. Nå vurderer jeg å bytte jobb hvor lønnen er 250 i 50% stilling. Ønsker å jobbe mindre da vi har to små barn. Jobben min er riktignok fantastisk, men tar sinnsykt mye tid og energi (bortreist 180 dager i året). 

Anonymkode: 5db41...fa1

[AnonymBruker]

Vi føler oss ikke rikere nå med 6 mill i verdier og 1.5 i samlet inntekt enn da vi var nyetablerte uten noe særlig formue.

Har alltid levd ekstremt sparsommelig og dette endrer seg ikke. Det som endrer seg er at formuen vokser raskere og raskere siden vi lever som om vi skille hatt uføretrygd og heller investerer alle pengene i verdipapirer og eiendom. 

Anonymkode: 899bb...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så da kunne du kanskje like gjerne jobbet gratis? Du kan i alle fall donere mer av inntekten din slik at du kommer ned på et lavere nivå?

Anonymkode: fc68d...49e

Jeg hadde faktisk ikke sluttet uansett. Og jeg har ikke trappet ned, selv om jeg har nok. Trives godt med det jeg gjør. 

Merkelig hvordan det alltid kommer bitre kommentarer om å gi bort penger når noen skriver at de er fornøyd med livet og økonomien 

Anonymkode: 212b9...69e

[AnonymBruker]

Vi er ikke "rike", men har snart nedbetalt hus og bil. Nå jobber jeg 80%. Pga skattenivået kommer jeg nok til å gå ned til 3-dagers uke når vi er gjeldfrie. Synd for norge, bra for meg.

Anonymkode: c5120...75d

[AnonymBruker]

Mannen tjener bra, jeg har vanlig lønn. Pengene gir fravær av (økonomiske) bekymringer. Skulle bare ønske jeg visste det tidligere og ikke kastet bort tid på å bekymre meg for penger.

Anonymkode: 38b6a...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 19.16):

Føler dere at livet deres er bedre pga det? 
Føler dere at dere er heldig?

Føler du deg lykkelig? 
Har du hatt lite penger og så fått/tjent mye penger? Hva er forskjellen? 

 

Jeg føler at alt i livet mitt hadde vært perfekt om jeg bare hadde hatt mer penger og jeg føler det hadde løst alle problemene mine. Tenker på det hver dag! (Jeg har bare 17k i mnd, som selvfølgelig er min egen feil) 

Men hører hele tiden rike mennesker som sier at «penger er ikke alt», «penger gjør deg ikke lykkelig», er det noe i det eller er det mye bedre å ha mye penger?
 

 

Anonymkode: 922a1...c19

Jeg har ikke lest alle svarene, men..

Jeg har en del nære bekjente som ligger øverst i sjiktet, typ noen av Norges hundrede mest rikeste. Enkelte av disse «lever livet», dvs har det nok veldig bra i sin krets med jevnbyrdige, de lever jo liv som ikke er «normalt» for oss andre dødelige, med dyre reiser, klær, middager osv. Jeg tror disse har det kjempefint sammen og alle prioriteter høyere utdannelse og gjør det stort sett bra innafor det meste i livet. Minuset er kanskje at nettverket deres kan bli litt snevert med tiden? Det er jo tross alt ikke alle som kan ta del av denne type livsstil, og kanskje kan det være litt konkurransepreget i slike høystatus kretser..? Jeg kjenner også flere som har ulike helseutfordringer; noen har somatiske lidelser av ulik grad, andre har psykiske problemer. 
 

Personlig tjener jeg ca 700 og mannen 500. Jeg ser for meg at det er realistisk å bikke 8-900 i løpet av de nærmeste fem årene. Jeg har også arvet noen kroner som gjør at jeg har lite lån, jeg har hytte, hus, båt og bil. Lån på ca 2,5. 

Det jeg tjener synes jeg går til å vedlikeholde det jeg allerede har (strøm, skatt, forsikringer osv) så jeg klarer ikke legge opp så mye til sparing enda. 
 

Jeg er fornøyd med livet vi lever. Mine barn har alt de trenger og fremfor alt så har de et stabilt hjem med to stabile foreldre. Den største luksusen er nok at vi slipper bekymringer knyttet til økonomi, og kan «unne oss» en del goder og hverdagsluksus. 

 

Anonymkode: 368e2...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Igjen, hvorfor et penger og ikke å få brukt kompetansen din motivasjonen?

