Er jeg ikke en del av gjengen lenger?

[AnonymBruker]

Vi er en jentegjeng på 5 stk som har kjent hverandre i 7 år. Jeg anser disse som mine beste venner, og vi har delt "alt" av samtaler og opplevelser. Jeg måtte flytte ut av byen for å ta utdannelse, mens de andre kunne ta utdannelsen der. Etter utdannelsen var det ingen jobber for meg i den byen, så jeg ble værende i studentbyen hvor jeg har jobb. Søker aktivt til ake til gamle byen hvor vennene mine er. Vi bor ca 2 timer unna hverandre, og jeg har bil. 

Når jeg har tid til å reise opp er de som regel opptatt, bortreist eller slitne, så det blir ikke noe av. Jeg har plass til at vi kan være hos meg, og inviterer dem, men det blir aldri noe av. 

For to år siden så jeg plutselig på Facebook at hun ene var gravid. Shit tenkte jeg, så hyggelig for henne. Jeg deltok på babyshower og har vært interessert i å hilse på baby når veninne orket. Hun sa at hun skulle si ifra, så jeg har ikke presset meg på. Det har gått to år, og jeg har ikke møtt ungen mer enn to ganger tilfeldig. 

I går var jeg på besøk i byen og så venninna mi igjen, hun skulle egentlig reise vekk men det ble avlyst så hun møtte meg for en kaffe. Jeg så med en gang at hun var gravid. Hun sa at hun var i uke 11, så det var fremdeles hemmelig. Etterpå gikk hun for å hente ungen i barnehage.

På kvelden i går møtte jeg de andre vennene mine. De visste alle at hun første var gravid, de hadde snakket om det siden de begynte prøvingen. Jeg sa at jeg ikke hadde visst noe før jeg så Facebook innlegget sist og så henne personlig nå. De ble litt rare og sa at det var rart men at jeg ikke bodde i byen lenger. 

Jeg sitter egentlig og angrer på å ha flyttet ut av byen fordi jeg mistet vennene, men trodde at vi skulle klare å beholde vennskapet og være oppdaterte på hverandre. Jeg har uttrykkt at jeg ønsker å komme på besøk, motta besøk eller bare henge sammen en helg. 

For ordens skyld, jeg har familie som jeg overnatter hos når jeg er i byen, så det er ikke snakk om at jeg "flytter inn" til dem når jeg er der. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, jeg er bare litt lei meg.. thanks for coming to my Ted-talk.

Anonymkode: 0b2fa...0d0

[AnonymBruker]

Livet går videre. Barndommsvenner blir mindre viktig des eldre man blir. Finn deg en omgangskrets der du bor.

Anonymkode: 65adc...eaa

[AnonymBruker]

Kan det ha noe med at du har en høyere utdannelse enn de andre ? 
At du utmerket deg på den måten at du satset litt mere på karrieren kan ha virket inn? Hvis en er opptatt med studier mens de andre begynner å jobbe og få familie så er det fokuset på familie som kan være den viktigste faktoren på at dynamikken i gjengen har forandret seg. 
De har fått en litt annen hverdag enn deg ? 

Anonymkode: f931b...a82

[Daria]

Du har bodd - og bor fortsatt - utenbys i flere år, mens de andre fortsatt er del av hverandres hverdager og dagligliv. Uansett hvor villig du er til å reise dit og hvor ofte du gjør det, vil du havne litt på siden av fellesskapet fordi du ikke lenger er like mye til stede. Det er en helt naturlig utvikling når liv forandrer seg. Jeg skjønner at det kan være vemodig, men handler neppe om at de andre bevisst holder deg utenfor - du er bare ikke der på samme måte som de andre.

[chi]

Desverre er det ofte slik at "ute av syne, ute av sinn" Når det gjelder venninner. 

[AnonymBruker]

chi skrev (3 minutter siden):

Desverre er det ofte slik at "ute av syne, ute av sinn" Når det gjelder venninner. 

