Jeg er høygravid og samboer har gjort det slutt

[AnonymBruker]

Jeg er ikke uenig i bruddet, det hadde nok skjedd før eller siden uansett. Han er ikke glad i meg lengre sier han, og vi har flere små problemer som har blitt store med årene. Jeg hadde likevel håpet at vi skulle holde ut til barna ble større. Jeg er høygravid, han var helt enig i å få barn nr to (første er straks 2 år). 
Så selve bruddet går forsåvidt greit, nå er jeg bare nervøs for alt det praktiske. Han skal få huset hvis banken går med på det, men må jo da kjøpe meg ut. Han hadde mye mer egenkapital enn meg når vi kjøpte det, kan det gi betydning for hvor mye han må kjøpe meg ut med? 
Vi har sagt at jeg ikke skal flytte før jeg har kommet meg etter fødsel, så jeg tipper det skjer til sommeren. Imens bor vi sammen. Burde vi begynne å sove på hvert vårt rom? Noen andre som har bodd sammen noen måneder etter det ble slutt? 
Hva er anbefalt med tanke på samvær på de helt små? Han vil ikke være pappa har han sagt flere ganger nå, så de blir boende hos meg uansett. Men han må jo få møte dem og de han. Noen timer hver helg? Annenhver helg? Hvordan har andre gjort samvær med små babyer? 
Jeg har sikkert hundre spørsmål til, men dette er det jeg har tenkt på det siste døgnet hvertfall.

 

Anonymkode: c4978...897

[AnonymBruker]

Han var enig i å få nr 2, men vil ikke være pappa?

Anonymkode: d6830...afc

[AnonymBruker]

Du velger å få to barn i løpet av to år med en mann som ikke ønsker barn? Hvordan tenkte du da du gjorde det valget?

Anonymkode: 9376b...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du velger å få to barn i løpet av to år med en mann som ikke ønsker barn? Hvordan tenkte du da du gjorde det valget?

Anonymkode: 9376b...27d

Å hold kjeft. Det er MANNEN som er en idiot her, ikke ts. 

Anonymkode: 13df0...f78

[Luckie]

Hvorfor få nr 2 når forholdet er dårlig og han i tillegg ikke vil være pappa? «Det var et uhell» er oppbrukt nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er ikke uenig i bruddet, det hadde nok skjedd før eller siden uansett. Han er ikke glad i meg lengre sier han, og vi har flere små problemer som har blitt store med årene. Jeg hadde likevel håpet at vi skulle holde ut til barna ble større. Jeg er høygravid, han var helt enig i å få barn nr to (første er straks 2 år). 
Så selve bruddet går forsåvidt greit, nå er jeg bare nervøs for alt det praktiske. Han skal få huset hvis banken går med på det, men må jo da kjøpe meg ut. Han hadde mye mer egenkapital enn meg når vi kjøpte det, kan det gi betydning for hvor mye han må kjøpe meg ut med? 
Vi har sagt at jeg ikke skal flytte før jeg har kommet meg etter fødsel, så jeg tipper det skjer til sommeren. Imens bor vi sammen. Burde vi begynne å sove på hvert vårt rom? Noen andre som har bodd sammen noen måneder etter det ble slutt? 
Hva er anbefalt med tanke på samvær på de helt små? Han vil ikke være pappa har han sagt flere ganger nå, så de blir boende hos meg uansett. Men han må jo få møte dem og de han. Noen timer hver helg? Annenhver helg? Hvordan har andre gjort samvær med små babyer? 
Jeg har sikkert hundre spørsmål til, men dette er det jeg har tenkt på det siste døgnet hvertfall.

 

Anonymkode: c4978...897

Han ville ha barn men vil ikke likevel nå...da hadde jeg tatt fullt ansvar og så kan han vær så god betale barnebidrag den jævelen. 

Hadde uten tvil sovet på hvert eget rom. 

 

 

Anonymkode: 25111...10b

[AnonymBruker]

Burde vel forutsett at spørsmålene kom. Det er etter vi ble gravide igjen at han har sagt han ikke vil være pappa. Han har alltid jobbet mye og dermed hatt lite å bidra med på eldste også, så å sitte alene med dem ser jeg ikke på som et problem. Ts

Anonymkode: c4978...897

[Enmanelskeråhate]

Eh, ja selvfølgelig vil hans høye andel egenkapital ha noe å si..

[AnonymBruker]

Luckie skrev (3 minutter siden):

Hvorfor få nr 2 når forholdet er dårlig og han i tillegg ikke vil være pappa? «Det var et uhell» er oppbrukt nå. 

Det er jo å forstå at hun vil barnet skal ha søsken. Ikke så rart… Et søsken er den største gaven man kan gi et barn. Så er kanskje 10% sjanse for at forholdet blir dårlig, men 90 % for at det blir til glede. 

Ideelt sett hadde ts blitt skilt, funnet den perfekte mann, blitt gravid med nytt barn og født innen største var fire år, og den nye mannen elsket begge like mye og ble sammen med ts for livet, og eksen var en stabil samværspappe som også tok i mot barnets halvsøsken i blant og alle feira jul sammen osv.

Men ikke så lett å få til det, så da….

Anonymkode: c5a04...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Burde vel forutsett at spørsmålene kom. Det er etter vi ble gravide igjen at han har sagt han ikke vil være pappa. Han har alltid jobbet mye og dermed hatt lite å bidra med på eldste også, så å sitte alene med dem ser jeg ikke på som et problem. Ts

Anonymkode: c4978...897

Ikke et problem for deg kanskje, men for barn er det faktisk et veldig stort problem at faren deres driter i dem og ikke vil ha dem.