Anonymkode: 07ef9...4ba

Ærlig talt nå må du ta deg sammen. Å ta høyere utdannelse er ikke veldedighet, de færreste har råd til å ta høyere utdannelse og tape mange ti-hundrede tusen for å tjene nøyaktig det samme som de ville gjort uten utdannelse, uansett hvor interessert de er i et studie. Ulike oppgaver krever dessuten ulik utdannelse, eller mener du legestudiet skal gjøres om til en fagutdannelse på VGS? Det er klart at om man tar en utdannelse på 10 år fordi jobben krever denne kompetansen, så skal man selvfølgelig få lønn for det!! 

Anonymkode: 368e2...558

[Carrot]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg gråter heller i en Jaguar enn på bussen....

 

Anonymkode: 5855f...6b6

blir smerten og gråten mindre i en jaguar mener du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke lest alle svarene, men..

Jeg har en del nære bekjente som ligger øverst i sjiktet, typ noen av Norges hundrede mest rikeste. Enkelte av disse «lever livet», dvs har det nok veldig bra i sin krets med jevnbyrdige, de lever jo liv som ikke er «normalt» for oss andre dødelige, med dyre reiser, klær, middager osv. Jeg tror disse har det kjempefint sammen og alle prioriteter høyere utdannelse og gjør det stort sett bra innafor det meste i livet. Minuset er kanskje at nettverket deres kan bli litt snevert med tiden? Det er jo tross alt ikke alle som kan ta del av denne type livsstil, og kanskje kan det være litt konkurransepreget i slike høystatus kretser..? Jeg kjenner også flere som har ulike helseutfordringer; noen har somatiske lidelser av ulik grad, andre har psykiske problemer. 
 

 

 

Anonymkode: 368e2...558

Dette er et viktig poeng! Vi har dratt fra alle vennene våre økonomisk. De har ikke mulighet til å bli med på aktiviteter som for oss nå er en selvfølge. Det har også vært en del misunnelse og stikk, samt at noen har forventet å bli påspandert. Det har ført til at vi har avsluttet en del bekjentskap. De gode vennene har vi beholdt, og innenfor rimelighetens grenser spanderer vi, slik at de får oppleve litt luksus. Heldigvis har vi lett for å få venner, og har nå en omgangskrets som er nærmere oss økonomisk. 

Carrot skrev (58 minutter siden):

blir smerten og gråten mindre i en jaguar mener du? 

Om smerten blir mindre i en jaguar, vet jeg ikke, for jeg har ikke jaguar, og bil er helt uinteressant for meg. Men vi har opplevd det verste et menneske kan oppleve, og jeg skal love deg at pengene gjør sorgen mye lettere å bære. Som jeg nevnte kan vi kjøpe alle tenkelige tjenester, vi slipper de uendelige ventelistene i offentlig helsevesen. Vi kan også være sykemeldt lenger enn et år, uten å forholde oss til NAV, AAP, kartlegging osv. Og det koster oss egentlig ingen ting, for vi har selvfølgelig helseforsikringer som dekker alt. Helseforsikringer vi aldri hadde hatt råd til før...

Vi har også hatt mulighet til å gjøre store endringer i livet. Endringer andre i vår situasjon ønsker, men ikke har rom for. Jeg har også en hobby som jeg finner mye trøst i, men som jeg ikke hadde hatt mulighet å bruke så mye ressurser på hvis jeg ikke hadde penger. Og med alt jeg bærer på er jeg utrolig takknemlig for at jeg ikke trenger å bekymre meg for renter og strømregninger. Så at penger ikke kan kjøpe lykke, er en sannhet med modifikasjoner...

Anonymkode: 34052...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om smerten blir mindre i en jaguar, vet jeg ikke, for jeg har ikke jaguar, og bil er helt uinteressant for meg. Men vi har opplevd det verste et menneske kan oppleve, og jeg skal love deg at pengene gjør sorgen mye lettere å bære. Som jeg nevnte kan vi kjøpe alle tenkelige tjenester, vi slipper de uendelige ventelistene i offentlig helsevesen. Vi kan også være sykemeldt lenger enn et år, uten å forholde oss til NAV, AAP, kartlegging osv. Og det koster oss egentlig ingen ting, for vi har selvfølgelig helseforsikringer som dekker alt. Helseforsikringer vi aldri hadde hatt råd til før...

Vi har også hatt mulighet til å gjøre store endringer i livet. Endringer andre i vår situasjon ønsker, men ikke har rom for. Jeg har også en hobby som jeg finner mye trøst i, men som jeg ikke hadde hatt mulighet å bruke så mye ressurser på hvis jeg ikke hadde penger. Og med alt jeg bærer på er jeg utrolig takknemlig for at jeg ikke trenger å bekymre meg for renter og strømregninger. Så at penger ikke kan kjøpe lykke, er en sannhet med modifikasjoner...

