Tunge tanker...

[Lassie]

Sitter her og plages av drittanker igjen.. Må bare få ut litt..

Fikk på søndag vite at en person som står meg svært nær, er gravid igjen. Hun og mannen har prøvd i to måneder og har nå lykkes... De har en sønn fra før.

Jeg gleder meg som alltid på deres vegne, men føler det så smertelig urettferdig. Vi har nå prøvd i over ett år uten å lykkes, og vi har snakket om utredning. Lassiemannen er veldig redd for at noe skal være galt hos han, men det kan jo like godt være noe hos meg...

Føler det så urettferdig, hvorfor lykkes ikke vi men "alle" andre? Hvorfor får ikke vi til?

Mitt største ønske er å kunne få mine egne barn - om det blir kun ett eller om det blir flere er ikke så nøye, jeg skal prise meg lykkelig bare jeg får ett sunt og friskt barn.. Men det ser jo ikke ut til at det har tenkt å skje med det første.

Så utrolig mange sier at man ikke skal fokusere på det for da skjer det ikke. Hvis man ikke fokuserer så skjer det av seg selv. Men det er pisspreik for vår del iallfall. De siste månedene har vi ikke vært så opphengt i det pga bryllupsplanleggingen, vi har kun stusset da min mens har vært forsinket hver eneste gang. (Sist en syklus på 43 dager!!) Ellers har vi ikke snakket masse om barn og jeg har ikke tenkt mye på det heller. Før nå som vi altså fikk vite om denne personen som skal ha barn. Med termin i slutten av juni... (Kun ca. 5 uker på vei nå) Når jeg hører om folk som står meg nær som er gravide så får jeg en reaksjon. Jeg er så drittlei av å få denne reaksjonen hver gang, å bli så trist og føle det så urettferdig...

Folk blir gravide i hytt og pine, og folk blir gravide etter å ha prøvd i bare noen få måneder - hvorfor skal det være så jævlig vanskelig for oss da??

Vet ikke riktig hva jeg vil med innlegget, trengte bare å få ut litt nattlig frustrasjon..

Er det forresten noen som nylig har vært til utredning her som kunne tenkt seg og sende meg en PM? Vi kommer nok sannsnyligvis til å gå til det steget og få utredning på nyåret, men jeg er utrolig redd for det også.. .For resultatet...

[Pasha]

(når det gjelder utredning har jeg ingen ting å komme med.. har jo ikke begynt å prøve enda en gang så¨..)

Har du prøvdt el-tester)

så får dere ha masse når den lyser rødt.. (eller 2 streker... )

[Gjest Miss.Chanel]

*svinge med tryllestaven*

LYKKE TIL.

[tuva77]

Sendt deg en pm

Endret 26. oktober 2005 av tuva77

[Cinzia]

Hei. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og føler veldig med deg . Selvfølgelig blir man glad på andres vegne....vil jo ikke at andre skal måtte gå gjennom det samme som oss, men allikevel: Jeg kjenner iallefall et aldri så lite stikk av misunnelse når jeg hører om andre som blir gravide omtrent før de har begynt prøvingen! Vi har forsåvidt vært gjennom en del utredning for ikke så lenge siden, og har vært gjennom to IVF, men jeg har ikke tatt lap, hcg-røntgen etc. Men du må bare sende meg en pm hvis du har noen spm., så skal jeg iallefall svare så godt jeg kan!

[Gjest Gjest]

Off da Kjenner meg igjen i det du skriver! Vurderer også utredning - har kommet frem til at det er bedre å vite enn å gå å bli skuffa en gang pr måned! Og om vi ikke kan få barn selv vil vi gjerne adoptere og da er det greit å komme i gang med det for det tar jo tid også....

Dere må jo finne ut hva som er best for dere, men vi har som sagt bestemt oss for å få testet og sjekket så fort som mulig for å så gå videre derfra.

[Gjest Mrs. Potter]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Vi har også prøvd i over 1 år nå,og tankene om utredning begynner å komme.

Den reaksjonen jeg får når jeg får høre om bekjente som er gravide er ikke god. Vil ikke føle det sånn,vil være glad på deres vegne,men klarer bare ikke. Eller...jeg er selvfølgelig glad for dem,men ikke så mye som jeg ønsker å være. Tanken om at det skulle vært meg er der alltid.

Lykke til!