Gravide som bekymrer seg for absolutt alt

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som synes det er merkelig at med en gang (de fleste) kvinner blir gravide, så begynner dette bekymra-kjøret hvor det nesten er konkurranse i å være mest bekymra? Virker nesten som at om man ikke er halvt ihjel bekymra halve svangerskapet så bryr man seg ikke om barnet sitt.

Ser daglig snapper / poster på termingruppa lignende:

"Ånei, var ikke kvalm i to timer, er så bekymra for at barnet ikke lever mer"

"Spiste en litt rosa biff for 3 uker siden, hva skjer nå? Blir det SA??"

"Anstrengte meg på trening, er dette farlig? Kan fosteret dø? Er såå bekymra nå!!!"

"Hva skjer nå, jeg spiste en halv paracet, hjelp!!"

"Måtte bære en bøtte med vann, er det helt krise?"

Synes bare det er rart at så mange kvinner velger å aktivt bekymre seg for noe man absolutt ikke kan gjøre noe med, spesielt kvinner som ikke har opplevd store blødninger, SA eller MA. Virker nesten så man hauser hverandre opp til å bli enda mer bekymra istedet ved å svare "Skjønner SÅ GODT du er bekymra!!!"   

Vær så snill å hjelp meg med å forstå hva godt alle disse bekymringene skal føre til annet enn at de 9 mnd man går gravid er fyllt med angst og konstant stress i kroppen, noe som ikke er bra for fosteret i det hele tatt. Faktisk blir det værre for fosteret om man hele tiden går rundt og er bekymra. 

Vet kvinnfolk virkelig så lite om svangerskap at de tror at en halv paracet eller litt anstrengelse på trening kan ta livet av barnet i magen? Det er jo i såfall ganske trist, om kunnskapen er så lav.

Anonymkode: 8ea1b...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet folk virkelig så lite? Det er jo i såfall ganske trist, om kunnskapen er så lav.

Anonymkode: 8ea1b...566

Jeg gjorde spørsmålet ditt litt mer universielt, til å gjelde omtrent alle emner.

Svaret er ja.

Anonymkode: fa6ea...88d

[AnonymBruker]

Mange som ikke har opplevd SA/MA selv kjenner gjerne noen. Uansett er man smertefullt klar over risikoen når man blir gravid og når det er ønsket er det helt forferdelig å tenke at man kan miste. Det er da ikke så unaturlig å kjenne på bekymringer selv om man normalt ikke er en superbekymret person. 

Anonymkode: e6bf8...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det er merkelig at med en gang (de fleste) kvinner blir gravide, så begynner dette bekymra-kjøret hvor det nesten er konkurranse i å være mest bekymra? Virker nesten som at om man ikke er halvt ihjel bekymra halve svangerskapet så bryr man seg ikke om barnet sitt.

Ser daglig snapper / poster på termingruppa lignende:

"Ånei, var ikke kvalm i to timer, er så bekymra for at barnet ikke lever mer"

"Spiste en litt rosa biff for 3 uker siden, hva skjer nå? Blir det SA??"

"Anstrengte meg på trening, er dette farlig? Kan fosteret dø? Er såå bekymra nå!!!"

"Hva skjer nå, jeg spiste en halv paracet, hjelp!!"

"Måtte bære en bøtte med vann, er det helt krise?"

Synes bare det er rart at så mange kvinner velger å aktivt bekymre seg for noe man absolutt ikke kan gjøre noe med, spesielt kvinner som ikke har opplevd store blødninger, SA eller MA. Virker nesten så man hauser hverandre opp til å bli enda mer bekymra istedet ved å svare "Skjønner SÅ GODT du er bekymra!!!"   

Vær så snill å hjelp meg med å forstå hva godt alle disse bekymringene skal føre til annet enn at de 9 mnd man går gravid er fyllt med angst og konstant stress i kroppen, noe som ikke er bra for fosteret i det hele tatt. Faktisk blir det værre for fosteret om man hele tiden går rundt og er bekymra. 

Vet kvinnfolk virkelig så lite om svangerskap at de tror at en halv paracet eller litt anstrengelse på trening kan ta livet av barnet i magen? Det er jo i såfall ganske trist, om kunnskapen er så lav.