Anonymkode: 34052...8ae

Man kan ikke "slippe forholde seg til NAV" selv om man har helseforsikring så lenge man er arbeidstager. Og man blir ikke lykkeligere som syk av å kunne kjøpe tjenester privat. vi har til alt overmål et relativt godt helsevesen i Norge hvor de som arbeider der virkelig står på for pasientene i stor grad. At man i noen tilfeller må være ressurssterk for å få hjelp er ikke det samme som at rike får bedre hjelp enn fattige - de får kanskje en annen type hjelp. Men påstanden om at det er bedre å gråte i en fancy bil enn på offentlig transport blir for dumt. 

Fint for deg at du føler din økonomiske situasjon gjorde "det verste et menneske kan oppleve" mindre smertefult - men jeg tror ikke det gjelder alle, dessuten etter norsk lov som arbeidstager kan man ikke være sykemldt mer enn ett år uten at det får konsekvenser - men som velhavende kan man velge si opp jobben og ikke være sykemeldt, det er dog noe annet. I tillegg er de aller fleste forsikringer slik at de kun trer i kraft dersom det offentlige ikke lengre kan hjelpe deg. Så jeg er ikke overbevist om at det du skriver er riktig? Lovene vi har gjelder heldigvis både Jørgen Hattemaker og Kong Salomon i så måte, selv om sistnevnte kanskje tror seg hevet over dem. 

Anonymkode: d8766...f40

[AnonymBruker]

For referanse - jeg vil ikke putte oss i katergorien rike, men alt er relativt.
Vi har god lønn, lite lån og penger til overs hver mnd.

Vi lever godt, men nøkternt. Jeg tjener over 1 mill i året, men bilen min er 16 år gammel.
Jeg betaler ikke håndverkere for å gjøre noe jeg kan/har lov til å gjøre selv.
Jeg bryr meg lite om status, klær osv. men er velkledd.
Jeg handler på kiwi og kjøper takeaway når vi ikke komme på middag på en søndag.
Balansen gjør at vi ikke trenger å tenke på penger i det hele tatt.
Jeg kan ha 50 000 på kortet uten at det endrer hva jeg bruker penger på den mnd.

 

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 19.16):

Føler dere at livet deres er bedre pga det? 

Ja, vi slipper mange bekymringer.

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 19.16):

Føler dere at dere er heldig?

Ja. Jeg tenker ofte hvor godt det er å slippe å tenke på penger og misunner virkelig ikke de som må gjøre det til daglig. 

 

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 19.16):

Føler du deg lykkelig? 

Nei. Jeg går ikke rundt og føler på en lykkefølelse. Men jeg føler samtidig jeg har alt jeg trenger. Jeg har andre bekymringer og ting som stresser meg som ikke penger kan løse. Men jeg går heller ikke rundt og er misunnelig på de som tilsynelatende har alt på stell. Jeg vet at det er problemer i de fleste famillier, selv om man ikke ser det på utsiden. 

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 19.16):

Har du hatt lite penger og så fått/tjent mye penger? Hva er forskjellen? 

Jeg har alltid hatt alt jeg trenger, foreldre var ikke rike da jeg var barn, men brukte pengene fornuftig slik jeg føler vi gjør. Dette gjorde at de alltid kunne støtte meg og min søster når vi trengte det. Vi gikk aldri glipp av en ferie, en utflukt, hadde utstyret vi trengte (ski, sykler osv). På sine eldre dager gjør dette at de sitter godt i det.
Fra jeg fikk meg egen økonomi (samboer, hus, barn) har forbruket matchet inntekten.
Nå har vi selv landet godt på beina og etterhvert oppnådd det samme som de hadde.

Anonymkode: 713c1...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvorfor skal arv være unntatt med høy lønn skal beskattes kraftig? Arv er jo bare flaks, heller at det skal beskattes enn å legge ned hardt arbeid for utdannelse og høy lønn

Anonymkode: ce6f8...941

Disse pengene er skattet av allerede, det blir dobbel beskatning.

Anonymkode: e9561...38f

[Skiftenøkkel]

Jeg har nok penger. Men ikke mer enn at jeg må jobbe. Å piskes opp fra sengen av en vekkerklokke, for å fjase rundt på en jobb hvor jeg ikke får utløp for mitt potensiale legger en demper på min lykkefølelse. 

[AnonymBruker]

Sjelden har jeg sett så mye svada i en og samme tråd. 

