Noen som har erfaring med abort hvor du måtte gjennom nemd?

[AnonymBruker]

Livet sender deg av og til i kroker su ikke så for deg. Jeg er i en nå, kanskje en av de tyngste for min del. Orker ikke noen «ikke gjør det, du vil angre», jeg har grått nok tårer som det er og må gjøre dette for å evne å ivareta de barna jeg allerede har. Jeg får rett og slett ikke til å ta hånd om et barn til på en god måte og å måtte ta ansvar ved å ta en senabort er enormt smertefullt. Og nei, ingen familie og annet som kan kobles på. Dette er gjennomrustet og gjennomtenkt og konklusjonen er abort til tross for at jeg har lett med lys og lykter i meg selv for å finne alternativer å slippe på. Jeg må gjennom nemd og kjenner ingen som har gått den veien før meg. Jeg har både kronisk sykdom og manglende kapasitet å vise til så er egentlig ikke redd for å ikke få gjennomslag. Men jeg skammer meg veldig over å måtte ta en abort så sent. Jeg gruer meg til å troppe opp på kvinneklinikken blant nyfødte og vaggende gravide. Og være den marginale prosenten som skal ta abort gjennom nemd.  

Anonymkode: 670bf...643

[AnonymBruker]

Det er bare en samtale med to leger. Du skriver ikke hvor sent det er snakk om her, men med mindre du er passert uke 18 er det neppe noe problem. Men all den tid du er gravid så har du vel en mann å snakke med dette om?

Anonymkode: 19fbe...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er bare en samtale med to leger. Du skriver ikke hvor sent det er snakk om her, men med mindre du er passert uke 18 er det neppe noe problem. Men all den tid du er gravid så har du vel en mann å snakke med dette om?

Anonymkode: 19fbe...58d

Jeg har en mann ja. Men han kan jo ikke fortelle om erfaringer med nemd, som er det jeg lurer på. Jeg er et stykke unna uke 18 heldigvis. Takk. 

Anonymkode: 670bf...643

[Virrevappsurrehue]

Nemnden er ikke ute etter å ta deg, de vil at du skal stå trygt i valget ditt etterpå, og det vil etter alle solemerker være godt for deg å ha gjennomført møtet med dem, selv om du gruer deg på forhånd.
 

Jeg har vært gjennom en senabort i uke 19, men valgte å ikke delta i møtet med nemnd. Alle abortsøknader etter 12 uke skal behandles av nemnd, men kvinnen har ikke møteplikt. På grunn av diagnosen til min baby visste jeg at nemnden ville innvilge, og valgte å ikke utsette meg for det jeg på daværende tidspunkt tenkte ville være en tilleggsbelastning. I ettertid har jeg tenkt at det kanskje ville vært godt for meg å gjennomført møtet med nemnden.

I ditt tilfelle hvor det er sosiale årsaker som gjør at du må ta en abort, og ikke fosterets eller egen helsetilstand avgjøres abortspørsmålet etter en annen bestemmelse, så jeg tror det er lurt å møte opp. Nemnda trenger å vite at du ikke presses til en abort av andre. Skriv ned tankene dine på forhånd, så har du anledning til å lese det opp om du blir nervøs eller liknende. 

[yabbadoo]

Jeg har vært i nemd pga sykdom hos fosteret. Jeg opplevde møtet med nemden som godt, og en bekreftelse på at det var «ille nok» til at de var enig i at valget vårt var det riktige for oss. Jeg håper du får samme erfaringen. Det er beintøft, og sikkert enda tøffere når fosteret er friskt, men det er en rettighet vi har, som er kjempet frem, og som mottar ekstrem støtte hver gang noen prøver å rokke ved den retten. Du har mange, mange kvinner i ryggen her. Og gynekologer flest er ivrige forsvarere av denne retten. Du møter ingen abortmotstandere i nemd. Lykke, lykke til ❤️

[AnonymBruker]

yabbadoo skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært i nemd pga sykdom hos fosteret. Jeg opplevde møtet med nemden som godt, og en bekreftelse på at det var «ille nok» til at de var enig i at valget vårt var det riktige for oss. Jeg håper du får samme erfaringen. Det er beintøft, og sikkert enda tøffere når fosteret er friskt, men det er en rettighet vi har, som er kjempet frem, og som mottar ekstrem støtte hver gang noen prøver å rokke ved den retten. Du har mange, mange kvinner i ryggen her. Og gynekologer flest er ivrige forsvarere av denne retten. Du møter ingen abortmotstandere i nemd. Lykke, lykke til ❤️

Tusen takk. Nå begynte jeg å gråte. Ønsket om å kunne bli kjent med det som ville blitt en videre utvikling av fosteret i magen i kontrast til vitenen om at det vil påvirke barna jeg har negativt, fordi jeg enkelt og greit ikke vil ha mulighet til å være en mamma jeg står for og som da kan gi barna en god nok oppvekst. Er kanskje det mest ubehagelige veiskillet jeg har stått i noen gang. Jeg har også en kronisk sykdom å slå i bordet med ved behov for argumenter. 

