Bør vi spare mer til barnet vårt?

[AnonymBruker]

Vi er et par i slutten av 20 årene, vi har gode lønninger og økonomien i orden. Vi velger per i dag å bare spare barnetrygden hver måned til sønnen vår som er snart 2 år. I samme konto setter vi også inn dåps - og bursdagspenger barnet har fått av besteforeldre og familie. Barnet har nå 50 000kr på sin konto. Vi kunne ha spart mye mer til barnet vårt, f.eks satt inn en 1000 kr hver i måneden. Men til nå har vi ikke gjort det. Tok det opp med mannen min og han mener at det er unødvendig å spare så mye, og at alle våre sparepenger vil komme han til gode etterhvert. 
 

Hva tenker dere? Bør vi spare mer eller er det greit slik det er nå? 

Anonymkode: ea6c2...697

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din. Hvis dere har god råd når sønnen blir voksen vil dere kunne hjelpe da. Og han får ikke et stort beløp når han er 18, det er mange på den alderen som bare ville sløst det bort.

Anonymkode: 7baa4...a91

[AnonymBruker]

Og legg til at han ikke får stipend fra lånekassen hvis han har for høy formue.

Anonymkode: 7baa4...a91

[AnonymBruker]

Lær heller barna om sparing og økonomi. Oppdra dem til å bli ansvarlige og selvstendige. Ja, det er mer jobb enn å bare putte penger på en konto, men barnet vinner på det. 

Anonymkode: 9936b...a51

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din, og det er jo enda bedre for familien om dere har lite lån og god buffer, enn om ungen har en million på bok. Kan og være greit å tenke på om dere får flere barn, og ønsker at de skal ha en noenlunde lik sum når de får pengene. 

Anonymkode: 80816...356

[AnonymBruker]

Tenker at det er greit å spare litt til barna sine. Trenger ikke være mye men alt er bedre enn ingenting. 

Jeg hadde ikke en slik konto fra mine foreldre men klarer meg bra og har kanskje mer peiling på økonomi i forhold til mange som får hjelp hele veien, men personlig vil jeg gjerne spare litt for mine egne barn. Jeg tenker det er greit så lenge man ikke vifter rundt med denne kontoen og minner på barna at de har disse pengene liggende hele tiden. Kjenner mange som ofte kunne snakke om "den store sparekonoten mamma, pappa og besteforeldre har spart opp for meg". Slik vil jeg ikke det skal bli, men jeg syns heller ikke det skader å spare litt. Sånn sett vil jeg helst det skulle blitt en fin overraskelse i voksen alder. 

Samboeren min sin mor har spart til han i fond. Det er penger han fortsatt ikke har tilgang påog heller ikke fikk vite om før han ble voksen. Han vil få dem når det trengs (huskjøp eller lignende). 

Dette er penger hun uansett ikke hadde savnet. Ikke mer enn kanskje 300 kr i måneden. Har du økonomien kan du spare mer hvis du vil eller mindre. 

Jeg tenker du vet best hva du vil. Hvilken måte du gjør det på er opp til deg. Kan være en sparekonto eller bare en sum når barnet trenger det. Jeg personlig tenker en konto er greit. Skader aldri å spare litt og ikke alltid like greit for alle og bare punge ut når tiden kommer, men igjen kommer det jo ann på økonomien. Jeg har ikke foreldre som kan punge ut og hjelpe når som helst så i deres tilfelle og mitt når jeg begynner å spare for mitt barn så er 500 kr i måneden mye lettere enn en stor sum plutselig en dag det virkelig trengs. 

Anonymkode: d60e1...99c

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din, det beste for barna er at dere selv får en god økonomi og sparepenger så kan dere hjelpe dem i voksen alder. Gitt at dere er enige om at dere ønsker å hjelpe dem så klart. Egne sparepenger har dere også mer kontroll over og kan spare i fond og slikt. Og så kan dere hjelpe mer spesifikt med fornuftige ting som kjøp av bolig osv istedet for å bare gi en sum penger til en 18åring som kanskje er mest interessert i russetid, reising og tull  Pluss at dere vet aldri hva som skjer, kanskje skjer noe uforutsett og dere trenger sparepengene selv for å klare å ha et verdig liv, da er det dumt at alt av sparepenger er satt av til barna tenker jeg da, da får barna få det dere har evne til å gi. 

Mine foreldre sparte aldri noe til meg og bror (annet enn at de hjalp meg å spare gaver jeg fikk) men innen vi var voksne hadde de god økonomi og vi fikk begge penger av dem jevnlig gjennom studiene og de hjalp begge inn på boligmarkedet med en god del forskudd på arv. Penger de hadde fordi de hadde betalt ned boliglånet sitt, investert i aksjer ++

Anonymkode: 3df94...eb2

[AnonymBruker]

For det første så bør dere ikke spare så mye i barnets navn, da det vil føre til at barnet ikke får stipend dersom summen blir stor nok (ikke en veldig høy sum, Google det for oppdaterte tall) 

For det andre så er det mye mer fornuftig at dere starter sparekonto til barnet i deres navn, og gir barnet pengene som egenkapital til bolig når det blir aktuelt. Sparer dere i barnets navn får barnet tilgang på pengene når han blir 16 (?), og da blir det raskt russebuss og heisatur til Phi-Phi-øyene fremfor boligsparing. 