Anonymkode: 9376b...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke et problem for deg kanskje, men for barn er det faktisk et veldig stort problem at faren deres driter i dem og ikke vil ha dem.

Anonymkode: 9376b...27d

Det er faktisk litt hva man gjør det til.

Hvis TS hele tiden snakker dritt om deres far, sier stygge ting til dem som at han ikke var glad i dem og sånne ting så er det klart det er skadelig.

Men sier man at pappa hadde så store problemer med seg selv at han ikke klarte å ta vare på barna sine så legger man skylda der den hører hjemme: hos far. Barna vil selvfølgelig bli såret også av det, men man sier ikke noe som gir de følelsen av at pappa flyttet fordi de var dem de var.

Så må TS være emosjonell støtte for barna og bygge de opp fra innsiden. Alle foreldre må det. Dessverre er det mange som ikke har en aktiv rolle her, så barna vokser opp som persilleblader som tror at ingen elsker dem.

Det er synd at dette skjedde TS, men veldig mange får barn via donor og disse barna vet ikke engang hvor de kommer fra. Det går bra med de også dersom alle behovene deres blir møtt.

Hvis far tjene så mye bedre enn deg synes jeg han skal gi deg 50/50 når dere gjør opp huset slik at du har råd til å kjøpe et litt større sted. Det er jo tross alt du som skal ta vare på to barn!!!

Mannfolk! 🤬🤬🤬

Anonymkode: de043...10e

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Du velger å få to barn i løpet av to år med en mann som ikke ønsker barn? Hvordan tenkte du da du gjorde det valget?

Anonymkode: 9376b...27d

Drit i å avspore totalt i andre innlegg i tråden. 

Anonymkode: a4ecc...af9

[AnonymBruker]

Han vil ikke være pappa? Han er jo det allerede 🤬

Anonymkode: a57cb...e8b

[BethB]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke et problem for deg kanskje, men for barn er det faktisk et veldig stort problem at faren deres driter i dem og ikke vil ha dem.

Anonymkode: 9376b...27d

Kutt ut! TS ber om råd, å det har du tydeligvis ikke å gi så da kan du heller holde kjeft.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du velger å få to barn i løpet av to år med en mann som ikke ønsker barn? Hvordan tenkte du da du gjorde det valget?

Anonymkode: 9376b...27d

Du hadde sånt behov for å hovere at du overså hva ts skriver?

« han var helt enig i å få barn nr to»

Anonymkode: 6cdb9...657

[TLR]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er ikke uenig i bruddet, det hadde nok skjedd før eller siden uansett. Han er ikke glad i meg lengre sier han, og vi har flere små problemer som har blitt store med årene. Jeg hadde likevel håpet at vi skulle holde ut til barna ble større. Jeg er høygravid, han var helt enig i å få barn nr to (første er straks 2 år). 
Så selve bruddet går forsåvidt greit, nå er jeg bare nervøs for alt det praktiske. Han skal få huset hvis banken går med på det, men må jo da kjøpe meg ut. Han hadde mye mer egenkapital enn meg når vi kjøpte det, kan det gi betydning for hvor mye han må kjøpe meg ut med? 
Vi har sagt at jeg ikke skal flytte før jeg har kommet meg etter fødsel, så jeg tipper det skjer til sommeren. Imens bor vi sammen. Burde vi begynne å sove på hvert vårt rom? Noen andre som har bodd sammen noen måneder etter det ble slutt? 
Hva er anbefalt med tanke på samvær på de helt små? Han vil ikke være pappa har han sagt flere ganger nå, så de blir boende hos meg uansett. Men han må jo få møte dem og de han. Noen timer hver helg? Annenhver helg? Hvordan har andre gjort samvær med små babyer? 
Jeg har sikkert hundre spørsmål til, men dette er det jeg har tenkt på det siste døgnet hvertfall.

 

Anonymkode: c4978...897

Folk kan si hva de vil! Men i mine øyne så er han en drittsekk og en idiot. Tenk å gjøre det på denne måten når du er høygravid og i en sårbar situasjon. Sørg for å få barnebidrag. 

[AnonymBruker]

Ts, fyren er en gjøk. Flytt så fort du får det til, det er ofte enklere å være alenemamma til to, framfor "coparenting" med en gjøk som ikke vil være far lengre. 

Anonymkode: 64f1f...e3c

[TLR]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han vil ikke være pappa? Han er jo det allerede 🤬

Anonymkode: a57cb...e8b

Mannen er en drittsekk og en idiot 

[AnonymBruker]

Du må gjøre som du vil men hadde aldri giddet eller villet sove I samme seng mer. Barnet på 2 år ka  ha  jo ha annenhver helg og en ettermiddag i uka .. den lille må han vel bare besøke.  Om han ikke er interessert i å være pappa er det vel ikke vits. Stakkars deg., håpet det går bra etterhvert. Han burde ihvertfall støtte deg og hjelpe så godt han kan når han har valgt å gjøre det slutt. Tøft med 2 små barn alene

Anonymkode: de50b...450

[AnonymBruker]

Ts, har du noen andre du kan ha med på sykehuset under fødselen? Hadde min mann gjort det der hadde han vært den siste jeg ville valgt som støtteperson under fødsel.

Anonymkode: 32467...1c6