Jeg orker ikke mer av dette samlivet :(

[AnonymBruker]

Etter et år med modningstid for samboeren sa han i høst ja til å begynne å prøve å få barn.. han var motvillig i begynnelsen. Plutselig var han veldig ivrig, fortalte både venner og kollegaer at nå prøvde vi! Han forholdt seg til eggløsning og hang med på notene. 

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

Så mistet jeg i uke 6. Da ble han lei seg. Å han sa han ville prøve igjen. Dette begynner å bli noen mnd siden, men han går helt i lås når jeg nevner prøving. «Ikke nå, neste syklus» utsettelse etter utsettelse. «Vi må ha det bedre i hverdagen først» for å så prioritere jobb, prioritere fylla og byen til kl 4 på natten så han må sove bort hele helgen i stedet for å da prioritere dette forholdet. 
 

Kjenner jeg har lyst å gå å vekke han ut av fyllesyken nå å EKSPLODERE!!! Jeg mister alt av følelser av denne oppførselen. Er jeg helt drittkjerring her?  Han viser jo ikke akkurat at han vil ha en fremtid med MEG. Vurderer å pakke kofferten, vekke han med en stram beskjed for å så dra.
Vi har bikket 30 år.

Anonymkode: 2e812...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter et år med modningstid for samboeren sa han i høst ja til å begynne å prøve å få barn.. han var motvillig i begynnelsen. Plutselig var han veldig ivrig, fortalte både venner og kollegaer at nå prøvde vi! Han forholdt seg til eggløsning og hang med på notene. 

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

Så mistet jeg i uke 6. Da ble han lei seg. Å han sa han ville prøve igjen. Dette begynner å bli noen mnd siden, men han går helt i lås når jeg nevner prøving. «Ikke nå, neste syklus» utsettelse etter utsettelse. «Vi må ha det bedre i hverdagen først» for å så prioritere jobb, prioritere fylla og byen til kl 4 på natten så han må sove bort hele helgen i stedet for å da prioritere dette forholdet. 
 

Kjenner jeg har lyst å gå å vekke han ut av fyllesyken nå å EKSPLODERE!!! Jeg mister alt av følelser av denne oppførselen. Er jeg helt drittkjerring her?  Han viser jo ikke akkurat at han vil ha en fremtid med MEG. Vurderer å pakke kofferten, vekke han med en stram beskjed for å så dra.
Vi har bikket 30 år.

Anonymkode: 2e812...db0

Han her hadde jeg IKKE ønsket barn med!

Å få en baby er en VELDIG hard påkjenning på forholdet, og med en mann som prioriterer fylla foran deg FØR baby kommer, vil nok også prioritere det etter. Å sitte alene med baby når en heller ønsker å være to er grusomt. 

Hilsen firebarnsmor som har gått fra den første barnefaren grunnet det samme 

Anonymkode: 1ee53...b56

[AnonymBruker]

Han høres jo helt fullstendig ubrukelig ut! IKKE prøv å lag flere barn med han, kvitt deg med guttungen.

Anonymkode: f5ecf...8a1

[AnonymBruker]

Eneste du bør prøve på, er å bo alene. Enten kaste han ut eller finne deg en egen bolig.

Anonymkode: efcfe...c4d

[Gjest Elder Millennial]

Denne mannen er ikke klar for å få barn, selv om han sier det så viser han deg at han absolutt ikke er det.

[bettsa]

Får du barn med denne mannen blir du på et tidspunkt alenemor. 

[GammelKaktus]

Er jo bare å dumpe fyren han er jo ikke helt i vater.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

 

Anonymkode: 2e812...db0

Og dere er fortsatt sammen????

Anonymkode: 9403c...6e3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

Anonymkode: 2e812...db0

Skjønner ingen mann eller kvinne som blir værende i et forhold hvor den andre beskylder dem for en alvorlig kriminell handling hvor de er uskyldig.

 Altså; seriøst?? 

[AnonymBruker]

takk for støtten og at dere «vekker meg». Har ikke så mange venninner å kontakte. De fleste er jo opptatt med babyer/gravide. Har tatt meg en dusj nå. Skal fikse meg litt så pakke kjapt. Blir nok hotell. Jeg har god råd/inntekt så kan fint bo der noen netter. 
Akkurat nå føler jeg meg skikkelig fri, kick av tanken på å dra. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse det. Visst jeg vekker han for å snakke først kommer det til å bli mye styr. Mest lyst å sende en sms når jeg har dratt men det er jo og på et lavt nivå…

TS

Anonymkode: 2e812...db0

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare stikke på hotell uten å si noe? Eier dere leilighet sammen? 

Anonymkode: ce891...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan du ikke bare stikke på hotell uten å si noe? Eier dere leilighet sammen? 

Anonymkode: ce891...a6f

Ja eier sammen.

Anonymkode: 2e812...db0

[AnonymBruker]

Hadde han vært 20, så kunne man tenkt at han ville vokst det av seg (hvis vi ser bort fra det voldtektsgreiene som er helt uakseptabelt, unormalt og villt!!). Men i den alderen, så tenker jeg at det er personligheten hans som er "forstyrret" (for å si det på en litt "fin" måte). Her tenker jeg at naturen ordnet opp på en trist men riktig måte slik at du ikke stiftet familie med denne emosjonelt ustabile mannen. Jeg tenker at du bør la han være i fred med sine ville voldtektsfantasier og så kan han rase fra seg på byn så mange år han bare vil. Men du må tenke på deg selv og etterhvert finne deg en normal mann. Han her er IKKE normal. Isåfall har han ruset seg på noe eller vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Jeg antar at du ikke har voldtatt han :-P

Anonymkode: 0d152...2c2

[AnonymBruker]

Om jeg var deg ville jeg skrevet et brev om hvordan du føler det, og sagt at du tar inn på hotell et par netter for å få tid til deg selv. Ville skrevet i brevet at dette er siste sjanse for han til å våkne opp, og dersom det ikke blir endring fra hans side så kommer du ikke tilbake. Så rett og slett bare sett an reaksjonen hans og tatt det derifra. Ville tatt telefonen hvis han prøver å ringe deg, men lagt mye av veien videre i hans hender. 