Det er desverre sant. Jeg har mistet bortimot all kontakt med  minst 4-5  nære venniner løpet av livet  på at de eller jeg flyttet.😢 Nå er det på en måte redusert til gratulerer med dagen på Facebook en gang i året 

Anonymkode: bf7f4...531

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Daria, du er ikke med i hverdagen lenger og er dermed ikke en av de nærmeste for dem, selv om de er nærmest for deg. Du beholder jo fremdeles vennskapet, men det er for mye å håpe på at det er like tett og nært når dere ikke er sammen i hverdagen lenger. Det er mye lettere å oppdatere hverandre eller snakke sammen når man kan stikke innom en halvtime for en kaffekopp, eller gå en kveldstur når ungene er lagt. Jeg har ikke barn, men jeg har for lengst skjønt at det er alt for mye å håpe på at venninner med barn setter av en hel helg til "å henge", så her vil jeg si du har urealistiske forventninger når du tenker de skal komme en helg til deg bare for å være der. 

Anonymkode: 7ad39...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er enig med Daria, du er ikke med i hverdagen lenger og er dermed ikke en av de nærmeste for dem, selv om de er nærmest for deg. Du beholder jo fremdeles vennskapet, men det er for mye å håpe på at det er like tett og nært når dere ikke er sammen i hverdagen lenger. Det er mye lettere å oppdatere hverandre eller snakke sammen når man kan stikke innom en halvtime for en kaffekopp, eller gå en kveldstur når ungene er lagt. Jeg har ikke barn, men jeg har for lengst skjønt at det er alt for mye å håpe på at venninner med barn setter av en hel helg til "å henge", så her vil jeg si du har urealistiske forventninger når du tenker de skal komme en helg til deg bare for å være der. 

Anonymkode: 7ad39...74e

Inviterte dem før hun ene fikk barn også da. Og siden jeg bor i en større by er det litt andre ting å gjøre her, som konsert, stand-up, museum, kule restauranter osv. 

Jeg har forstått at de ikke kan komme "hver helg", men kanskje en gang i året? De reiser mye uansett, så jeg er kanskje litt lei meg for å ikke være inkludert lenger. 

 

Det er nok som dere sier. "Ute av syne ute av sinn". Vi har forsåvidt like høy utdannelse, men min var den eneste jeg måtte flytte ut av byen for å få. Det finnes ingen jobber der for meg akkurat nå, men jeg ser hele tiden etter stillinger å søke på. 

Tenker snart å bli gravid selv, og tenker at det er naturlig å fortelle dem. Men siden jeg ikke har fått vite noe, så er det kanskje teit om jeg forteller dem? Ikke som en "skal ta hevn" greie, men som en vi er kanskje ikke så gode venner som jeg trodde- greie. 

 

Er 29 år forresten, har ikke hatt så mange venner før denne gjengen. Var likksom aldri interessert før jeg plutselig møtte denne gjengen og følte en tilhørighet som nå gjør veldig vondt å ikke ha. 

Anonymkode: 0b2fa...0d0

[vafle]

Høres ut som du har glidd ut ja. Ville ikke prioritert å fortelle om graviditet f. eks, men kanskje det kan være med på å føre dere nærmere igjen? Har dere en snapgruppe? Når tiden er der, vil du nok møte andre ferske mødre nær deg, der kan det være gode venner å finne. 

Du kan enten legge alt på is, vente og se hva som skjer, eller bare fortelle de hva du tenker, og ta det derfra 

[AnonymBruker]

Opprett en felles snap gruppe med alle sammen? Min venninne gjeng er aldri sammen men vi snakker der hver dag om det meste. Selvfølgelig så er det ting jeg ikke vet som ikke kommer opp før vi møtes, og ting de ikke vet som ikke kommer opp før vi møtes, men det er jo helt naturlig. Spesielt når alle har travle liv og er slitne.

Anonymkode: 1b1ab...6c7

[AnonymBruker]

Dette er helt naturlig. Du er ikke del av deres hverdag lengre. Ikke godt å si hvordan det blir når du flytter tilbake. Men fortsett å hold kontakten og gjør ditt for at dere skal holde sammen. Kanskje blir det tilbake til det gamle når du er tilbake og i samme livssituasjon. Det er selvsagt ingen garanti, men ikke la muligheten gå bort ved å være snurt. Fortell om graviditeten, men ikke ha store forventninger til at de blir overengasjerte. Dette kan rette seg når du kommer hjem. Hvis ikke kan det lønne seg å allerede nå ha et lite nettverk av andre potensielle venner å lene seg på. 

Anonymkode: 799ba...c29