Dere som har millionlønn+- , er rike eller har mye penger.

[AnonymBruker]

Føler dere at livet deres er bedre pga det? 
Føler dere at dere er heldig?

Føler du deg lykkelig? 
Har du hatt lite penger og så fått/tjent mye penger? Hva er forskjellen? 

 

Jeg føler at alt i livet mitt hadde vært perfekt om jeg bare hadde hatt mer penger og jeg føler det hadde løst alle problemene mine. Tenker på det hver dag! (Jeg har bare 17k i mnd, som selvfølgelig er min egen feil) 

Men hører hele tiden rike mennesker som sier at «penger er ikke alt», «penger gjør deg ikke lykkelig», er det noe i det eller er det mye bedre å ha mye penger?
 

 

Anonymkode: 922a1...c19

[AnonymBruker]

Det finnes en eller annen grense, mener jeg har hørt at den ligger på 800 000. Det er den optimale lykke lønna… 
jeg kan iallefall være enig i at penger ikke gjør deg lykkelig. Du har dog en bekymring mindre enn dem som har lite..

Vår husstand tjener vel rundt 1,4 i året. Vi har råd til det vi vil men lever ikke noe luksusliv. Jeg anser ikke meg selv som et lykkelig menneske. Desverre

Anonymkode: f5d1b...9e2

[AnonymBruker]

Studier viser at man kun blir lykkeligere opp til et visst beløp. Tror at så lenge man har en økonomi som ikke begrenser oss, så får vi ikke så mye mer utav det. Det kommer jo ofte fram i media at kjendiser og rike mennesker har vansker i livet.

Anonymkode: 9ec38...bfe

[AnonymBruker]

Jeg har endelig begynt å få lønn for veldig mye strev, og sånn sett begynt å få litt penger. Men det er ikke derfor jeg er lykkelig. Jeg har vært lykkelig mye lenger enn jeg har hatt penger. 

Jeg er lykkelig fordi jeg velger å være det. Så enkelt, og likevel så vanskelig. Jeg bruker lite tid på det jeg ikke kan endre, og så tenker jeg mest mulig positivt. Jeg kunne valgt å være negativ og fokusere på alt som har vært urettferdig og vanskelig, men det ville kun gått ut over meg selv. Vi har jo bare ett liv, ingen vits i å sitte og vente på å få det bra.

Anonymkode: 189be...249

[Brunello]

Høyere lønn betyr ofte høyere forbruk. Man får selvsagt mindre økonomiske bekymringer for primærbehovene, men man føler at pengene ikke strekker til også når man tjener bra. Selv om det antakelig virker ganske tåpelig for de som strever med å ha nok penger til husleia, går det an å bekymre seg over at man ikke har råd til en weekend i Paris.

[AnonymBruker]

Føler meg heldig med at jeg kom tidlig inn på boligmarkedet og fikk nedbetalt rekkehus i Oslo før jeg ble 30. Da lever jeg greit med moderat lønn ellers. 

Anonymkode: 8cffe...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det finnes en eller annen grense, mener jeg har hørt at den ligger på 800 000. Det er den optimale lykke lønna… 
jeg kan iallefall være enig i at penger ikke gjør deg lykkelig. Du har dog en bekymring mindre enn dem som har lite..

Vår husstand tjener vel rundt 1,4 i året. Vi har råd til det vi vil men lever ikke noe luksusliv. Jeg anser ikke meg selv som et lykkelig menneske. Desverre

Anonymkode: f5d1b...9e2

Leit å høre at du ikke anser deg selv som lykkelig. Det er klart det er mange faktorer som skal på plass for at man skal kunne føle seg lykkelig, men du hadde kanskje vært enda mer ulykkelig om du hadde hatt dårlig råd. Du slipper bekymringen rundt økonomi, om du har råd til en time hos den privatlegen du helst skulle hatt hjelp av, om du har råd til å bytte ut vaskemaskinen som nettopp ble ødelagt, om du har råd til å gi barna dine dem bursdagsgaven de så veldig gjerne ønsker seg, dere slipper å bo i en bitteliten bolig sammen med hele familien, barna slipper å dele rom, dere slipper å spise de billigste middagene man kan finne i butikken den siste uken før neste lønning, og dere slipper å forklare for barna deres hvorfor dere ikke har hytte sånn som alle vennene deres har, eller hvorfor dere aldri, år etter år, kan dra på utenlandsferie, sånn som «alle andre» gjør. Det er så mange bekymringer knyttet til dårlig økonomi, at det tynger hele tilværelsen. 