Anonymkode: 8ea1b...566

jepp. Husker jeg måtte krangle meg til retten for å slippe å være en jævla hønsehjerne. Men det er vel sånn mange folk er innerst inne, livredde. Veldig belastende, for barn og omgivelser. Sikkert derfor barselshjelpen er såpass dårlig, man blir irritert på slike folk. 

Anonymkode: eaa75...7be

[AnonymBruker]

Fullstendig enig.  Men det verste, for meg å vitne, er hvor enorm hønsehjerne de får etter fødsel. I graviditeten klarer de å lese seg opp på forskning som sier at paracett, som er fullstendig greit å ta i svangerskapet, kan gi sykdommer i hist og pist, men når barnet er født er ikke forskning som viser hvorfor vippestol ikke er anbefalt godt nok, bilstoler setter de seg så vidt inn i ut over anbefalingen de fikk av svigerinne eller den 21 år gamle, barnløse butikkarbeideren på Barnas Hus, de bærer babyen hengende i Baby Bjørn og Ergobaby sele, gjerne forovervendt lenge før de er stødig nok i nakken til det. At babyglass med mat ikke er anbefalt vet de, men de bruker BabyBrezza til tross for alt vi vet i dag -  produsenten sier jo at det er trygt.

 

De aner ikke hvor trygt fosteret egentlig har det i magen, selv hvis man både røyker og spiser brie. Det er når babyen er ute det blir skummelt og man mister kontrollen over hva som kan skje. Men pytt sann, så lenge man er overhysterisk i noen par mnd i livet så har man gjort opp for resten.

Anonymkode: 58228...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fullstendig enig.  Men det verste, for meg å vitne, er hvor enorm hønsehjerne de får etter fødsel. I graviditeten klarer de å lese seg opp på forskning som sier at paracett, som er fullstendig greit å ta i svangerskapet, kan gi sykdommer i hist og pist, men når barnet er født er ikke forskning som viser hvorfor vippestol ikke er anbefalt godt nok, bilstoler setter de seg så vidt inn i ut over anbefalingen de fikk av svigerinne eller den 21 år gamle, barnløse butikkarbeideren på Barnas Hus, de bærer babyen hengende i Baby Bjørn og Ergobaby sele, gjerne forovervendt lenge før de er stødig nok i nakken til det. At babyglass med mat ikke er anbefalt vet de, men de bruker BabyBrezza til tross for alt vi vet i dag -  produsenten sier jo at det er trygt.

 

De aner ikke hvor trygt fosteret egentlig har det i magen, selv hvis man både røyker og spiser brie. Det er når babyen er ute det blir skummelt og man mister kontrollen over hva som kan skje. Men pytt sann, så lenge man er overhysterisk i noen par mnd i livet så har man gjort opp for resten.

Anonymkode: 58228...8cf

Amen 🙏

Anonymkode: 4d70b...875

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

(...)

Synes bare det er rart at så mange kvinner velger å aktivt bekymre seg for noe man absolutt ikke kan gjøre noe med, spesielt kvinner som ikke har opplevd store blødninger, SA eller MA. Virker nesten så man hauser hverandre opp til å bli enda mer bekymra istedet ved å svare "Skjønner SÅ GODT du er bekymra!!!"   

Vær så snill å hjelp meg med å forstå hva godt alle disse bekymringene skal føre til annet enn at de 9 mnd man går gravid er fyllt med angst og konstant stress i kroppen, noe som ikke er bra for fosteret i det hele tatt. Faktisk blir det værre for fosteret om man hele tiden går rundt og er bekymra. 

Vet kvinnfolk virkelig så lite om svangerskap at de tror at en halv paracet eller litt anstrengelse på trening kan ta livet av barnet i magen? Det er jo i såfall ganske trist, om kunnskapen er så lav.

Anonymkode: 8ea1b...566

Kan bare svare for meg selv men jeg velger 100% ikke selv å være bekymret. Nå har jeg en angstdiagnose da så det påvirker nok veldig siden jeg fokuserte mye av angsten min på kun svangerskapet. Og jeg jobbet masse med å ikke bekymre meg, tro meg.. for ja det er ikke noe godt det fører med seg. (Annet enn at jeg tenker de som overhode ikke bekymrer seg for noe ikke er noe bra heller, som spiser hva de vil og tenker at pytt sann jeg fikk ikke astma fordi mamma røyket osv, man ser jo de også. Jeg tror litt "normal" bekymring er bra både i svangerskapet og som forelder da det kan føre til at man tar bedre valg for barnet sitt og har en viss fornuftig risikovurdering istedet for å bare tro at absolutt alt er helt trygt og ingenting kan skje dem)