Anonymkode: 5b2ff...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man kan ikke "slippe forholde seg til NAV" selv om man har helseforsikring så lenge man er arbeidstager. Og man blir ikke lykkeligere som syk av å kunne kjøpe tjenester privat. vi har til alt overmål et relativt godt helsevesen i Norge hvor de som arbeider der virkelig står på for pasientene i stor grad. At man i noen tilfeller må være ressurssterk for å få hjelp er ikke det samme som at rike får bedre hjelp enn fattige - de får kanskje en annen type hjelp. Men påstanden om at det er bedre å gråte i en fancy bil enn på offentlig transport blir for dumt. 

Fint for deg at du føler din økonomiske situasjon gjorde "det verste et menneske kan oppleve" mindre smertefult - men jeg tror ikke det gjelder alle, dessuten etter norsk lov som arbeidstager kan man ikke være sykemldt mer enn ett år uten at det får konsekvenser - men som velhavende kan man velge si opp jobben og ikke være sykemeldt, det er dog noe annet. I tillegg er de aller fleste forsikringer slik at de kun trer i kraft dersom det offentlige ikke lengre kan hjelpe deg. Så jeg er ikke overbevist om at det du skriver er riktig? Lovene vi har gjelder heldigvis både Jørgen Hattemaker og Kong Salomon i så måte, selv om sistnevnte kanskje tror seg hevet over dem. 

Anonymkode: d8766...f40

Joda, man kan slippe AAP, utredninger, utprøvinger osv, hvis man gir avkall på sykepenger. Men selvfølgelig kan man miste jobben også... Heldigvis hadde vi begge jobber som godtok delvis sykemelding i over et år. Hadde ikke det vært en mulighet, hadde vi sluttet. Hoveddelen av vår formue er ikke fra lønn. Hjelpen vi trengte i etterkant ble ikke dekket av det offentlige, vi fikk avslag. Hadde det blitt dekket, hadde ventetiden vært på flere måneder. Offentlig helsevesen er vel og bra, men ventelistene er uendelige. Behandlingen for vår familie kom på godt over 200k, det hadde vi ikke hatt mulighet til å betale for bare 10 år siden.

Og jeg sier ikke at opplevelsen ble bedre av å ha penger. Det er akkurat like jævlig, jeg hadde gitt alle pengene mine, samt armer og bein for å ha det ugjort. Men det er langt lettere å bearbeide fordi vi har penger. Og det hadde vært langt verre hvis jeg måtte bekymret meg for økonomi i tillegg til alt annet.

Før dette hendte var jeg nok lykkeligere enn folk flest. Men jeg hadde ikke satt så pris på det hvis jeg ikke hadde vært igjennom en tøff økonomisk periode først.

Anonymkode: 34052...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ærlig talt nå må du ta deg sammen. Å ta høyere utdannelse er ikke veldedighet, de færreste har råd til å ta høyere utdannelse og tape mange ti-hundrede tusen for å tjene nøyaktig det samme som de ville gjort uten utdannelse, uansett hvor interessert de er i et studie. Ulike oppgaver krever dessuten ulik utdannelse, eller mener du legestudiet skal gjøres om til en fagutdannelse på VGS? Det er klart at om man tar en utdannelse på 10 år fordi jobben krever denne kompetansen, så skal man selvfølgelig få lønn for det!! 

Anonymkode: 368e2...558

Men så et det også et faktum at man har fått utdelt ulike kort her i livet, og at valgene man gjør som svært ung,  (16-19 år gammel) er altfor avgjørende her i livet.

Jeg, for eksempel, slet enormt psykisk i årene fra 16-22. Besto så vidt VGS, og hadde enorme problemer, som mine jevnaldrende slapp unna. Dette gikk selvsagt ut over karakterer, som igjen var avgjørende for at man ikke kom inn på studier etter VGS, og jeg måtte ta opp fag for i det hele tatt komme inn på et studie, som i ettertid har vist seg å være ubrukelig. Legg til at jeg er fra en familie hvor jeg er den eneste som har fullført VGS, for å ikke snakke om høyere utdanning, så skjønner du at skole og utdanning har vært utfordrende for meg.

Nå er jeg snart 40 år, og jobber som tilkallingsvikar. Har kun hatt en 50% stilling fast i 3 år, ellers har det vært å jobbe i et års engasjementer eller som tilkallingsvikar siden jeg var ferdig med bacheloren for snart 15 år siden. Har prøvd å ta master innen faget jeg har bachelor i, og også begynne på en ny bachelor, men droppet ut begge gangene pga totalbelastning med barn, jobb og studier.

Er det riktig at jeg skal måtte ha dårlig råd resten av livet pga valg jeg tok som 16 åring(eller, jeg valgte jo ikke å få psykiske problemer)?

Jeg mener i hvertfall at alle som tjener under 400.000 burde slippe skatt

Anonymkode: 07ef9...4ba