Anonymkode: 39986...b00

[AnonymBruker]

Vi (jeg og mannen) har rundt 2 millioner i inntekt i året (tilsammen), og har jo dermed ganske mye penger utbetalt hver måned (over 100.000). Men vi føler oss ikke egentlig «rike»- forbruket tilpasser seg (dessverre) veldig raskt inntekten 😆 Vi har bl.a et svært boliglån og der forsvinner mye penger hver måned. Vi har også ganske dyr bil som vi også har lån på, så der går også mye penger ut (og vi har dessuten to barn- og barn koster MYE 😅) Jeg er opptatt av å ikke bruke mer penger enn vi trenger, og leter f.eks etter gode tilbud på nettet når det er ting vi trenger. Kjøper ikke bare «første og beste» selv om vi jo strengt tatt har råd til det. Men vi kan f.eks kjøpe hva vi vil i matbutikken uten å tenke på pris, vi kan spontant bestemme oss for å ta noen dager vinterferie på hotell, vi kan kjøpe stort sett «det vi vil» når vi trenger det uten å måtte bruke av oppsparte midler osv. Og akkurat det er jo deilig, og noe jeg setter pris på (både jeg og mannen min er oppvokst i mye magrere kår enn hva vi har nå, så vi tar ikke denne velstanden for gitt). Men i det daglige tenker jeg lite over at vi har mer penger enn snittet i Norge, nei.

Anonymkode: b13fc...f9e

[AnonymBruker]

Har vært så fattig at jeg ikke har hatt råd til mat mange ganger. 

Min tanke er at om man har penger så er det et problem mindre. Men bare det. Fortsatt mange utfordringer i livet. 

Anonymkode: d2768...c37

[Vera]

Jeg har vært i begge endene av skalaen..den enden hvor man ligger våken om natta og lurer på hvordan i helvete man skal klare å skaffe seg middag dagen etterpå, og priser seg lykkelig over et par tomflasker..og den skalaen hvor man aldri trenger å bekymre seg for om man har råd.
 

Jeg trenger ikke å tenke på penger lenger..men vet du hva? Penger kan ikke kjøpe deg bedre helse..penger kan ikke kjøpe deg kjærlighet. Og hva er det viktigste vi har i livet vårt? 
Penger gir materiell frihet, og mindre materielle bekymringer - men jeg var lykkelig og stolt da jeg hadde lite - og klarte meg på tross av. 

Endret 19. februar 2022 av Vera

[AnonymBruker]

Å ha en viss mengde penger gir helt klart rom for å tenke og bruke tid på andre ting enn å fokusere på hva neste måltid skalbli og hvordan man kan bruke mindre strøm osv. Man blir ikke lykkelig av penger kanskje, men det er et privilegier å slippe å bekymre seg. Og det å kunne kjøpe det man trenger og spise/drikke det man har lyst på. Vi har er høyt forbruk på god mat, spiser mye ute og handler på meny osv, drikker litt dyr vin, og andre «hverdagslige ting». Derimot bruker vi lite penger på feks reise. Hadde vi gjort det hadde vi sikkert måtte knipe litt andre steder. Vi sparer dog en del og har en bra buffer. Men ja, det gjør livet enklere å ha litt penger.

 

Jeg tjener 1 mill, mannen min tjener rundt 400 tusen. 2 barn. Så hadde så klart vært annerledes om han også hadde hatt høy lønn. Jeg har i tillegg rundt 5 millioner i formue, men det er låsT i bolig og verdipapirer. Det gir uansett en trygghet for fremtiden til både oss og barna.

 

Anonymkode: c63b7...939

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg kommer fra en ok velstående familie, har selv rundt 2.5m utbetalt etter skatt i året, og giftet meg for mange år tilbake siden med en som gjør at vi har det som kan defineres som veldig god økonomi (vi nærmer oss et tre-sifret antall mill i verdier). 