Anonymkode: 670bf...643

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke tatt abort tidligere? 

Anonymkode: 416ff...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har du ikke tatt abort tidligere? 

Anonymkode: 416ff...6a0

Fordi jeg fant det ut i uke 11 og dessverre for meg makter jeg ikke gjøre det da. Nå er jeg ferdig med refleksjonsprosessen og konklusjonen er som den er. Jeg ønsker å være en god mor. Da må det bli på denne måten. Det er bedre at jeg har en sorg og en smerte enn at barna mine på noe vis skal se tilbake på en barndom hvor mor fikk flere barn enn hun evnet å gi nok oppmerksomhet, omsorg og oppfølging. Jeg lever nok på sikt bedre med aborten enn å ikke strekke til. 

Anonymkode: 670bf...643

[Gjest Hottentått]

Får vondt i hjertet av å lese dette ❤️ Sender deg mange gode klemmer og ønsker deg det beste. Det må være ufattelig tøft å stå i. Og selvom det er et grusomt valg å ta, så er du en fantastisk mamma som faktisk klarer å se hva som er best for de barna du allerede har. Masse lykke til! Du vet hva som er rett for deg og din familie❤️

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring, men lykke til, ts❤️ Du virker veldig reflektert og oppegående som setter barna dine før deg selv❤️

Anonymkode: 9e4f9...da6

[AnonymBruker]

Jeg fikk innvilget abort i uke 14 hos nemden, på grunn av sosiale forhold.  Jeg var i et veldig destruktivt forhold med en psykopat på den tiden,og kjempet for å komme meg løs.

Opplevde at de lyttet til meg, og ikke prøvde å overkjøre tankene og følelsene mine.

Skjønner at det er beintøft for deg, men møtet med nemda skal du ihvertfall ikke være redd for.

Ønsker deg alt mulig godt i fremtiden ❤

Anonymkode: 9e529...b96

[AnonymBruker]

Jeg tok en abort i uke 16 for 13-14 år siden, det gjekk så fint og det var ikke noe problem med nemnden. Det var ikke 20 spørsmål leken, det var ikke nedverdigende, det var ikke respektløse kommentarer eller blikk til meg.

Det var derimot en veldig respektfull dialog om at dette var det eneste rette valget. Jeg ble hørt og møtt med forståelse. Selvsagt, for det er slik det skal være. Jeg hadde ikke barn fra før og fosteret var friskt men jeg hadde mine grunner, grunner som var gjennomtenkt og jeg har ikke angret en eneste dag. Tenker skjeldent på det nå.

Som andre har nevnt: Dette er en rettighet som står ekstremt støtt og urokkelig i sammfunnet vårt. Det kan være tøft å stå i det, men du virker så reflektert og du har dine grunner som de aller fleste andre så jeg ønsker deg lykke til ❤️  Det går helst bedre enn hva en tenker på forhånd når en gruer seg til noe

Anonymkode: 5e10a...65f

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke adoptere det bort?

Anonymkode: 4023c...e4a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor ikke adoptere det bort?

Anonymkode: 4023c...e4a

Det er gjerne en større påkjenning enn abort.

Anonymkode: 3b92d...c1f

[AnonymBruker]

Jeg syns det var tøft å møte opp på klinikken hvor jeg møtte på andre gravide. Men selve nemda var et godt møte. Trygt og godt. De var forståelsesfull og startet med å si at de var der for å vise forståelse og at alt der var greit å si, de forsto men dette var bare en formalitet. Det var to kvinner. Det var det minst forferdelige jeg måtte gjennom.

Anonymkode: 128ff...c2d

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg var i nemd i går og hadde en over all forventning god opplevelse. Flotte mennesker som var der for min skyld. Opplevde meg respektert og at valget mitt ble møtt med stor forståelse. Kjente meg faktisk sterk som får dette til. Det høres absurd ut, ville nok ikke fått til å tenke sånn for noen år siden, men livet er en reise i lærdom. Kjenner på abortlovens viktighet og hvor stolt jeg er av å være en del av et land hvor kvinnen selv velger. Jeg tar abort for å ivareta barna mine. Hadde omgivelsene vært annerledes ville jeg beholdt. Påkjenningen emosjonelt er ekstrem og jeg har kastet opp hver dag, mange ganger om dagen. Besvimte i går morges for første gang noen sinne. Men jeg fikk til det jeg innerst inne vet er rett i min situasjon. For meg er dette å være en god omsorgsperson. Unner ingen andre opplevelsen. I morgen skal selve aborten foregå og jeg gruer meg selvsagt hysterisk mye til fysisk og emosjonell smerte. Nå blir det sterilisering på både meg og mannen.