Anonymkode: d6874...8aa

[AnonymBruker]

Enig med mannen din.

Vi sparer til barnet vårt (ikke i hennes navn) og vil gi det når hun skal kjøpe bolig. Vi har prioritert sparing og betaling av lån slik at vi kan hjelpe henne ellers. Mannen min fikk arven etter sin far da han var 18 og det forsvant i løpet av noen år... 

Anonymkode: 9820c...bf9

[AnonymBruker]

Er dette tull?

Anonymkode: ef862...feb

[AnonymBruker]

Barnet er 2 år, har 50 000 på kontoen og dere spør om dere sparer for lite? Ærlig talt

Anonymkode: ef862...feb

[AnonymBruker]

Ikke ha egen konto til barnet, utover dåpspenger og andre pengegaver. Det avkorter stipend og kan gi andre utfordringer. Og ikke minst har du plutselig en umoden 18-åring som selv får tilgang til pengene, som da gjerne går til noe helt annet enn bolig. 

Mine foreldre sparte i fond, i eget navn, uten at beløp var øremerket. Da eldste var på vei ut på boligmarkedet så de på hva de hadde, og låste en sum per barn til egenkapital. Når de noen år senere så at de fortsatt hadde rikelig kom det litt ekstra. 

Anonymkode: 8f2d0...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke ha egen konto til barnet, utover dåpspenger og andre pengegaver. Det avkorter stipend og kan gi andre utfordringer. Og ikke minst har du plutselig en umoden 18-åring som selv får tilgang til pengene, som da gjerne går til noe helt annet enn bolig. 

Mine foreldre sparte i fond, i eget navn, uten at beløp var øremerket. Da eldste var på vei ut på boligmarkedet så de på hva de hadde, og låste en sum per barn til egenkapital. Når de noen år senere så at de fortsatt hadde rikelig kom det litt ekstra. 

Anonymkode: 8f2d0...24c

Enig i dette. Spar, men ikke i barnets navn. Når dagen kommer at dere vil gi barnet en sum, så ta en vurdering av hele deres økonomiske situasjon før dere overfører summen til barnet.

Men la barna gjerne ha en egen sparekonto også, hvor de kan følge med og lære seg om sparing. La dem spare til noe de ønsker seg osv. Viktig å lære dem at det går an å ha penger uten å måtte bruke dem umiddelbart...

Vi sparer også barnetrygden, i fond, i mitt navn. Barnet vet ikke om det. Teknisk sett er det jo mine penger som jeg kan bruke til det jeg vil, det er bare oppi hodet mitt at dette fondet tilhører barnet. Barnet er nå 13 år og har 350 000 på "sitt" fond. Noe av dette (slett ikke alt!!) blir nok tatt ut og gitt til barnet i konfirmasjonsgave. 

Anonymkode: ec820...857

[AnonymBruker]

Spar heller i eget navn. Fond el. 

Vi har nå ca 700 000 kr låst i barnas navn som vi ikke kan kontrollere. 

Anonymkode: c3ea9...3e0

[Trolltunge]

Å spare i barnets navn utover gaver fra andre er bare tåpelig. Man vet ingenting om barnet er fornuftig som 18 åring. Sjansen for at barnet IKKE er ansvarlig og fornuftig som 18 åring er omtrent 90/10. 

Jeg er inderlig glad for at jeg ikke har spart i barnas navn utover at de har hatt pengegaver og lommepenger på konto. Flotte og greie barn generelt, men å være 18 år er å være 18 år. Det jeg hadde spart til dem hadde kun ene av dem passet godt på som 18 åring. De to andre hadde derimot hatt det veldig gøy, en stund.

[AnonymBruker]

Kommer ikke til å spare noe annet enn gaver i barnets navn, dette er jo tross alt barnet sine penger. Resten spares av oss som foreldre, å vi kommer heller ikke til å spare til barnet spesifikt, men heller hjelpe til når det er nødvendig senere i livet. Det er viktigere at vi har en god og solid buffer når barnet vokser opp, betale ned på bolig osv. 

Anonymkode: b8dec...a0d

[Gjest O.G.]

 Jeg har et familiemedlem som gjorde kål på 1.2 mill på seks måneder etter 18 årsdagen, tre år senere gjorde søsteren hans akkurat det samme. Hadde foreldrene vært mer forutseende, så hadde ungene vært i nedbetalt hus nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og legg til at han ikke får stipend fra lånekassen hvis han har for høy formue.

Anonymkode: 7baa4...a91

Man sparer jo selvfølgelig ikke i barnas navn.

Anonymkode: c7163...b38

[AnonymBruker]

Man bør legge opp til at barnet har ca. 1-1.5 million i egenkapital, spart av foreldre, når det er ca. 25 år. Disse penger øremerkes bolig. Sånn som boligprisene gallopperer, så kommer dagens barn være helt avhengig av hjelp av foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet.

Anonymkode: c7163...b38

[Gjest WhisperingWind]

Fint å spare på egen konto i ditt eget navn. Vi har fond også. Men ingenting er i hans navn så vi bestemmer hva pengene går til. Vi har øremerket de til lappen og bolig.