Jeg hadde det fint da jeg var alene og hadde min egen lønn. Jeg reiste mye, jobbet utenlands i mange land, har venner over hele verden og har kjøpt meg det meste jeg har lyst på. Men så giftet jeg meg da, og alle disse pengene kom med på kjøpet. Om det har gjort meg lykkeligere? Ja. Det tror jeg. Ikke fordi jeg er spesielt materialistisk, det er jeg ikke. Men fordi livet er blitt så enkelt, og av den grunn kan jeg rette fokus på det jeg vil, og det som er viktig for meg. Jeg er for øyeblikket i mammapermisjon, men har ingen planer om å gå tilbake på jobb. Jeg har tre barn, og kan på grunn av økonomien velge å bruke så mye tid med dem som jeg ønsker.

Så jeg har de eldste i barnehage halve dager, vi har også en som bor hos oss som hjelper med barn, husvask og rydding blir fikset av noen andre, likeledes lages mye av maten hjemme hos oss av innleid hjelp. Jeg kjenner det er deilig å senke skuldrene og ikke måtte tenke på noe som har med økonomi å gjøre. Vi har tid til å være kjærester, pleie ekteskapet. Vi reiser på hytten når vi vil. Vi har lange utenlandsopphold når vi ønsker (når været er dritt hjemme, mannen kan jobbe fra hvor som helst), og vi koser oss med oppussingsprosjekter her og der. 

Jeg sover godt om natten vel vitende om at barna har alt de trenger og skal få alle muligheter tilrettelagt i livet. At vi kan ta godt vare på foreldrene våre og hjelper ellers familie (søsken på begge sider) hva det nå enn skulle være. Vi donerer til veldedighet og det føles fint å gi tilbake.

Men det er klart at alt dette med penger hadde ikke betydd noe som helst hvis jeg ikke hadde det fint i ekteskapet, hvis barna mine ikke var friske, eller nære rundt oss ikke hadde det bra. Da ville jeg selvfølgelig byttet bort alle pengene og heller levd på fattiggrensen, hvis jeg måtte velge. 

Så oppstår det jo litt andre problemer når man har mye penger da. Men det er vel såkalte i-lands problemer. Som hvordan man løser barneoppdragelse for å ikke få bortskjemte barn. Eller om det er vits for meg å fortsette å jobbe når det jeg tilfører økonomisk er nesten uten betydning for familien (som igjen utløser en liten identitetskrise). 

Men ja, jeg føler meg heldig. Takknemlig. Og at livet er lettere (ville kanskje ikke brukt order «bedre», som du spør om). Penger gjør deg nok ikke lykkelig alene, men om du har det fint med deg selv og de rundt deg har det bra, så tillater de i alle fall at du kan leve ut drømmene dine på en litt annen måte enn om det er vanskelig å få endene til å møtes.

Anonymkode: 36ba8...77e

[Mannisinbestealder]

Jeg har høy lønn og trives godt med det. Når det er sagt så tror jeg ikke det er slik at en ulykkelig person blir lykkelig bare med å få god økonomi. Lønnen var lav i de første årene i arbeidslivet og vi har hatt noen utfordringer og bekymringer opp gjennom årene. Nå er det ingen bekymringer av økonomisk art, men det viktigste er god psykisk og fysisk helse. Det er fullt mulig å være lykkelig med lite penger og det er også noen som er svært ulykkelige til tross for at de har mye penger. Mitt hovedmål er å være lykkelig, ikke å være rik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Føler dere at livet deres er bedre pga det? 
Føler dere at dere er heldig?

Føler du deg lykkelig? 
Har du hatt lite penger og så fått/tjent mye penger? Hva er forskjellen? 

 

Jeg føler at alt i livet mitt hadde vært perfekt om jeg bare hadde hatt mer penger og jeg føler det hadde løst alle problemene mine. Tenker på det hver dag! (Jeg har bare 17k i mnd, som selvfølgelig er min egen feil) 

Men hører hele tiden rike mennesker som sier at «penger er ikke alt», «penger gjør deg ikke lykkelig», er det noe i det eller er det mye bedre å ha mye penger?
 

 

Anonymkode: 922a1...c19

Jeg har ganske god lønn, tjener over 1 mill i året (og det samme gjør mannen), men er ikke rik slik som de som har arvet mye penger eller kommer fra rik familie. 