Anonymkode: 26bb3...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde han vært 20, så kunne man tenkt at han ville vokst det av seg (hvis vi ser bort fra det voldtektsgreiene som er helt uakseptabelt, unormalt og villt!!). Men i den alderen, så tenker jeg at det er personligheten hans som er "forstyrret" (for å si det på en litt "fin" måte). Her tenker jeg at naturen ordnet opp på en trist men riktig måte slik at du ikke stiftet familie med denne emosjonelt ustabile mannen. Jeg tenker at du bør la han være i fred med sine ville voldtektsfantasier og så kan han rase fra seg på byn så mange år han bare vil. Men du må tenke på deg selv og etterhvert finne deg en normal mann. Han her er IKKE normal. Isåfall har han ruset seg på noe eller vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Jeg antar at du ikke har voldtatt han 😛

Anonymkode: 0d152...2c2

Jeg tenkte faktisk det samme når jeg var gravid, at visst jeg mister nå er det et signal fra oven om å dra! 
Jeg må nesten si noe før jeg drar. Visst ikke kommer han til å kontakte alt vi har av nettverk og det blir så styr! Men blir styr visst jeg sier noe og.. 
Haha nei dette var frivillig samleie av en mann som ville gjøre dama si gravid

Anonymkode: 2e812...db0

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter et år med modningstid for samboeren sa han i høst ja til å begynne å prøve å få barn.. han var motvillig i begynnelsen. Plutselig var han veldig ivrig, fortalte både venner og kollegaer at nå prøvde vi! Han forholdt seg til eggløsning og hang med på notene. 

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

Så mistet jeg i uke 6. Da ble han lei seg. Å han sa han ville prøve igjen. Dette begynner å bli noen mnd siden, men han går helt i lås når jeg nevner prøving. «Ikke nå, neste syklus» utsettelse etter utsettelse. «Vi må ha det bedre i hverdagen først» for å så prioritere jobb, prioritere fylla og byen til kl 4 på natten så han må sove bort hele helgen i stedet for å da prioritere dette forholdet. 
 

Kjenner jeg har lyst å gå å vekke han ut av fyllesyken nå å EKSPLODERE!!! Jeg mister alt av følelser av denne oppførselen. Er jeg helt drittkjerring her?  Han viser jo ikke akkurat at han vil ha en fremtid med MEG. Vurderer å pakke kofferten, vekke han med en stram beskjed for å så dra.
Vi har bikket 30 år.

Anonymkode: 2e812...db0

Dette forholdet skal du ikke bare gå ifra , men LØPE. Han viser klart hvem han er , ta det til deg. 

[HederaHelix]

Legg igjen et brev, dra på hotell, bruk tiden der, og legg en slagplan. Og så gjør du det slutt. Det er GALSKAP å få barn med en sånn mann. 

[AnonymBruker]

Først og fremst klem til deg etter at du mistet, det er tungt å stå i ❤

Samtidig er det kanskje greit at du fikk se en lite sympatisk side av han før dere kom så langt til at dere faktisk har et barn sammen, for denne oppførselen skal du ikke finne deg i.

Anonymkode: a8cad...bd7

[AnonymBruker]

Brev skrevet, leilighet forlatt. 

Anonymkode: 2e812...db0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Etter et år med modningstid for samboeren sa han i høst ja til å begynne å prøve å få barn.. han var motvillig i begynnelsen. Plutselig var han veldig ivrig, fortalte både venner og kollegaer at nå prøvde vi! Han forholdt seg til eggløsning og hang med på notene. 

Jeg ble gravid og han fikk sjokk.. Beskyldte meg for at jeg hadde lurt han, voldtatt han, han leste om abort (men skjønte at dette ikke gikk å at vi måtte ta ansvar). Han fikk panikk. Han beklager seg for noe av det stygge han sa til meg, men likevel. 

Så mistet jeg i uke 6. Da ble han lei seg. Å han sa han ville prøve igjen. Dette begynner å bli noen mnd siden, men han går helt i lås når jeg nevner prøving. «Ikke nå, neste syklus» utsettelse etter utsettelse. «Vi må ha det bedre i hverdagen først» for å så prioritere jobb, prioritere fylla og byen til kl 4 på natten så han må sove bort hele helgen i stedet for å da prioritere dette forholdet. 
 

Kjenner jeg har lyst å gå å vekke han ut av fyllesyken nå å EKSPLODERE!!! Jeg mister alt av følelser av denne oppførselen. Er jeg helt drittkjerring her?  Han viser jo ikke akkurat at han vil ha en fremtid med MEG. Vurderer å pakke kofferten, vekke han med en stram beskjed for å så dra.
Vi har bikket 30 år.

Anonymkode: 2e812...db0

Slutt å mas på han… Såpass mye mas er giftig for forholdet. Skjønner han godt

Anonymkode: da7fe...bff