Jeg var veldig uvitende inn i graviditeten ja men jeg vil si jeg generelt er en smart og belest person som kan ta til meg info så jeg leste meg jo opp på masse men det dukket jo stadig opp ting jeg lurte på likevel. Og angst kan være veldig irrasjonell, jeg var på ultralyd og de kunne si at nå er det 99% sjanse for at det går bra videre (altså at man ikke får SA) og jeg kunne likevel være bekymret for SA 3 dager senere, helt uten grunn, bare irrasjonell frykt som man faktisk ikke kan styre helt selv. 

Anonymkode: 8d08f...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jepp.

 

jeg måtte krangle meg til retten for å slippe å være en jævla hønsehjerne. Men det er vel sånn mange folk er innerst inne, livredde. Veldig belastende, for barn og omgivelser. Sikkert derfor barselshjelpen er såpass dårlig, man blir irritert på slike folk. 

Anonymkode: eaa75...7be

Hva prøver du å si?

Anonymkode: e6bf8...ef4

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt. Er de bekymret på ekte? Eller skriver de bare for å si de har gjort en ørliten feil, og kringkaster det rundt seg for ikke å bli "tatt" på det av andre? Eller egentlig snik-skryter over at de har vært flink å trene? 

Anonymkode: 468a7...dcb

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det bare jeg som synes det er merkelig at med en gang (de fleste) kvinner blir gravide, så begynner dette bekymra-kjøret hvor det nesten er konkurranse i å være mest bekymra? Virker nesten som at om man ikke er halvt ihjel bekymra halve svangerskapet så bryr man seg ikke om barnet sitt.

Ser daglig snapper / poster på termingruppa lignende:

"Ånei, var ikke kvalm i to timer, er så bekymra for at barnet ikke lever mer"

"Spiste en litt rosa biff for 3 uker siden, hva skjer nå? Blir det SA??"

"Anstrengte meg på trening, er dette farlig? Kan fosteret dø? Er såå bekymra nå!!!"

"Hva skjer nå, jeg spiste en halv paracet, hjelp!!"

"Måtte bære en bøtte med vann, er det helt krise?"

Synes bare det er rart at så mange kvinner velger å aktivt bekymre seg for noe man absolutt ikke kan gjøre noe med, spesielt kvinner som ikke har opplevd store blødninger, SA eller MA. Virker nesten så man hauser hverandre opp til å bli enda mer bekymra istedet ved å svare "Skjønner SÅ GODT du er bekymra!!!"   

Vær så snill å hjelp meg med å forstå hva godt alle disse bekymringene skal føre til annet enn at de 9 mnd man går gravid er fyllt med angst og konstant stress i kroppen, noe som ikke er bra for fosteret i det hele tatt. Faktisk blir det værre for fosteret om man hele tiden går rundt og er bekymra. 

Vet kvinnfolk virkelig så lite om svangerskap at de tror at en halv paracet eller litt anstrengelse på trening kan ta livet av barnet i magen? Det er jo i såfall ganske trist, om kunnskapen er så lav.

Anonymkode: 8ea1b...566

Helt bortkastet å være så bekymret . Leve som normalt bare . Fosteret merker om mor er stressa og bekymra . Å vips kommer det ut et stressa og bekymra barn . Kvinner har født i tusener av år. Det er ingen sykdom . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg lurer litt. Er de bekymret på ekte? Eller skriver de bare for å si de har gjort en ørliten feil, og kringkaster det rundt seg for ikke å bli "tatt" på det av andre? Eller egentlig snik-skryter over at de har vært flink å trene? 

Anonymkode: 468a7...dcb

Det sier du noe - jeg får ofte inntrykk av at det er et snev av snikskryt, eller bare ønske om oppmerksomhet. Det er de merkeligste tingene som stilles spørsmål ved.

Anonymkode: 58228...8cf

[AnonymBruker]

Wow. For et empatisk menneske du er.

Anonymkode: 5f890...a00

[AnonymBruker]

Nå er graviditet og fødsel det mest risikable de fleste norske gjør da. Og det er gjerne problemet. 