Jeg kan dele voksenlivet mitt inn i 3 faser: 

1) Student med stipend + studielån i 5 år. Ingen deltidsjobb, men jobbet hver sommer. Brukte mesteparten av studielånet på leie av hybel, tenkte gjennom hver enste krone jeg brukte. I denne perioden var jeg kjempelykkelig fordi jeg ble kjent med mange nye mennesker og vi var veldig sosiale uten at det kostet penger. 
(PS! Forstår at det er annerledes å ha lav inntekt i 5 år enn å ha lav inntekt "for alltid")

2) God jobb med god lønn, singel. I denne perioden var jeg ulykkelig. Det er vanskelig nok i seg selv å finne kjærligheten og venner, men når man må jobbe mange timer overtid per uke og alltid være tilgjengelig på tlf og mail så er det ekstra slitsomt. Det er heller ikke så attraktivt med er person som alltid må sjekke jobbmail, alltid er stresset, alltid blir sen til middag, ikke har tid og overskudd til f.eks. trening. 

3) God jobb (ny) med god lønn, funnet kjærligheten. Nå er jeg lykkelig, men det er fordi jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg er veldig oppmerksom på at jobben ikke skal gå utover fritiden min og samlivet vårt og har derfor funnet en roligere jobb med mindre overtid. Jeg har også gitt opp karrierejaget, og har helt lagt vekk ønske om lederjobb og enda mer lønn. Jeg ser også etter en enda roligere jobb og ser for meg å gå ned til 500-600k i året. 

Så, ble livet bedre? Ikke pga. penger, men av andre ting i livet. 
Er jeg lykkelig? Ja, fordi jeg har en mann som jeg deler oppturer og nedturer med, og som jeg forhåpentligvis kan få en familie med. 
Føler jeg meg heldig? Nei, har jobbet knallhardt for å få denne lønnen, både under studier og i arbeidslivet. 

Forskjellen for meg er at jeg kan gå ut på restaurant, kjøpe meg en fin kåpe eller ny telefon uten å tenke så mye over om jeg har råd eller ikke. Men jeg blir ikke lykkelig av dette. Jeg blir like lykkelig av å gå ut med venninner på fin restaurant som å møtes hjemme og spleise på taco! 

Jeg er enig i at penger er ikke alt. Men kanskje man må over en viss grense for å slippe bekymringer og nyte alt som ikke har med penger å gjøre? Usikker på hvor denne grensen går dog. 

 

Anonymkode: 21f67...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler dere at livet deres er bedre pga det? 
Føler dere at dere er heldig?

Føler du deg lykkelig? 
Har du hatt lite penger og så fått/tjent mye penger? Hva er forskjellen? 

 

Jeg føler at alt i livet mitt hadde vært perfekt om jeg bare hadde hatt mer penger og jeg føler det hadde løst alle problemene mine. Tenker på det hver dag! (Jeg har bare 17k i mnd, som selvfølgelig er min egen feil) 

Men hører hele tiden rike mennesker som sier at «penger er ikke alt», «penger gjør deg ikke lykkelig», er det noe i det eller er det mye bedre å ha mye penger?
 

 

Anonymkode: 922a1...c19

Rike er vi ikke, tjener rundt millionen begge to, men vi har ganske lavt forbruk. Ingen dyre vaner, Ikke bil, kjøper det meste brukt osv, så vi kan leve ganske økonomisk ubekymret.

Tror morsom jobb og mye fritid bidrar mer til min lykke. Grei økonomi bidrar nok mer til fravær av bekymringer.

Tror jeg kunne tjent en hel del mindre før det gikk utover min lykke.

Anonymkode: 0a6c0...679

[AnonymBruker]

Denne tråden gjør meg sur. Misunnelig og sur. 

Anonymkode: 3ede4...896

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Denne tråden gjør meg sur. Misunnelig og sur. 

Anonymkode: 3ede4...896

Hvorfor?

Anonymkode: 44fa0...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor?

Anonymkode: 44fa0...fbc

Vel, for min del så er det noe med å kunne kjøpe det man vil, når man vil. Hvis du er fattig, så vil du skjønne.

Anonymkode: 1fa79...5c8

[prt90]

Du skulle bare vist hvor mye bekymringer inflasjon, lav rente, børsuro og formueskatt gir. 

[AnonymBruker]

Vi har ting i livet som gjør at det nå er ganske vanskelig. Penger kan ikke fikse det, men det hadde vært enda verre om vi hadde dårlig økonomi også.

Anonymkode: 0e47b...9d3