Anonymkode: 670bf...643

[AnonymBruker]

Det høres mye verre ut enn det er. Ordet nemd blir så formelt. Det er en samtale med omsorgsfulle mennesker som kun har ditt beste i fokus. Dette kommer til å gå veldig fint. Sender deg en styrkeklem ❤️

Anonymkode: 5b2a2...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her. Jeg var i nemd i går og hadde en over all forventning god opplevelse. Flotte mennesker som var der for min skyld. Opplevde meg respektert og at valget mitt ble møtt med stor forståelse. Kjente meg faktisk sterk som får dette til. Det høres absurd ut, ville nok ikke fått til å tenke sånn for noen år siden, men livet er en reise i lærdom. Kjenner på abortlovens viktighet og hvor stolt jeg er av å være en del av et land hvor kvinnen selv velger. Jeg tar abort for å ivareta barna mine. Hadde omgivelsene vært annerledes ville jeg beholdt. Påkjenningen emosjonelt er ekstrem og jeg har kastet opp hver dag, mange ganger om dagen. Besvimte i går morges for første gang noen sinne. Men jeg fikk til det jeg innerst inne vet er rett i min situasjon. For meg er dette å være en god omsorgsperson. Unner ingen andre opplevelsen. I morgen skal selve aborten foregå og jeg gruer meg selvsagt hysterisk mye til fysisk og emosjonell smerte. Nå blir det sterilisering på både meg og mannen.

Anonymkode: 670bf...643

Beklager, jeg svarte før jeg så at du hadde oppdatert. Så godt at du hadde en fin opplevelse. Og du, du er sterk!!

Lykke til i morgen.

Anonymkode: 5b2a2...257

[AnonymBruker]

Hei damer. Ts her. For dem som gidder lese. 
 

Kommer kanskje noen «så dum du er, det burde du visst og ikke gjort» og jeg hååååper dere klarer å la være med det, fordi jeg er helt most og ikke helt orker å stå i motstand, feigt nok.

Skriver som en hjelp fra kvinne til kvinne, for å kunne bidra om det hjelper andre i samme situasjon. 
 

Jeg var gjennom nemd og har aldri før kjent meg så flat. Jeg kastet opp mange dager i forkant og tvang meg til å gjenta «dette gjør jeg for ungene mine, for barna klarer man alt». Vennene mine sa det man skal si og som er lett å tenke «dette gjør du for ungene dine, de levende kommer før fostre». Som er helt sant. Men emosjoner er også en del av god omsorg. Jeg tror ikke jeg hadde valg det samme på nytt. Jeg forstrakk meg for ungene mine. I iherdig kjærlighet til dem gikk jeg for første gang for mye på akkord med meg selv. Forsøker å tilgi meg selv siden jeg ene og alene mente godt. Men jeg vet jammen ikke om jeg står som en bedre omsorgsperson etter inngrepet enn om jeg hadde beholdt. Er du usikker på abort så tenk deg nøye om. Iallfall om du har vært usikker så lenge som meg at det gikk over i en senabort. Jeg kjenner at jeg har gitt sjela mi for noen andre. Og jeg tror kanskje jeg hadde fungert bedre, som jo var hele motivasjonen for å gjennomføre det skrekkelige, ved å la være. Jeg aborterte et 14 uker gammelt foster mens jeg kastet opp av ubehag. Tenkte hele tiden at «for barna klarer man alt». Om det er snev av mulighet for å kunne ta vare på barnet, ikke fjern det. Tror jeg er litt traumatisert. Video i hodet hele tiden om hendelsen og kaster opp hver natt og dag. Kjenner enorm sorg og selvforakt. Har beveget meg inn i et etisk landskap jeg nok ikke hadde et godt nok avklart forhold til fra før. 
 

Så jenter. Vi skal gi alt for barna. Men ikke gi dere selv helt. Vi må passe på oss selv for å passe på dem. Min lærepenge var dyr og krever mye reparasjon. Jeg har stått på barrikaden for de skjønne ungene jeg har og jeg har en elendig mor selv, så min store frykt er å være en dårlig mor. Stor motivasjon for aborten. Jeg har er dårlig forhold jeg bør kunne gå fra, noe som ville være vanskelig med fire unger pga økonomi og kapasitet. Men jeg feilet faktisk. I troen på å være verdens beste mamma, eller så god mor som mulig. Kjenner meg ødelagt, ekkel og uendelig trist.

 

Tenk dere om! Noen ganger er set nødvendig. Men hvis det ikke er skrikende nødvendig, så er kanskje elendig økonomi og ivaretatte egne grenser best for barna likevel. Jeg knakk meg selv i ønsket å å være god. 

Anonymkode: 670bf...643