Anonymkode: ad727...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå er graviditet og fødsel det mest risikable de fleste norske gjør da. Og det er gjerne problemet. 

Anonymkode: ad727...dad

Haha, nei, det er det absolutt ikke.

Anonymkode: 4d70b...875

[AnonymBruker]

Jøss. Her var det mye snålt 😅

Anonymkode: b66d4...0b4

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst i alle år, og forstår veldig godt hva du mener. Det virker som at en del faktisk gjør sport ut av å bekymre seg, for det beviser liksom hvor engasjert man er og hvor god mamma man er. Det er utrolig slitsomt fordi at jeg jobber hele tiden med meg selv for å dempe angsten, også opplever jeg at enkelte trigger den bare for å få oppmerksomhet. Ja, man merker forskjell.

Anonymkode: 9fecb...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 17.08):

Jeg har slitt med angst i alle år, og forstår veldig godt hva du mener. Det virker som at en del faktisk gjør sport ut av å bekymre seg, for det beviser liksom hvor engasjert man er og hvor god mamma man er. Det er utrolig slitsomt fordi at jeg jobber hele tiden med meg selv for å dempe angsten, også opplever jeg at enkelte trigger den bare for å få oppmerksomhet. Ja, man merker forskjell.

Anonymkode: 9fecb...6e6

Har du angst er vel forum det siste stedet du bør være på. Det kan jo gi de mest hardføre angst og andre diagnoser. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 5c41a...788

[AnonymBruker]

Jeg har litt helsefagarbeider, og det tror jeg mange har i dag pga all infoen vi fores med om sykdom og elendighet gjennom google/nettet/ nettaviser. Jeg var veldig engstelig i graviditeten, det var belastende for min samboer. Det var totalt irrasjonelt på en måte, men etter 8 måneder som gravid og med bekymring skulle jeg på en ekstra sjekk på sykehuset for å se at morkaken var i orden. Legen sjekket like godt barnet også, og  så da plutselig en komplikasjon på fosteret. Gikk bra, de opererte det, men etter at alt hadde gått bra i 8 måneder, så fikk jeg plutselig kontrabeskjed. Det er jo drit skummelt å være gravid. Mye kan skje, fosteret kan ha små avvik og man er redd.

Kan du ikke heller støtte dine medsøstre og si at dette faktisk er tøft? Det er all grunn til bekymring og løfte opp det at kvinner faktisk gidder og orker å føre menneskeheten videre? Til stor pris for mange. Jeg var på intensiven etter at barnet kom, ungen min var full av ledninger og lå med respirator i flere dager. Har fått post traumatisk stress. Ungen er helt frisk i dag. Men jeg blir nok aldri helt frisk etter den opplevelsen og tør ikke få flere barn. Det kostet! 

Anonymkode: 9a52a...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har litt helsefagarbeider, og det tror jeg mange har i dag pga all infoen vi fores med om sykdom og elendighet gjennom google/nettet/ nettaviser. Jeg var veldig engstelig i graviditeten, det var belastende for min samboer. Det var totalt irrasjonelt på en måte, men etter 8 måneder som gravid og med bekymring skulle jeg på en ekstra sjekk på sykehuset for å se at morkaken var i orden. Legen sjekket like godt barnet også, og  så da plutselig en komplikasjon på fosteret. Gikk bra, de opererte det, men etter at alt hadde gått bra i 8 måneder, så fikk jeg plutselig kontrabeskjed. Det er jo drit skummelt å være gravid. Mye kan skje, fosteret kan ha små avvik og man er redd.

Kan du ikke heller støtte dine medsøstre og si at dette faktisk er tøft? Det er all grunn til bekymring og løfte opp det at kvinner faktisk gidder og orker å føre menneskeheten videre? Til stor pris for mange. Jeg var på intensiven etter at barnet kom, ungen min var full av ledninger og lå med respirator i flere dager. Har fått post traumatisk stress. Ungen er helt frisk i dag. Men jeg blir nok aldri helt frisk etter den opplevelsen og tør ikke få flere barn. Det kostet! 

Anonymkode: 9a52a...00b

Skulle stå jeg har litt helseangst i starten der. 

Anonymkode: 9a52a...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 16.16):

Nå er graviditet og fødsel det mest risikable de fleste norske gjør da. Og det er gjerne problemet. 

Anonymkode: ad727...dad

😂😂

Anonymkode: a53cc...70a